Hestmanden

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
D/S «Hestmanden»
Hestmanden i Bjørvika 05.JPG
«Hestmanden» besøkte i juli 2014 Oslo under Forbundet KYSTENs landsstevne.
Kjennesignal LECN
Egennavn: D/S «Hestmanden»
Andre navn: D/S «Vegafjord»
Båttype Fraktefartøy
Materiale stål
Lengde 195,2 fot
Bruttotonnasje 755
Byggeår 1911
Båtbygger: Laxevaag Maskin og Jernskibsbyggeri
Motortype Laxevaag trippel ekspansjon 550 HK
Kommune Kristiansand kommune
Lagstilhørighet andre: Norsk Forening for Fartøyvern
Vernestatus Fredet
«Hestmanden» til kai i Bjørvika.
Foto: Chris Nyborg (2014)

D/S «Hestmanden» (D/S «Vegafjord» 1955 til 2011) er et lasteskip fra 1911 som gjorde tjeneste i den norske handelsflåten under både første og andre verdenskrig. Det er det eneste bevarte skipet som var aktivt i begge kriger, og er nå museum for krigsseilernes historie. Det er også Europas eneste bevarte lastedampskip, den eldste baklader som er kjent og eneste bevarte skip fra fellesrederiet Nortraship som kontrollerte handelsflåten under andre verdenskrig. Skipet har hjemmehavn på Bredalsholmen i Kristiansand.

Skipet kom seg gjennom mer enn femti års fartstid, inkludert ni krigsår, uten alvorlige skader. En av båtsmennene på «Hestmanden», Bendik Kristiansen, gjorde tjeneste i mer enn 30 år og var på skipet under begge kriger. Etter andre verdenskrig var «Hestmanden» det første skipet som ble satt til å frakte materialer til gjenoppbygginga av Finnmark, og deretter til å frakte vrakgods fra krigen ut av Norge.

Spesifikasjoner

Det ble bygd av Laxevaag Maskin og Jernskibsbyggeri i 1911 og gikk på kystgodsruta. Skipet er på 979 brutto registertonn, med dødvekt på 1260 tonn. Det er 59,5 meter langt, 9,1 meter bredt og har dybde på omkring 4,1 meter. Maskinen er en Laxevaag trippel ekspansjon med 550 indikerte hestekrefter, som henter kraft fra en skotsk fyrkjele med tre fyrganger.

Skipet er en baklader, en type nordsjøfrakter som ble utvikla rundt år 1900. Det har styrehus og maskin akter, noe som ga stort dekksareal til frakt.

Uskyldsårene 1911 til 1914

23. september 1911 ble «Hestmanden» levert til Vesteraalens Dampskibsselskab. Det ble satt inn på kystgodsruta fra Bergen til Tromsø, hvor det i tillegg til gods tok med opptil hundre passasjerer på hver tur. Det var mange anløpssteder langs kysten, med et nytt ruteopplegg hvert år.

Den første utenriksfarten kom i 1913, da skipet frakta svovelkis fra Finneid i Salten til Halmstad i Sverige.

Første verdenskrig 1914 til 1918

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men bisto alliert side med transportskip. Tyske ubåter anså norske handelsskip som fritt vilt, og fram til september 1915 ble 46 norske skip senka. «Hestmanden» sin krigstjeneste starta 4. januar 1915, da skipet gikk inn i krigssonen med trelast til Hull i England. De to andre skipene Vesteraalens Dampskibsselskab satte inn i slik transport gikk tapt, mens «Hestmanden» kom seg gjennom de tyske «ulveflokkene».

En av de mest dramatiske episodene skipet var involvert i var en konvoi fra Arkangelsk i 1917, da ti av femten skip gikk tapt. Under en annen konvoi, med kull mellom Nord-Frankrike og England, var «Hestmanden» det eneste skipet som kom fram til bestemmelsesstedet. Dette førte til et ry som et «heldig skip».

Mellomkrigstida 1919 til 1940

«Hestmanden» på Akers Mek. Verksted i 1936
Foto: Ukjent / Norsk Maritimt Museum (1936)

Etter første verdenskrig hadde rederiet god økonomi, for krigstransporten hadde vært særs innbringende til tross for tapet av to andre skip. «Hestmanden» ble igjen satt inn på kystgodsruta, nå mellom Oslo og Kirkenes. Enkelte ganger seilte skipet også til Petsamo i Finland. Selv om det nå var fred, var det ei vanskelig rute, med mye hardt vær. Det ble en del småskader i mellomkrigstida. Skipet ble bygd om i 1920-åra, slik at det fikk den karakteristiske toppbroa. Senere har denne blitt innebygd over brovingene. Lasteriggen ble opprusta i 1930-åra. Mens den før hadde hatt løftekapasitet på omkring 12 tonn, klarte den nå 24 tonn. En tungløftebom kunne løfte ti tonn alene. Dette førte til at «Hestmanden» kunne frakte betydelig tyngre gods til og fra steder med dårlig kranutstyr.

