Forside:Gjøvik

Leif Castberg (født 23. april 1876 i Skien, død 3. mai 1950 i Gjøvik) var ordfører i Gjøvik 1908 og 1910-16. Castberg var altså kun 32 år da han første gang ble valgt til ordfører i byen. I likhet med broren, Johan Castberg, representerte han Arbeiderdemokratene.

Castberg vokste opp i Skien, som sønn av overtollbetjent og stortingsmann Johan Christian Tandberg Castberg. I 1890 kom Leif Castberg første gang til Gjøvik, der han bodde hos broren Johan, som da dreiv som sakfører. Leif Castberg begynte på Gjøvik skole, der han tok middelskoleeksamen i 1891. Seinere bodde Castberg i kortere og lengre perioder hos broren.

Leif Castberg ble student i 1894 og cand. jur. i 1900. Straks han var ferdig med studiet, flytta han til Gjøvik som sakfører – først som Johan Castbergs fullmektig. Da broren i 1901 ble statsadvokat, overtok Leif Castberg forretningen for egen regning.

I Gjøvik var Castberg i ei årrekke kommunens og Norges Banks sakfører. Han var også formann i ligningskommisjonen. Samtidig dreiv han som forretningsadvokat, som eiendomsmegler og med oppdrag for bl.a. industrien.   Les mer…

Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på Gjøvik og i Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten Redalen Meieri. På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og Gaupen i Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.   Les mer…

D/S «Gjøvik» var en dampbåt som gikk i lokaltrafikk mellom Gjøvik og Hamar. Båten var i trafikk fra 1902 til 1937. Den dreiv med passasjer- og godsfrakt, ikke minst mjølk til meieriet på Gjøvik og mjølkefabrikkene på Kapp og Hamar. «Gjøviken» var eid av Gjøvik Dampskipsselskap, med amtmann Peter Theodor Holst som formann. Dampbåten bidrog til å trekke nesninger, ringsaksokninger og østertotninger til Gjøvik, da ruteopplegget gjorde det mulig med dagsturer til mjøsbyen. Båten hadde morgenanløp på Kapp, Smedstua, Kise, Mengshol og Heggenhaugen og gikk derfra til Gjøvik. Deretter gikk den nordover og anløpte lokalbryggene i Ringsaker for å ta med nye passasjerer til Gjøvik. Om ettermiddagen returnerte båten til de samme anløpsstedene.   Les mer…

Helgerud er en matrikkelgard i Gjøvik kommune (gnr. 55). Hovedbølet, bnr. 1, har adresse Helgerudvegen 158. Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i Fjells sokn i Toten prestegjeld. I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by har Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen i 1820, og etterkommerne hans har hatt den sammenhengende sia.

Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.

Ifølge Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål.   Les mer…

Rambekk var en gard i Vardal, fra 1955 innlemma i Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.   Les mer…