Indikasjoner på udokumenterte kirker i Hedmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

  • Sæter i Ringsaker: Kirke og gravplass omtalt ved Kjerkjejordet på søndre Sæter, flyttes[1]agn for Brøttum[1]
  • Korsvika i Ringsaker: Kirke omtalt ved Korsvika der det senere skal ha stått et kors som folk tilba[1]
  • Velang i Ringsaker: Kirke omtalt ved Velang i Brøttum[1], et bruk på gården er kalt Kirkevoll
  • Sæter i Ringsaker: Kirke omtalt ved Sæter i Valåsen[1], nærmere lokalisering ikke angitt
  • Herberg i Ringsaker: Kirke omtalt på gården Herberg[1]
  • Smestad i Ringsaker: Sognekirke omtalt på Smestad[1], nabogården Kroksgard har et bruk med navnet Kirkevoll
  • Åsmarka i Ringsaker: Aaseboe kirke omtalt på Nedre Åsen i Åsmarka[1]
  • Tomsmarka i Ringsaker: Kirke tilknyttet jernutvinning omtalt ved Kjerkeholtjern i Tomsmarka i Ringsaker almenning[1]
  • Gimse i Ringsaker: Kirke omtalt på Gimse i Faråsen[1], bygdeboken omtaler spor både etter hedenske og kristne graver på stedet
  • Narud i Ringsaker: Kirke, dels bygd av stein, omtalt på Veldresiden av Brumunda[1], rester etter gamle steinbrudd på stedet
  • Ekernjordet i Ringsaker: Kirke, fundamenter og bygningsrester omtalt på Vinju i Veldre som forløper til sognekirken på Fylkeshaug[1]
  • Skyberg i Ringsaker: Kirke omtalt på Skyberg nedre[1], skal ha ligget ved Øgardsberget 200 m nordøst for gårdstunet
  • Leine i Ringsaker: Kirke omtalt på Nordre Leine[1]
  • Hersoug i Ringsaker: Kirke omtalt på Hersoug, tuft skal ha vært synlig i 1804[1]
  • Refling i Ringsaker: Sognekirke omtalt på Refling[1]
  • Helgeby i Ringsaker: Kirke omtalt på Helgeby 2 km sørøst for Mengshol[1]
  • Kise i Ringsaker: Kirke omtalt ved Kirkejordet på Kise sørvest for Gjestvang
  • Grefsheim i Ringsaker: Kirke tilknyttet fiskerier i Mjøsa omtalt ved Munkevika på Grefsheim[1]
  • Ousdal i Ringsaker: Kirke ved Skeijordet under Ousdal omtalt som forløper til Nes kirke[1], trefigur funnet
  • Kvam i Ringsaker: Kirke omtalt på Kvam vest for Grefsheim[1], bygdeboken angir at den skal ha ligget 300 meter øst for gårdstunet
  • Ihle i Ringsaker: Kirke omtalt ved hovedbygning på nordre Ihle på Nes, også kalt Kirke-Ihle
  • Vesle-Ile i Ringsaker: Kirke, kirkegård og benrester omtalt nedenfor hovedbygningen på Vesle-Ile i Furnes
  • Skjellungberg i Ringsaker: Kirke viet St. Michael er omtalt på Skjellungberg øst for Brumunddal[1]
  • Kirkeby i Ringsaker: Kirke omtalt på gården Kirkeby i Gålåsbygda[1]
  • Holstad i Ringsaker: Kirke omtalt ved Mekkjelberget på Holstad i Bjørgeåsen, skjeletter skal være funnet
  • Flagstad i Hamar: Kirke omtalt på Flagstad øst for Flagstadelven[1]
  • O i Hamar: Kirke og benrester omtalt ved Kjørkjeåkeren på gården O i Vang[2], Kjørkjehaugen på nabogården Hol ligger like ved Kjørkjeåkeren
  • Kraftrud i Hamar: Kirke omtalt ved Blæstad 150 m nordvest for tunet på bruk 1, området er nå dyrket opp [3]
  • Buruldberget i Hamar: Kirke omtalt ved Buruldberget øst for Lageråa[1], lokaliteten Kjørkjeåkeren er angitt på stedet
  • Røne i Løten: Sognekirke omtalt på Røne[1]
  • Berg i Løten: Sognekirke for Bergsfjerdingen omtalt[1], lokaliseringen er uklar
  • Grylling i Løten: Kirke omtalt på Grylling
  • Tofsrud i Løten: Kirke omtalt ved Kirkejordet på Tofsrud, benrester påtruffet omkring 1890
  • Engelhaug i Løten: Kirke omtalt på Engelhaug
  • Halstenshov i Løten: Kirke omtalt på Halstenshov
  • Sakslund i Stange: Kirke omtalt ved Sakslund[1]
  • Ringnes i Stange: Kirke omtalt på Ringnes[1]
  • Vidskar i Stange: Kirke omtalt ved Vidskar øst for Stange kirke
  • Arstad i Stange: Sognekirke omtalt ved Arstad 1,5 km vest for Ottestad[1]
  • Nordvi i Stange: Kirke omtalt ved Nordvi 1,5 km øst for Ottestad[1]
  • Arneberg i Stange: Sognekirke omtalt på Arneberg i Romedal[1]
  • Galgum i Stange: Kirke omtalt ved Galgum i Arneberg fjerding, angitt som forløper til hovedkirken på Vang[1]
  • Harstad i Stange: Kirke omtalt ved Kirkegårdsvollen på Harstad i Romedal
  • Sørbryn i Stange: Kirke omtalt på Sørbryn i Romedal
  • Granberg i Stange: Kirke omtalt på Granberg i Romedal
  • Fjestad i Stange: Sognekirke omtalt på Fjestad i Romedal[1]
  • Svenneby i Nord-Odal: Kirke omtalt ved Vikerplasen under Svenneby
  • Haukerud i Nord-Odal: Kirke, kirkegård og benrester omtalt på Haukerud i Størjebygda
  • Skøyen i Sør-Odal: Kirke omtalt på Skøyen, skal ha blitt tatt av elven
  • Stomperud i Sør-Odal: Kirke omtalt ved Sagmoen på grensen mot Kolsrud, Kjerkeflaen angitt på Kolsrud
  • Toner i Sør-Odal: Kirke omtalt på Tonerrabben, Korsstulykkja angitt i nærheten
  • Rambøl i Eidskog: Kirke omtalt på Rambølhaugen like sør for dagens kirke, skal ha blitt flyttet til Sundbyhagen og senere til Skillingmark i Sverige, bygningsrester fantes i 1864
  • Adelsby i Eidskog: Tradisjon om at kirke på Adelsby øst for Matrand ble flyttet til Midtskog etter svartedauden
  • Kirkeberget i Eidskog: Tradisjon om kirke og gravplass ved Kjerkberget i Trandemskogen
  • Haug i Kongsvinger: Kirke ved Haug vest for Glomma omtalt som den første kirke i Vinger
  • Kjølen i Åsnes: Kirke på Kjølen vest for Flisa omtalt som den første kirke i Åsnes
  • Gjesåsen i Åsnes: Kirke omtalt ved Gjesåsen, måtte vente med gudstjenesten til Helikjølkongen ankom
  • Sørsåsen i Våler: Kirke omtalt ved skrent ovenfor Lunnarvollen, kirkegård under skrenten
  • Gårder i Elverum: Liten kirke omtalt ved gårdsvegen på Gårder
  • Borgåsen i Elverum: Kirke omtalt ved Borgåsen, måtte ikke ringe til messe før Furuknapp-mennene kom
  • Herstad i Elverum: Kirke omtalt på Herstad ved Hernes
  • Gardberget i Elverum: Kirke omtalt ved Gardberget vest for Kynnsjøen
  • Kråksetra i Åmot: Kirke omtalt ved Kråksetra sørøst for Rena
  • Bjørnstad i Åmot: Kirke på Bjørnstad i Åmot omtalt på side 98 i historielagets årbok Minner frå Vang fra 1991
  • Strand i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Strand, var kirkegods i middelalderen
  • Opphus i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Opphus øst for Glomma 4 km nord for Strand
  • Kroken i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Kroken øst for Glomma
  • Trønnes i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved storgården Trønnes, flyttesagn for Stor-Elvdal
  • Børtne i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Børtne 10 km vest for Evenstad
  • Hornset i Rendalen: Kirke på Hornset omtalt som forløper til Ytre Rendal
  • Nordset i Rendalen: Kirke på Nordset omtalt som forløper til Øvre Rendal
  • Hagen i Rendalen: Kirke omtalt ved Kirkeparten på Hagen øst for Lommessjøen
  • Unset i Rendalen: Kirke omtalt på Unset i Brydal
  • Engerdal i Engerdal: Middelalderkirke omtalt i Engerdal
  • Ekeberget i Tynset: Unset-grenda sies å ha soknet til kirke ved Ekeberget i Brydal, beliggenhet uklar
  • Slettvoll i Tynset: Kirke omtalt ved Barbrobakken på Slettvoll i Kvikne
  • Kløftet i Tynset: Kirke omtalt ved Kløttet i Kvikne der elvene Orkla og Tya møtes
  • Vangen i Tolga: Kirke på Vangen mellom Vingelen og Tolga omtalt som forløper til Vingelen

