Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Håkon V Magnusson

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Håkon V Magnusson
Personalia
Tittel: Konge av Norge
Regjeringstid: 1. november 12998. mai 1319
Fødselsnavn: Håkon Magnusson
Fødselsdato: 1270
Bortgang: 8. mai 1319
Dødssted: Tunsberghus
Foreldre: Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter
Ektefelle(r): Eufemia av Rügen
Barn: Agnes
Ingebjørg

Håkon V Magnusson (født 1270, død 8. mai 1319) var Norges konge fra 1299 til sin død. Før dette var han fra 1284 hertug over Oslo, Oplandene, Færøyene, Ryfylke og Hjaltland. Han etterlot seg tre store festninger: Akershus, Vardøhus og Båhus. Han regnes også som den som gjorde Oslo til landets hovedstad.

Håkon var den yngste av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatters to sønner. Håkon ble i 1273, bare tre år gammel utnevnt til hertug[1]. Hans eldre bror Eirik, ble konge i 1280, og fire år senere fikk den da fjorten år gamle Håkon uinnskrenket råderett over sitt hertugdømme slik at riket i realiteten ble delt mellom de to brødrene. 1. november 1299 ble han konge. Han fortsatte å ha sete i Oslo, som dermed begynte å ta over som hovedstad etter Bjørgvin. I 1314 ga han rikets segl til prosten i Mariakirken, og med dette hadde hovedstaden offisielt blitt flyttet.

Han var gift med Eufemia av Rügen. De fikk ett barn, Ingebjørg, født i 1301. Håkon hadde også en eldre datter, Agnes, som var født utenfor ekteskap i 1290. Hun ble gift med lendmannen Havtore Jonsson, og deres sønner Jon og Sigurd spilte senere en viktig rolle i norsk politikk.

Håkon hadde sete i Oslo, og gjennomførte store prosjekter der i løpet av sin tid som hertug og konge. Han inviterte fransiskanerordenen som etablerte et kloster og dermed utvidet byen sørøst for Alna, og han bygget Akershus festning for å forsvare byen.

Da Håkon døde på Tunsberghus den 8. mai 1319 døde Sverre-ætten ut på manssiden. Hans etterfølger ble Magnus VII Eriksson, som var sønn av Håkons datter Ingebjørg og hennes mann Erik Magnusson. Kongen ble gravlagt i Mariakirken. I 1982 ble levningene flyttet til Det kongelige mausoleum på Akershus festning.

Helgen

Minnesmerke i ruinen av Mariakirken, der Håkon og Eufemia ble gravlagt.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Etter sin død fikk Håkon ry om hellighet. Bakgrunnen var blant annet at han var opptatt av at folk skulle behandles rettferdig, at han i sin livsførsel var nøktern og at han gjorde mye for pilegrimer. Hans kult ble formelt godkjent av pave Leo X i 1520. Da reformasjonen kom i 1537 hadde hans kult ikke fått like godt fotfeste som kulten til andre norske helgener, og det ble glemt at han hadde blitt æret på denne måten. I senere år har han blitt «gjenoppdaget» av Den katolske kirke, og han har blitt tatt med i liturgiske bønner under katolske messer i Akershus slottskirke.

Referanser

  1. RN 2, nr. 112

Litteratur


Forgjenger:
 Eirik Magnusson 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Magnus VII Eriksson 
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy