Hjelp:Veiledning til Tradisjonsbåtregisterets spørreskjema

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Her finner du veiledning til Tradisjonsbåtregisterets spørreskjema, med en forklaring av alle feltene i infoboksen. Mer grunnleggende informasjon finner du på Hjelp:Registrering av tradisjonsbåter, som det kan være greit å starte med dersom du ikke allerede kjenner den.

Artikkeltittel

Tittelen på artikkelen skal beskrive båten. Båtens navn bør være artikkelens hovednavn, med en presisering i parantes med båt eller fartøytype og årstall. Eksempel:Songvaar (losskøyte 1926)

Feltene i informasjonsboksmalen

Det første først: Hensikten med infoboksen er å sammenfatte noen grunndata i en standardform. Annen informasjon, som ikke passer inn i boksen, bør tas med i artikkelteksten. Det er også viktig at det gjøres enkelt og standardisert, fordi det må være mulig å sortere disse dataene.

Målform

For at boksen skal vises i samme målform som artikkelen kan dette feltet fylles inn.

For bokmål, skriv nb eller la feltet være åpent. For nynorsk, skriv nn.

Registreringsnummer

Båtens registering i fiskeriregisteret (f. eks. N 54 TN), fritidsfiskefartøyregister, i småbåtregisteret eller annet. Se Registreringsnummer for fartøy.

Museumsnummer

Båter som er tilknyttet et museum har egne inventarnumre, oppgi dette nummeret. Nummeret består av en museumssignatur og tall. Hvert museum har egne forkortelser som prefiks, en museumssignatur, eksempelvis har. Stavanger Sjøfartsmuseum STAVMUS. Liste over museumssignaturer er tilgjengelige på hjemmesiden til museumsforbundet.

Kjennesignal

Dette er kjennesignalet som tildeles til registreringspliktige fartøy av Sjøfartsdirektoratet, og som følger fartøyet gjennom hele dets levetid i registeret. Det er derfor praktisk å bruke dette til å identifisere fartøy som har skifta navn.

Egennavn

Båtens nåværende navn, har ikke båten navn trenger du ikke fylle ut dette feltet, men du kan velge å skrive en typebetegnelse (f.eks. Dory).

Andre navn

Her kan du fylle inn tidligere navn, gjerne med årtall for når den hadde navnet. Se Børøysund (passasjerfartøy 1908) for et eksempel.

Båttype

Bruk en standardbetegnelse fra Båt- og fartøytyper, der mindre båter inndelt etter geografisk område og fartøy etter funksjon. Lokal betegnelser og presisering kan nevnes i teksten. Der er viktig å bruke en av standardbetegnelsene for å gjøre det lettere for andre å finne fartøy og båter av samme type. Om du ikke vet nøyaktig betegnelse kan noe mer generelt brukes, og så kan dette spesifiseres nærmere senere.

Husk å føre opp fartøyets funksjon som en kategori.

Byggeår

Før opp nøyaktig hvilket år båten er bygget i, er det usikkerhet om byggeåret vær så nøyaktig som det man har belegg for. Innenfor et ti-år bruk endinga «-åra» (1890-åra) og innenfor hundre-år bruk endinga «-tallet (1700-tallet). Ikke bruk ca. i skjemaet, det gjør det vanskelig å sortere.

Lengde

Oppgi i fot største lengde fra ytterstevn til ytterstevn, eller LOA (Length Over All). Ikke fra innsiden av stevnen eller andre steder i stevnområdet. Baugspryd, utfallende bommer o.l. medregnes ikke. Lengden oppgis i fot, uten enhetsangivelse. Dette gjelder også for større fartøy der man ofte bruker metriske mål; hensikten er at fartøyene kan sammenliknes.

Største bredde

Mål båtens største bredde fra ytterripe til ytterripe. Noen ganger er det bredeste punktet fremom midten, noen ganger aktenom eller andre ganger midt på. Bredden oppgis i fot uten enhetsangivelse. Dette gjelder også for større fartøy der man ofte bruker metriske mål; hensikten er at fartøyene kan sammenliknes.

Bruttotonnasje

Gi opp bruttotonnasje. Bruttotonnasje er mål for volumet av alle benyttede, lukkede rom i et fartøy, det er kun et volummål.

Antall bordganger

Oppgi alle fulle omfar, ikke ta med kjølbord (som bare følger en del av kjølens lengde og ikke går fra stevn til stevn).

Antall rom

Her ser vi en tverrskotting med to årepar (jfr. plastkeiper) og to rom. Framskotten teller ikke som rom; heller ikke bakskotten mellom atterste tofte og akterspeilet.
Foto: Olve Utne

Oppgi antall rom, man teller rommene mellom forreste band og bakerste band. Ikke ta med skutene/skotta (det "rommet" som ender i båtens spiss/stevn eller akterspeil/hekk). Noen båter har et tilleggsrom som er mindre enn de andre, i færingens tilfelle kalles de da for eksempel hundromsfæring, melfæring eller 2½-romsfæring.

