Halvdan Svarte

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Halvdan Svarte
Personalia
Tittel: Småkonge
Fødselsnavn: Halvdan Gudrødsson
Bortgang: ca. 860
Dødssted: Randsfjorden
Foreldre: Gudrød Halvdansson og Åsa Haraldsson
Ektefelle(r): Ragnhild Haraldsson og Ragnhild Sigurdsson
Barn: Harald Hårfagre

Halvdan Svarte (fødselsår ukjent, død ca. 860) var en østnorsk småkonge som i følge Snorre erobret store deler av Østlandet og la grunnlaget for rikssamlingen under hans sønn og etterkommer, Harald Hårfagre. Han fikk tilnavnet "Svarte" på grunn av sitt mørke skjegg og hår. Halvdan skal ha vært sønn av Gudrød Veidekonge og Åsa, datter av Agder-kongen Harald Granraude. I følge én tradisjon var Harald gift med Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn, senere med nok en Ragnhild, denne gangen datteren til en Sigurd Hjort. I følge en eldre tradisjon var han kun gift med førstnevnte. Det finnes imidlertid ingen samtidige kilder som kan bekrefte sagaforfatternes versjon av Halvdan Svartes liv og virke, de tidligste kildene vi kjenner til er noen slektstavler skrevet ned på første halvdel av 1100-tallet, mens de narrative kildene ikke dukker opp før mot slutten av 1100-tallet og i sagaene utover 1200-tallet. Hva vi kan si om Halvdan Svarte er derfor helt avhengig av til hvilken grad vi er villig til å stole på sagatradisjonene og spesielt Snorre, som står for den mest detaljerte beretningen.

Sagaenes Halvdan Svarte i norsk lokalhistorie

Vi kjenner ikke fødestedet til Halvdan Svarte, men i følge Snorre vokste han opp hos moren i Agder. Da han fylte 18 arvet han kongedømmet og gjorde snart fremstøt mot Vestfold, som ble delt mellom Halvdan og broren Olav, og etter en strid med kong Gandalv på Vingulmark fikk han også halvparten av dette riket. Halvdans neste erobring var Romerike, der han havnet i konflikt med kong Sigtrygg fra Hedmark og brødrene hans. Etter å ha beseiret Sigtrygg og drevet hans bror Øystein ut av Hedmark ble Halvdan møtt av en allianse mellom Øystein og en Gudbrand herse fra Gudbrandsdalen, med mål om å drive ham ut av Hedmark. Det kom til slag "på den store øya som ligger i Mjøsa", hvor Halvdan tilsynelatende vant en pyrrhosseier, og i fredsforliket gikk Halvdan med på å dele Hedmark. Påfølgende la han under seg Toten, Land og Hadeland, og arvet Sogn fra sin svigerfar Harald Gullskjegg da både han, hans datter Ragnhild og hennes sønn Harald døde i rask rekkefølge.

Her strides det om opplysningene stemmer. Snorre har ønsket å få Hårfagre inn i Skjoldungeætten, er teorien. Det virker merkelig at Ragnhild, datter av Harald Gullskjegg, dør samtidig som sønnen Harald (ti år) og at han får en ny kone med samme navn og får enda en sønn ved navn Harald. Og ettersom Hårfagre var stekt knyttet til sogn (sin "morfar") virker det hele konstruert. Dessuten; hvorfor skulle Harald Gullskjegg gi ifra seg sogn til Harald før sin død?

Halvdan dro så tilbake til Oppland der stridighetene i Vingulmark hadde blusset opp på nytt under kong Gandalvs sønner Hysing og Helsing. Disse lykkes med å midlertidig drive Halvdan tilbake, men han kom tilbake med nye styrker og det kom til slag på Eid ved Øyeren, der begge brødrene ble drept mens en tredje, Hake, flyktet til Alvheim. Nå la Halvdan under seg hele Vingulmark.

På et senere tidspunkt fikk Halvdan nyss om hvordan Sigurd Hjort, en konge på Ringerike, hadde blitt drept av en berserk fra Hadeland ved navn Hake. Hake hadde deretter forsynt seg av Sigurds rikdommer og bortført hans sønn og datter, og planla bryllup med sistnevnte. Før det kom så langt sendte Halvdan, som i og med Ragnhilds død manglet en kone, sine menn til Hakes gård for å hente Sigurds datter, hun også kalt Ragnhild. Hake led fremdeles av sårene han fikk i kampen med Sigurd og var ute av stand til å gjøre motstand, da Halvdans menn tok med seg Ragnhild og broren hennes begikk han selvmord ved å falle på sverdet sitt. Halvdan lot så gjøre til et stort gjestebud og gjorde Ragnhild til dronning.

Når det kommer til Halvdan Svartes død er alle kildene i overensstemmelse. Kongen hadde reist fra et veitsle på Hadeland og valgte å ta en snarvei over Røykensviken i Randsfjorden, der isen ennå ikke hadde gått til tross for at det var blitt vår. Isen sprakk under kongens følge og den bare 40 år gamle Halvdan druknet sammen med en mengde mennesker. Liket ble fisket opp, men kildene er ikke enige om hvor Halvdan ble gravlagt. I følge den tidligste kilden, Nóregs konungatal, ble han gravlagt på gården Stein i Hole på Ringerike. I følge senere sagaskrivere, blant andre Snorre, ønsket ikke stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark at Halvdan skulle ligge på Ringerike. Som et kompromiss ble liket stykket opp i fire; hodet ble gravlagt på Ringerike, de resterende tre kroppsdelene fordelt mellom stormennene og hauglagt i deres respektive fylker. I følge Snorre ble alle disse haugene hetende Halvdanshauger. Det er verdt å nevne at resultatene fra undersøkelser gjort på Halvdanshaugen på Stein peker i retning av at denne er langt eldre enn 800-tallet, om det skal tolkes til fordel for sagaforfatternes versjon blir en annen sak.

Kilder

  • Krag, Claus: «Halvdan Svarte» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): Norsk biografisk leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
  • Sturlason, Snorre (overs. Anne Holtsmark & Didrik Arup Seip): Kongesagaer. Gyldendal, Oslo 1957.
  • Tabellen med forgjengere og etterfølgere er kopiert fra artikkelen om Halvdan Svarte på bokmålswikipedia


Forgjenger:
 Åsa Haraldsdotter 
Konge av Agder
(ca. 829–ca. 860)
Etterfølger:
 Kjøtve den rike 
Forgjenger:
 Olav Geistadalv Gudrødsson 
Konge av Vestfold
sammen med Olaf Geirstadalv til dennes død

(ca. 829–ca. 860)
Etterfølger:
 Harald Hårfagre
Ragnvald Heidumhære 
Forgjenger:
 Harald Halvdansson 
Konge av Sogn
(ca. 830–ca. 860)
Etterfølger:
 Riket ble underlagt Vestfold 
Forgjenger:
 Sigurd Hjort 
Konge av Ringerike
(ca. 840–ca. 860)
Etterfølger:
 Riket ble underlagt Vestfold 
Forgjenger:
 Øystein Øysteinsson 
Konge av Toten
(?–ca. 860)
Etterfølger:
 Riket ble underlagt Vestfold 
Forgjenger:
 Øystein Øysteinsson 
Konge av Hadeland
(?–ca. 860)
Etterfølger:
 Riket ble underlagt Vestfold