Varene som ble frakta med «Hestmanden» dekker nok det meste av de behov man har hatt langs kysten. Det har vært alt fra tungt maskineri som bulldosere og jernbanevogner til luksusvarer som sjokolade og sprit. Ofte ble det også store fiskelaster nordfra.

Andre verdenskrig 1940 til 1945

Krigsutbruddet i 1939 førte til en spent situasjon, men langs norskekysten var man i første omgang ikke direkte påvirka av krigen på kontinentet. Da Norge ble angrepet 9. april 1940 ble situasjonen bokstavelig talt over natta en helt annen. «Hestmanden» ble rekvirert av Sjøforsvaret for å frakte soldater og utstyr til steder som ennå ikke var okkupert. Etter en måneds tid tok Vesteraalens Dampskibsselskan over kommandoen igjen, og skipet ble satt i kullfart på Svalbard. Da det ble klart at Nord-Norge var i ferd med å kapitulere ble alle skip som lå nordpå sendt til allierte havner. «Hestmanden» kom inn under Nortraship, fellesrederiet som ble oppretta for å bestyre den norske handelsflåten under krigen. Skipet ble satt inn i transport i britisk farvann, og gjorde også noen turer til Irland og Island. Det ble mange småskader i disse årene, ofte på grunn av overfylte havner og stort tidspress. Flere ganger så det ut til at skipet skulle gå tapt, men «Hestmanden» kom seg gjennom også denne krigen.

Gjenoppbyggingsåra 1945 til 1955

I juni 1945 kom «Hestmanden» tilbake til norskekysten, og ble satt rett inn i kystgodsruta igjen. Som første skip gikk det fra Oslo med materialer til gjenoppbygginga av Finnmark, der nesten alle hus hadde blitt brent av tyskerne.

Sommeren 1946 ble det utført en omfattende ombygging på Akers Mek. Verksted i Oslo. Kjelen ble ombygd fra kull- til oljedrift. Dermed frigjorde man plass der kullbaksene hadde vært, og mannskapslugarene ble flytta dit. Broen ble innebygd, og det ble innreda kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer der. Det ble også bygd et nytt styrehus oppå det gamle. Skipet ble så igjen satt inn på kystgodsruta, men gikk også utenriks på Østersjøen og Nord-Frankrike.

Bergingsskip 1955 til 1960-åra

«Hestmanden» ble kjøpt av Høvding Skipsopphogging i 1955, og fikk navnet D/S «Vegafjord». Den nye eieren hadde rettighetene til krigsvrak langs kysten, og til lasta i de tyske krigsvraka. «Vegafjord» ble satt inn i bergingsarbeidet, og frakta stål fra vrakene. Særlig berginga av U 843 ble lønnsom for selskapet, for der fant de en stor last råopium som innbrakte flere millioner.

I 1960-åra havna skipet i opplag, og gikk en usikker framtid i møte.

Restaurering og bevaring

«Hestmanden» under restaurering.
Foto: Hedda Lombardo (2010)

Eieren av Høvding Skipsopphogging, Einar Høvding, prøvde å få Norsk Sjøfartsmuseum til å kjøpe skipet da det ble tatt ut av trafikk i 1960-åra. Dette ble det ikke noe av, og framtida var usikker helt til 1979. Heldigvis kjente Høvding skipets historie, og lot derfor være å hogge det opp. Norsk Veteranskibsklub ble redninga, da klubben tok over skipet i 1979. Det ble satt i gang restaureringsarbeid i Trondheim, men finansieringa var vanskelig å få til. I 1992 ble «Hestmanden», som nå uoffisielt gikk under sitt opprinnelige navn igjen, slept til Kristiansand som skulle bli ny hjemmehavn.

I 1995, ved femtiårsjubileet for frigjøringa etter andre verdenskrig, bevilga Stortinget fem millioner kroner til restaurering. Stiftelsen Hestmanden, som er eier av skipet, la ned en formidabel innsats for å restaurere skipet, i Norges mest omfattende fartøyvernprosjekt. I 2011 kunne skipet seile inn til Kristiansand havn til en dåpsseremoni hvor navnet «Hestmanden» igjen ble skipets rette navn.

Skipet er ikke lenger i stand til å gå for egen maskin, men under Forbundet KYSTENs landsstevne 2014 i Bjørvika i Oslo var det et sterkt ønske om at «Hestmanden» skulle være med. Skipet ble derfor slept fra Kristiansand til Oslo av «Tug Frier». Under stevnet vant skipet [[Forbundet KYSTENs landsstevne 2014#Landsstevnets_priser|juryens åpne pris. Prosessen ble gjennomført uten skader på skipet, som var et av høydepunktene under landsstevnet. Fullrestaurering av maskineriet er planlagt.

Stortinget har gitt skipet status som krigsminne, og det ble bestemt at det skal brukes som museum for krigsseilernes historie. Det er også et kulturskip som forteller historien om kystgodsruta, en viktig livsnerve langs den langstrakte norskekysten. Skipet er medlem av Norsk Forening for Fartøyvern.

Galleri

Kilder

  • D/S Hestmanden, hjemmeside for Stiftelsen Hestmanden
  • Infoskilt på skipet