Hilchen Sommerschild (1756–1831)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hilchen Sommerschild f. Thode (født 1756 i Trondheim, død 6. november 1831 samme sted) regnes som Norges første kvinnelige lærer i teoretiske fag. Hun hadde tittelen «Læremoder» ved Trondhjems borgerlige Realskole.

Slekt og familie

Hun var datter av kaptein Job Thode (1720–1766) og Inger Marie Gram (1725–1782).

Den 26. januar 1790 ble hun gift i Overhalla med kaptein Peter Henrich Sommerschild (1754–1798). Han var sønn av oberst Henrich Christopher Sommerschild og Christence Worm Lund.

Hun var farfars farfars mor til barnepsykiateren Hilchen Thode Sommerschild (f. 1926).

Liv

Hun vokste opp i en militærfamilie i Trondheim. Da hun i 1790 gifta seg med kaptein Sommerschild var han sjef for infanteriregimentet i Stod ved Steinkjer, og de ble boende der sammen. Da hun så ble enke i 1798 flytta hun tilbake til Trondheim med parets tre sønner.

Året etter at hun ble enke, i skoleåret 1799/1800 ble hun læremoder ved Trondhjems borgerlige realskole. Den hadde blitt formelt etablert i 1778, og tok imot de første elevene i 1783. Den hadde både gutte- og jenteklasser, og det var planlagt en kvinnelig lærerstilling allerede fra 1783. Av økonomiske grunner ble ikke den etablert før Sommerschild fikk den i 1799. Fra 1801 ble jentene skilt ut på egen pikeskole, som fortsatte å være en del av realskolen.

Hilchen Sommerschild var ikke den første i Norge med tittelen læremoder. Ved Frue sogns almueskole i Trondheim hadde de hatt ei læremoder fra 1790, men hun underviste i spinning, strikking, søm og andre praktiske fag. Det var i tråd med skoleforordningen av 1739, der det het at kvinner ikke skulle undervise i teoretiske fag. På realskolen så man bort fra det, og læremoderen ble satt til å undervise i musikk, sang og moderne språk. Dette ble omtalt som «de honnette Fruentimmerkonster» - det var altså ikke opplæring med tanke på videre utdanning, men en skolegang som skulle gjøre unge kvinner til dannede frøkener og etter hvert gode hustruer. Sommerschild fikk også ansvar for å følge opp oppførsel og sedelighet, og hun skulle sørge for at skolen var ren og ryddig. I 1803 ble det ansatt ei jomfru som assistent for å ta seg av noen av de praktiske oppgavene.

Vi vet ikke noe om hennes egen skolegang. Hun underviste som nevnt i språk, og spesielt i fransk. I boet etter hennes mann var det en rekke franske bøker. Det er usikkert om hun var selvlært eller om hun hadde hatt en privatlærer.

Lønna som læremoder var på 150 riksdaler i året, og i tillegg kom fri bolig og et tilskudd på 30 riksdaler til oppvarming og tjenerhjelp. Til sammenlikning hadde den mannlige språklæreren på skolen 600 riksdaler i året, rett nok uten fritt hus og oppvarming.

Hilchen Sommerschild søkte i 1826 avskjed ved realskolen, og ba om en mindre pensjon ved siden av sin statlige enkepensjon på 120 riksdaler. Ledelsen ved skolen avslo pensjonskravet, og anbefalte henne i stedet om å søke om en statlig tilleggspensjon på bakgrunn av hennes innsats for samfunnet gjennom undervisninga.

Etter hvert som det kom til andre borgerlige realskoler kopierte de ordninga med en læremoder. Året etter at Sommerschild gikk av var det tolv realskoler i landet. Først i 1860-åra ble det formelt tillatt for kvinner å undervis i boklige fag.

Litteratur og kilder