Gabriel Finne (1866–1899)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var forfatter. I løpet av sitt korte liv var han svært produktiv, og han rakk å skape debatt med sine brutale skildringer.

Slekt og familie

Han var sønn av overstløytnant Edvard Gabriel Finne (1835–1916) og Vibeke Katrine Bjerkeland (f. 1842). Faren tilhørte slekta Finne (Eiker/Sem). Søstera Augusta Finne (1868–1951) ble billedhogger, og det har også vært flere andre kunstnere i denne slekta.

Den 28. juli 1891 ble han gift med Eline Rustad (f. 1869). Hun var datter av gårdbruker Peder Rustad og Lorentze Flagstad.

Liv

Gabriel Finne vokste opp i Bergen som eldstemann i søskenflokken. I 1886 tok han examen artium ved Bergen katedralskole. Han reiste så til Kristiania, der han begynte å studere medisin. Etter en tid hoppa han av studiene, og begynte å livnære seg som journalist og forfatter.

Forfatterskapet hadde begynt allerede i gymnastida, med fortellinga Tvivleren som ble trykt i Bergensposten i 1885. Debutromanen Filosofen fra 1889 fikk blanda mottakelse blant kritikerne. Han har blitt nevnt i forbindelse med bohemkretsen rundt Hans Jæger, og han har blitt omtalt som en konsekvent naturalist, men begge deler er noe misvisende. I 1890 holdt han et foredrag i Det norske Studentersamfund der han sa han ville realisere naturalismens andre fase, men det kom lite ut av dette i hans senere bøker. Han kom også noe for sent til Kristiania for å virkelig bli en del av bohemmiljøet.

En av bøkene som virkelig vakte oppsikt var oppdragelsesromanen Doktor Wangs børn fra 1890, der han skildrer følgene av en brutal oppdragelse. En dansk anmeldelse i Tilskueren førte til forfatterstrid i Danmark, noe som i sin tur førte til mye oppmerksomhet om boka.

Hans siste verk, I afgrunden fra 1898, antas å ha mye selvbiografisk stoff.

Gabriel Finne slet i sine siste år mye med motløshet og med økonomien. Han døde i 1899 av lungebetennelse.

Litteratur