Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Hans Mustad

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
 

Hans Mustad (født 26. januar 1837 på Skikkelstad i Vardal, død 27. februar 1918 i Kristiania) var i sin samtid en av Norges største fabrikkeiere.

Mustad var sønn av fabrikkeier, lensmann og stortingsmann Ole Mustad (1810–84) og Anne Marie f. Skikkelstad (1816–90). Han vokste opp på garden Brusveen, like ved den seinere kjøstaden Gjøvik. Mustad var gift to ganger. I 1869 inngikk han ekteskap med Clara Laurentse Marie Henriette Hovind (1848–1871) fra Kristiansund (?), datter av overtollbetjent Ole Larsen Hovind (1811–83) og Bertha Katharine Sørensen. Etter hennes død ble han i 1872 gift i Kristiania med Marie Bernhardine Heyerdahl (1844–1922), datter av sogneprest Halvor Christian Heyerdahl (1801–78) og Birgine Matthea Frederichsen (1808–?).

Ole Mustad hadde i 1843 tatt over spiker- og ståltrådfabrikken som svigerfaren Hans Skikkelstad etablerte på Brusveen i 1832. Da Hans Mustad kom inn i firmaet i 1857, hadde faren gjort flere store utvidelser og gjort foretaket til en mellomstor norsk industribedrift.

O. Mustad & Søn

Hans Mustad ble medeier i firmaet i 1874, som da ble omdøpt til O. Mustad & Søn. Faren døde i 1884, og Hans ble eneinnehaver. Fra 1874 ble det for alvor fart i bedriftens utvikling. Mustad flytta da firmaets hovedbase fra Brusveen til Kristiania-området. Sollerud ved Lysaker ble det viktigste produksjonsstedet, med fabrikasjon av spiker fra 1876, hesteskosøm fra 1881, støyperivirksomhet fra 1889 og økser fra 1899. Brekke bruk ved Kjelsås ble kjøpt i 1884 for å bygge en fabrikk for hesteskosøm og spiker. Som et resultat av storsatsinga rundt hovedstaden ble også hovedkontoret lagt dit i 1893, til lokaler i Kongens gate 3. Sjøl hadde Mustad og familien alt i 1875 flytta med firmaet fra Vardal til Kristiania.

Firmaets viktigste nyvinning kom i 1877–78, da bedriften begynte å produsere fiskekroker i et eget anlegg på Brusveen. Hans Mustads sjøllærte sambygding Mathias Topp konstruerte en helautomatisk maskin for produksjon av fiskekroker. Anlegget på Brusveen var sterkt bevokta, da Mustad heller satsa på hemmelighold enn patentering, som de hadde dårlige erfaringer med. Krokproduksjonen gjorde at Mustad ble et av landets første store merkevarenavn, og firmaet slo gjennom som ferdigvareprodusent på verdensmarkedet. Et par år før hadde de imidlertid begynt å eksportere et mindre bearbeida produkt som trelast til England.

Proteksjonismens framgang omkring 1900, med høy toll på importerte varer, tvang Mustad til å bygge egne fabrikker utenlands. I perioden 1886-1917 bygde firmaet 13 fabrikker i 9 ulike europeiske land. Først kom en spikerfabrikk i Loimijoiki i Finland i 1886, dernest en hesteskosømfabrikk ved Rouen i Frankrike i 1891. Seinere bygde de fabrikker i Sverige, Romania, Spania, Tyskland, Italia, England og Tsjekkoslovakia. Før bilismens gjennombrudd var Mustad en av verdens største produsenter av hesteskosøm.

Hans Mustad gjorde det privateide firmaet O. Mustad & Søn til samtidas største norske industriforetak, og en av landets første virkelig internasjonale bedrifter. Mustad blir av Arnljot Strømme Svendsen regna som "en av Norges betydeligste næringsdrivende gjennom tidene". Etter at faren døde, styrte Mustad firmaet eneveldig og på en paternalistisk måte. Arbeiderne på Brusveen hadde goder som bibliotek og egen bruksskole for barna sine, og de familiære forholda var vel også en årsak til at det drøyde før det ble etablert fagforeninger. Mustad brukte all arbeidskraft på fabrikkene sine, og i motsetning til morfaren, faren og broren Mauritz Mustad var han ikke politisk aktiv. Hans grunnholdninger var imidlertid konservative, og han skal blant annet ha nekta å be Johan Castberg i middagsselskapet som ble arrangert for kong Haakon på Brusveen i 1910. Mustad skal heller ikke ha vært noen stor donator, men slektninger som nevøen Sigbjørn Mustad fikk bekosta utdanninga si. Enkelte gode formål fikk også penger, men dette skjedde helst i det stille.

St. Olavs Orden

Mustad ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1901 og fikk kommandørkorset 1910. Han var æresmedlem av Norsk Skogselskap. Vegen ved fabrikkanlegget på Lilleaker fikk i 1917 navn etter Hans Mustad, nemlig Mustads vei. Gjøvik kommune hedra også den betydelige industrilederen ved å døpe om Skogveien til Hans Mustads gate i 1923. Mustad oppholdt seg mye i Vardal og Gjøvik sjøl om han hadde sin hovedbolig i Kristiania i over 40 år. Ifølge forfatteren Johan Bojer, som bodde på Gjøvik i 1907/1908, var Mustad ofte på helgebesøk på Brusveen sammen med venner fra hovedstaden. Hans Mustad var av ei gammal, sjølbyrg lensmannsslekt fra Vardal, noe han var bevisst på. Han ble da også gravlagt i familiegraven på Hunn kirkegård, der ei byste av Gustav Vigeland er med på å understreke Mustads betydelige ettermæle. Enda mer ruvende er imidlertid Per Hurums minnesmerke over ham ved Brusveen, akkurat der Hans Mustads gate begynner. Mustad er der framstilt i helfigur, sittende med ansiktet vendt mot fabrikken. Høvdingaktig, av granitt.

Ved sin død i 1918 var Hans Mustad landets største fabrikkeier. Firmaet sysselsatte over 2000 personer i Norge i tillegg til alle som jobba ved fabrikkene i utlandet. Firmaet ble tatt over av Mustads sønner, som imidlertid samarbeida dårlig. Først i 1959 gikk de tre gjenlevende brødrene ut av firmaet som eiere, og 1970 ble det gjort om til aksjeselskap. I dag er O. Mustad & Søn A/S langt mindre enn i storhetstida. I Norge er det kun en beskjeden produksjon igjen på Brusveen, men firmaet har flere krok- og linefabrikker i Asia.


Kilder og litteratur

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy