Ingeborg Boyine Flood (1901–1963)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ingeborg Boyine Flood (født 8. mai 1901 i Bæum, død 3. oktober 1963 i Oslo) var forfatter og genealog. Mens hennes diktning regnes som av noe ujevn kvalitet, er hennes slektshistoriske verker regna for å være av svært høy kvalitet. Disse inkluderer flere slektsbøker og læreboka Liten håndbok i ættegransking i 1943. Hun tilhørte en liten krets som skrev og publiserte genealogiske verker, og var den første kvinna etter Wilhelmine Andresine Brandt som virkelig markerte seg innafor dette feltet.

Slekt og familie

Hun var datter av tollkontrollør og forfatter Just Wright Flood (1850–1936) og Stine Marie Olsen Mostad (1856–1922). Faren var fra slekta Flood, og det noe uvanlige mellomnavnet Boyine er nok henta fra farfaren Boye Joachim Flood.

Den 18. mars 1939 ble hun gift for første gang med reisefører Herman Hoë Brodtkorb (1878–1946), som var sønn av godseier og ingeniør Johan Christian Hvid Brodtkorb og Georgine Marie Sverdrup.

Hennes første ektemann døde på sjuårsdagen for bryllupet. Ingeborg Flood gifta seg for andre gang den 23. januar 1948 med arkitekt Finn Fauchald Narum (f. 1890), som var sønn av grosserer Anton Narum og Petra Mathilde Lie.

Liv

I barndomshjemmet hadde hun et intellektuelt miljø rundt seg. Hun gikk på gymnas, men fortsatte ikke videre med studier. I 1929 debuterte hun som lyriker med samlinga Nattevakt, og hun ga fram til 1945 ut fem diktsamlinger til. Krikere har som nevnt bedømt dem som ujevne, men alle har dikt som er varme og kjærlige. Hverdagens under fra 1932 og Godt å være to fra 1945 regnes som hennes beste samlinger. Begge har kjærlighet og ekteskap som sentralt tema. Godt å være to ser på dette fra en tid hvor hun hadde mista sin første mann og ennå ikke hadde gifta seg på nytt, men er ikke prega av sorg; diktene er klare og nøkterne. Det er også en del krigsdikt i den siste samlinga, hvor krigen er sett fra et kvinnelig synspunkt.

Hun skrev også en del kultur- og lokalhistorisk stoff. Blant disse verkene finner man flere samlinger med skisser, der det stort sett er eldre rettsdokumenter som var kildegrunnlaget hennes. Flood sto bak julieumsboka Lysaker vel 1901–1951, og hun ga ut det lokalhistoriske skriftet Ullernåsen sammen med Sverre M. Halbo. Billedboka Sommer på landet fra 1943, der Ingeborg Flood skrev teksten, ble også til i denne perioden av hennes forfatterskap. Den har en klart optimistisk tone, selv om den ble utgitt på et tidspunkt der håpet var i ferd med å svinne for mange.

Floods første slektshistoriske skrifter kom i 1930-åra, da hun skrev noen mindre slektsbøker. Hennes første verker av denne typen var artikler om Paulsen, Boberg og Skar/Skard. Liten håndbok i ættegransking kom ut i 1943 ble en viktig grunnbok for slektshistorikere gjennom mange år. Samme år ga hun også ut stamtavla til slekta Gjedde, som var hennes første trykte genealogiske tekst. I 1947 kom en revidert og utvida utgave av Aagot Daaes Presteslekten Lund fra Stod og ei stamtavle for slekta Damm. Hun kom så med stamtavle for slekta Robertson og ei bok om slekta Bugge i 1953. Deretter fulgte en sving innom lokalhistoria igjen, da hun skrev bind 1, av gårds- og slektshistoria for Rygge. I 1959 kom hennes bok om sin egen slekt, Flood. Hennes siste genealogiske verk ble ei bok om slekta Steenstrup.

I 1949 var Flood redaktør av første bind av Norsk Slektskalender. Dette skulle bli et større verk, en videreføring av Norske Slægter av Haagen Krog Steffens. Tredje bind kom ut i 1979, og etter dette har det ikke kommet flere. Hun var også hovedredaktør for Norges Apotek og deres innehavere, og forfatter av bind 3–6 av dette verket, utgitt 1953–1959. Hun var forøvrig niese av apoteker Jørgen Wright Flood, som skrev de første apotekhistoriske verkene i Norge. I Aschehougs konversasjonsleksikon bidro hun som genealogisk medarbeider.

Hun var fra 1948 til 1951 styremedlem i Kunsterforeningen, og i 1950 mottok hun foreningens hederstegn med ridderkorset av Purpurneseordenen.

Bibliografi

Diktsamlinger

Slekts- og personalhistorisk litteratur

Kulturhistorisk litteratur

Litteratur og kilder