Antall årepar

Oppgi antall keiper, tolleganger, åregafler, årehull og så videre. Dersom det mangler en keip men det er opplagt at det skulle vært en der, tell med den også. Det kan være spor etter keipen på ripa. Oppgi også oddetall dersom det mot normalt skulle forholde seg slik.

Dersom ro-posisjonene har forskjøvet seg om lengdeaksen slik at det er keip på bare én side akter og på bare én (motsatt) side forut og antallet fremdeles er et partall, oppgi da dette samlete tallet, tell ikke de singulære posisjonene som et par.

Framdriftsmidler

Oppgi framdriftsmiddel, årer, seil, motor. Er det slik at årene mangler, men det helt klart er en båt for årer, så før opp årer. Skulle rigg eller motor mangle, gjør det samme. Skriv gjerne utfyllende opplysinger i artikkelfeltet.

Motortype

Oppgi produsent, antall hestekrefter (hk med små bokstaver), drivstoff, eventuelt årsmodell. Eks. Rapp semidiesel, 22 hk (1958). Det er viktig at produsenten står først, slik at det er mulig å sortere oversikten over båter etter dette.

Båtbygger

Oppgi ansvarlig båtbygger eller verft.

Kommune

Oppgi hvilken kommune båten er bygd i. Der flere kommuner har samme navn føyes fylket til i parentes, f.eks. Herøy kommune (Møre og Romsdal). Har båten tilknytning til flere kommuner f. eks. hjemmehavn, nevn dem i artikkelen og legg dem til som kategori.

Lagstilhørighet

Oppgi om båten er knyttet til et kystlag, båtlag, venneforening, Norsk forening for fartøyvern eller lignende.

Lagstilhørighet, andre

Det er mange båtlag og andre foreninger rundt omkring som eier båter eller har båter tilknyttet seg. Som i feltet ovenfor trenger ikke båten eies av laget, men for eksempel ligge i lagets havn, el. l.

Eier

Oppgi navn på nåværende eier av båten. Tidligere eiere kan skrives inn i artikkelen. Dersom eier ikke ønsker å bli identifisert, skriv f.eks. i privat eie.

Bilde i informasjonsboksen

Kopier inn bildefilas navn, eks. (Fil: Abraham nytjøra 1992.jpg:) i skjema. Dette er hovedbildet som vises øverst til høyre i boksen for registerinformasjonen. Velg ett godt bilde som fanger båtens karakteristika på best mulig måte. Ha om mulig hele båten med på bildet.

Flere bilder

Legg gjerne inn flere bildet av båten, som galleri nederst i artikkelfeltet. For eksempel:

  • Oversiktsbilde av båten i miljøet
  • Historiske bilder
  • Båten i perspektiv ovenfra, sett fra baugen på skrå akterover
  • Båten i perspektiv ovenfra, sett fra akterenden på skrå framover
  • Stevnprofilen foran
  • Stevnprofilen akter
  • Baugen innvendig (med halser) Det er god plass på serveren.
  • Viktige detaljer

For å gjøre dette skriver du for eksempel inn:

<gallery>
Fil:Havdrønn 01.JPG|{{byline|Heidi Thöni Sletten|2012}}
Fil:Havdrønn på Voldsfjorden.jpg|Havdrønn på Voldsfjorden. {{byline|Ståle Ytrestøl|1985}}
</gallery>

som gir dette resultatet:

Artikkelen

Skriv inn utfyllende opplysninger om båten. Er det noe som skiller denne båten fra andre båter i samme tradisjon? Er det spesielle hendelser knyttet til nåværende eller tidligere eiere og deres bruk av båten? Er det hovedsakelig en føringsbåt, en fiskebåt, en fritidsbåt, eller noe annet? Hva ble eventuelt fraktet med båten (hovedsakelig)? Her kan du også samle opp alle de løse trådene som eventuelt har oppstått på grunn av skjemaets begrensning, som for eksempel om det mangler årer eller seil. Skriv også gjerne noe om båtens tilstand, om det mangler bord, om det er store sprekker eller lignede. Bilder er også gode til å fortelle om tilstandsforhold. Skriv gjerne den lokale betegnelsen på båten du registrerer, om noe slikt finnes.

Mer hjelp

Hvis du står fast på noe er det bare å spørre. Du kan for eksempel skrive et spørsmål på Brukerdiskusjon:Cnyborg eller sende epost til chris(krøllalfa)lokalhistorie.no, så finner vi ut av ting. Du kan også spørre andre som du ser er aktive på Lokalhistoriewiki.