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

  • Ringnes i Sør-Odal: Kirke planlagt ved Ringnes under søndre Skjulstad ble fullført på Oppstad
  • Gravberget i Våler: Sagn om at 60 mennesker døde i epidemi og ble gravlagt ved Gravbakken
  • Berg i Elverum: Kirke planlagt ved Kirkeberg i Heradsbygd ble fullført ved Elverum
  • Nesodden i Trysil: Kirke planlagt ved på Nesodden ble fullført ved Trysil
  • Nordre Osen i Åmot: Kirke planlagt i Nordre Osen ble fullført i Ytre Rendal
  • Grindegga i Alvdal: Kirke planlagt ved Grindegga ble fullført ved Randmælen der kirken i Alvdal sto til 1861
  • Ven i Tynset: Kirke planlagt ved Kirkejordet på Ven ble fullført på Kvikne 300 m lenger nord

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

  • Kroksgard i Ringsaker: Kirkevoll angitt som navn på bruk 6 i matrikkelutkast fra 1950
  • Lodviken i Ringsaker: Navnet Kirkejordet angitt på Lodviken på Helgøya, Presterud er nabogård
  • Kjelsrud i Ringsaker: Lokaliteten Anexstad er angitt i 1815 på Kjelsrud øvre på Nes i Ringsaker
  • Prestrud i Hamar: Navn angitt 2 km nord for domkirkeruinen
  • Farmen i Hamar: Navnet Kjerkejordet angitt ved gammel ferdselsveg på Farmen i Vang
  • Kirketjern i Løten: Navn angitt i 3 km øst for Roko kirkeruin, Presttjern 1 km mot nord
  • Frenning i Stange: Navnet Prestjordet angitt på Frenning i Romedal
  • Næsten i Stange: Navnet Kirkeakeren angitt på Næsten, nabogården Gudaker var sentrum i Gudaker fjerding
  • Huse i Stange: Navnet Presthus angitt 1 km øst for Romedal kirke
  • Prestmarka i Stange: Navnene Kirkeengen og Kirkedalen angitt i Prestmarka nord for Tangen
  • Skjeppestad i Nord-Odal: Navnet Prestegardsenga angitt ved sjøen
  • Kirkebråten i Sør-Odal: Navn angitt i Skårer skog som skal ha vært bosatt i middelalderen
  • Kjerkemyra i Sør-Odal: Navn angitt 1 km sørøst for Hernes
  • Prestberg i Eidskog: Navn benyttet i 1395 på lokalitet på Gy eller Gaustad
  • Kjerkberget i Eidskog: Navn angitt ved åsen Puta øst for Magnor, Kjerkbergmyra like ved
  • Greåker i Kongsvinger: Gården ble tidligere kalt Preste-Greåker, Øyset kirke eide hele gården
  • Brødbøl i Kongsvinger: Plassen Kirkelien angitt under Brødbøl, gammel kirkeveg kan ha passert her
  • Kjerketjønna i Kongsvinger: Navn angitt 2 km vest for Øyermoen
  • Gjølstad i Kongsvinger: Navnet Korsenga angitt, var eid av Kirken, ble tatt av elven før 1636
  • Rud i Kongsvinger: Navnet Kirkejordet angitt, gammel kirkeveg kan ha passert her
  • Kirkesjøen i Grue: Navn på innsjø 7 km sør for Røgden
  • Prestsetra i Åsnes: Navn angitt ved Fagervassberget, Kirkemosetra og Kirkemofjellet i nærheten
  • Skarderud i Våler: Kirkemo angitt som navn på eiendom i matrikkelutkast fra 1950
  • Presthaugen i Våler: Navn angitt 3 km sør for Stordigerheden
  • Kirkemo i Elverum: Navn på gård nord for Houm angitt i matrikkelutkast fra 1950
  • Strand i Elverum: Navnene Prestenga og Prestøya angitt like nord for Elverum
  • Dalby i Elverum: Navn Prestenget angitt i Letjerndalen nord for Svanåsen
  • Kirkeng i Elverum: Navn angitt nord for Hernes i 1723
