Gapestokk
Gapestokk (fra dansk gabestok, også kalt halsjern eller å lenkes til pælen) var et strafferedskap hvor den dømte ble ydmyket ved å bli lenket fast på et offentlig sted, oftest ved kirken på landet eller på torget i byene. Slik straff ble gitt for mindre overtredelser.
Gapestokk ble i Danmark-Norge særlig brukt på 1700-tallet som straff for mindre lovovertredelser. Den ble formelt innført i Christian Vs Norske Lov av 1687, særlig som straff for usømmelig tale og oppførsel eller for å tvinge fram betaling av bøter.
Den vanligste typen gapestokk i Norge var en stokk med halsklave. Denne kan være identisk med en kak, et navn som særlig ble brukt når man kombinerte ydmykelsen med pisking, såkalt kakstryking. Man finner også en annen type, med hull til hals og håndledd. Det er dette som er den egentlige gapestokk. Typen forekom i Danmark-Norge særlig i byene. Gapestokken i Fredrikstad er et eksempel på denne typen.
Gapestokken i Moss var den siste gapestokken som var i bruke i Norge, den 11. oktober 1840. Ved lov av 17. mai 1848 ble bruk av gapestokk avskaffet i Norge for godt.
Galleri
Gapestokk på Stiklestad nasjonale kultursenter.Foto: Siri Iversen (2011).
Gapestokk ved Bjelland kirke.Foto: Chris Nyborg (2017).
Ikke en gapestokk, men ei kalveklave med kjetting festa til en pæl. Slik så mange norske gapestokker ut, og man trodde også lenge at dette var en gapestokk.Foto: John Erling Blad
.JPG)