Smakebiter fra artikler
Deltakerne i Opplandsmesterskapet i 1934, på en av banene på Gjøvik idrettsplass.
Gjøvik tennisklubb (Gjøvik TK) ble stiftet 8. juni
1905. Klubben hadde opprinnelig navnet
Gjøvik Lawn Tennisklubb. Stifterne var Anders Furu, Marie Topp, Louise Skonnord, O.N. Paulsen og Marcus Topp. Disse fem utgjorde også klubbens første styre. Selv om Gjøvik tennisklubb først ble stiftet i 1905, virker det som om sporten hadde fått et visst innpass i byen allerede på slutten av 1800-tallet. Det knytter seg en god del usikkerhet til den tidligste fasen, men det framstår som om tennisen ble introdusert i byen av en gruppe engelske spesialhåndverkere ansatt ved
Mustad-fabrikken. I forbindelse med Mustads satsing på produksjon av nål og fiskekroker for det nasjonale og internasjonale markedet importerte bedriften i 1880- og 90-årene en rekke engelske fagspesialister. De tok blant annet med seg kunnskap om binding av fiskefluer, som ble introdusert på det norske marked i
1889. Videre satte den engelskmennene i gang produksjon av synåler på begynnelsen av 1890-åra. De fleste engelskmennene forlot byen etter noen få års opphold.
Les mer…
Gjøvik Meieris nye anlegg på Vikodden. Foto fra rundt 1953, da drifta kom i gang (ukjent opphavsmann/Mjøsmuseet).
Gjøvik Meieri ble grunnlagt i 1870 av bønder fra nedre del av
Vardal, med lensmann Andreas Mjølstad og Christian Braastad som pådrivere. De bygde først et enkelt meieri på vestsida av
Hunnsvegen, med utsalg av mjølk, ost og prim. Da folketallet på
Gjøvik og i
Hunndalen økte kraftig på slutten av 1800-tallet, ble det behov for bedre lokaler og produksjonsutstyr, og andelslaget bygde i 1891 et større meieri på andre sida av vegen. I 1920 gikk også leverandørene ved
Vardal Meieri, i Kjerkebygda, inn som andelseiere i Gjøvik-meieriet, i 1932 dessuten
Redalen Meieri.
På 1920-tallet begynte konkurransen fra andre distrikter å merkes på Gjøvik. En vare som mjølk hadde høy egenvekt i forhold til verdien, og den var derfor ikke lønnsom å transportere langt med hest og kjerre. Lastebiltransport gjorde imidlertid at meieriene på Raufoss og
Gaupen i
Ringsaker prøvde å få innpass på Gjøvik. Økt konkurranse i kombinasjon med nedgangstider gjorde at prisene falt, og meieriet på Gjøvik måtte prøve å lede mjølkeflommen unna reviret sitt.
Les mer…
Rutetider for den nye D/S «Gjøvik», sommeren 1902. Aksjonærene bes samtidig med på lysttur!
D/S «Gjøvik» var en dampbåt som gikk i lokaltrafikk mellom
Gjøvik og
Hamar. Båten var i trafikk fra 1902 til 1937. Den dreiv med passasjer- og godsfrakt, ikke minst mjølk til meieriet på Gjøvik og mjølkefabrikkene på Kapp og Hamar.
«Gjøviken» var eid av
Gjøvik Dampskipsselskap, med amtmann
Peter Theodor Holst som formann. Dampbåten bidrog til å trekke
nesninger,
ringsaksokninger og
østertotninger til Gjøvik, da ruteopplegget gjorde det mulig med dagsturer til mjøsbyen. Båten hadde morgenanløp på
Kapp,
Smedstua,
Kise,
Mengshol og
Heggenhaugen og gikk derfra til Gjøvik. Deretter gikk den nordover og anløpte lokalbryggene i
Ringsaker for å ta med nye passasjerer til Gjøvik. Om ettermiddagen returnerte båten til de samme anløpsstedene.
Les mer…
Den digre vinkellåven på Helgerud var høsten 2009 under riving. Denne raulåven ble bygd i 1874. Foto: Trond Nygård
Helgerud er en matrikkelgard i
Gjøvik kommune (gnr. 55). Hovedbølet, bnr. 1, har adresse
Helgerudvegen 158. Garden ligger helt sør i kommunen - tre kilometer sør for Gjøvik sentrum - og grenser mot Østre Toten. Fram til 1955, da grensa mellom Vardal og Gjøvik ble flytta, tilhørte garden
Vardal kommune. Diplomer fra 1300-tallet viser at Helgerud i middelalderen lå i
Fjells sokn i
Toten prestegjeld. I motsetning til mange andre garder i nærheten av Gjøvik by har Helgerud lange slektstradisjoner. Kristian Paulsen kjøpte eiendommen i 1820, og etterkommerne hans har hatt den sammenhengende sia.
Matrikkelgarden Helgerud tilsvarer noenlunde bnr. 1. Bruket Nereng (bnr. 4) er fradelt, mens både Nordre Helgerud (bnr. 2) og Øvereng (bnr. 3) er kjøpt tilbake til garden etter å ha vært egne bruk. Garden ligger i dagens planverk i såkalt LNF-sone, der videre utbygging normalt ikke godkjennes.
Ifølge
Norske Gardsbruk hadde Helgerud i 1957 115 mål dyrka jord, 55 mål beite, 250 mål produktiv skau og 100 mål annen utmark. I 2009 er det dyrka arealet omtrent det samme, mens beitet er tilplanta med skau. Skauarealet er nå ca. 600 mål.
Les mer…
Rambekk i 1951, før garden ble nedbygd. Foto: Widerøe/Mjøsmuseet.
Rambekk var en gard i
Vardal, fra 1955 innlemma i
Gjøvik kommune (gnr. 59, bnr. 2). Garden ble i 1972 ekspropriert av Gjøvik kommune, og rundt 1977 ble mesteparten av jorda og skauen bygd ned. Rambekk ble forvandla til bolig- og industriområde, men husa på garden fikk lov til å stå. Fjøset brukes fra 2008 som selskapslokale. Før nedbygginga hadde Rambekk ca. 170 mål dyrka jord, 50 mål beite og 170 mål produktiv skau. 30 mål av
Bølejordet brukes fortsatt av Rambekk, men det er Gjøvik kommune som eier det.
Les mer…