  • Kjerkesteinen i Elverum: Lokalitet ved Lisjøen, skal ikke skyldes likhetstrekk med kirke
  • Kirkeby i Elverum: Navn angitt ved Bergeberget
  • Presttjørna i Trysil: Navn angitt sør for Støtfjellet øst for Engeren
  • Presthus i Trysil: Navn angitt ved Ørmorsetra nord for Østby, Bakkjelda i nærheten
  • Tennåsen i Trysil: Navnet Prestbrua angitt 1,5 km øst for Tennåsen
  • Prestbekken i Trysil: Navn angitt 4 km sørvest for Ulvsjøen
  • Nordhagen i Trysil: Eiendommen Kirkeakeren angitt i matrikkel fra 1886
  • Prestbekken i Åmot: Navn angitt i Øvre Hemmeldalen 20 km nordvest for Rena
  • Vål i Åmot: Korsbakken angitt tvers over Glomma fra Bråten, prest dyrket humle her i 1535
  • Tingstad i Åmot: Navnet Kirkejordet angitt på søndre Tingstad
  • Gardli i Stor-Elvdal: Navnet Prestenget angitt 2 km sørøst for Gardli
  • Kirkemo i Stor-Elvdal: Navn angitt ved det gamle skysskiftet Engan sør for Atna
  • Prestlia i Tynset: Navn angitt 5 km nordøst for Tynset
  • Grøtli i Tynset: Navnet Kjerkskaret angitt ovenfor Grøtli og Brandegga på Kvikne, Prestlisetra 5 km lenger øst
  • Prestvangen i Tynset: Navn angitt i Bondåsen øst for Fådalen
  • Kjerreng i Nittedal: Gårdsnavn angitt vest for Tynset, eid av Tynset prestebol
  • Tolga i Tolga: Navnene Prestegarden og Klokkergarden angitt 2 km øst for Tolga kirke
  • Prestlia i Tolga: Navn angitt 9 km nord for Holøydal kirke
  • Presthagen i Os: Navn angitt 3 km sørøst for Os kirke
  • Farbroåsen i Os: Navnet Kjerkelibanken angitt

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

  • Nonnekloster i Hamar: Nonnekloster i Hamarkaupangen sies å ha forsvunnet i Mjøsa
  • Berger i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Berger fjerding
  • Røma i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Røma fjerding
  • Ål i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Åls fjerding
  • Elton i Stange: Kristen gravplass angitt vest for bygdevegen 100 m søvest for Elton østre
  • Kjemstad i Stange: Prest på Kjemstad nevnt i flere brev fra middelalderen
  • Arneberg i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Arneberg fjerding
  • Fjestad i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Fjestad fjerding
  • Voll i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Volls fjerding
  • Dalsrudhagen i Nord-Odal: Gravplass av ukjent alder fantes ved Dalsrudhagen ved Trøftskogen
  • Bjellneset i Eidskog: Ved lokaliteten Ølløvskjerka på Bjellneset ved Heljesjøen nord for Ingelsrudøy skal det ha vært messer under åpen himmel
  • Graverenga i Grue: Graverenga under Nord-Grøset tilhørte og ble brukt av Grue prestebol
  • Elgå i Engerdal: Mulig middelalderkirketuft omtalt ved Elgå
  • Alvdal i Alvdal: Alvdal anneks nevnt i dokument fra 1624, eldste kjente kirke i Alvdal ble bygget i 1639
  • Reiten i Tynset: Vurdert som sannsynlig at det tidlig ble reist kirke på Reiten i Tylldal
  • Narjord i Os: Mulig middelalderkirkegård omtalt ved Narjord

Kilder

  • Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
  • Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur

Referanser