Jakob Jenssen Anderssen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.

Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.

Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.

Prost Anderssen og fru Selma. Dette bildet må være tatt omkring 1877, da de giftet seg. Han var da stiftskapellan i Christiania.

Jakob og Selma fikk 9 barn

  • Andreas Larsen Anderssen, født 14. februar 1880
  • Jakob Evrin Anderssen, født 7. februar 1882
  • Margrete Anderssen, født 12. mars 1884
  • Ida Anna Anderssen, født 1884 (pleiedatter)
  • Maren Anderssen, født 14. mai 1886
  • Sven Gustav Anderssen, født 15. mai 1888
  • Hans Gabriel Holst Anderssen, født 16. mars 1890
  • Johannes Markus Anderssen, født 15. september 1893
  • Mogens Kristian Mosling Anderssen, født 3. mai 1895



Presten Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen var stiftskapellan i Christiania Stift da han giftet seg i Kristiania 15. august 1877. Han hadde tidligere også vært lærer, muligens var lærergjerningen en del av oppgavene han hadde som stiftskapellan.

Senere samme høst reiste han nordover som stiftskapellan i Tromsø stift (senere Hålogaland bispedømme) med Tromsø by som stiftsstad. Den gang dekket stiftet hele Nord-Norge og stiftskapellanen ble brukt der biskopen fant det nødvendig.

Før reisen nordover, hadde Jakob Jenssen Anderssen forberedt seg godt og lest samisk. Det var til Finnmark han ville. Første stopp på veien nordover var i Vågan prestegjeld. Etter kort tid der ble han sendt videre til nytt oppdrag i Ofoten prestegjeld i 1878. Stillingen som sogneprest i Ofoten var ledig og Jakob Jenssen Anderssen ble ordinert til denne stillingen i 1879. Han må ha trivdes godt i sognet ettersom han ble i stillingen frem til sin død i 1921, en tjenestetid på 43 år. Han ble utnevnt til prost i Nordre-Salten Prosti i 1908.

Politikeren og samfunnsbyggeren Jakob Jenssen Anderssen

Det skulle snart vise seg at den nye sognepresten var et allsidig menneske. Som vanlig var på den tid hørte det også et gårsdbruk til prestegården. Gården ble etter hvert utviklet til litt av et mønsterbruk. Sogneprest Anderssen fulgte godt med i tidens nyvinninger, han skaffet seg både bedre fe og moderne landbruksredskaper. Hans kunnskaper om moderne landbruk hadde han sannsynligvis fra sin oppvekst på onkelens gårdsbruk i Østre Aker. Onkelen kom opprinnelig fra landbruksbygda Lier og impulser ble nok hentet derfra også. Etter hvert tok sønnene over ansvaret for gårdsdriften på prestegården. Les mer om dette i artiklene Prestegårdshagen og Livet på prestegården i "Fimbul nr 4", småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Samer på prestegården.jpg Samer på prestegården.

Fotografert på Evenes prestegård en gang omkring 1900. Det kom ofte samer og handlet med gården, og mange kom også til gudstjeneste. Der er også noen av tjenestefolkene på gården. De to guttungene i midten foran er to av Prost Anderssens sønner.


Sognepresten var litt av en foregangsmann både her og ikke minst i det politiske liv i kommunen.

Jakob Jenssen Anderssen var ordfører i Evenes kommune i perioden 1884-1910, samtidig som han nedla et stort arbeid som fattigforstander i kommunen. Det sies om ham at han hadde et usedvanlig stort hjerte for de fattige, at hans hjerte blødde når han møtte den nakne elendighet.

Han møtte i korte perioder på Stortinget som suppleant før han ble innvalgt som fast medlem for Nordre Salten i perioden 1900 - 1903. Han markerte seg spesielt ved at han arbeidet for demokratisering av de kirkelige organer og folkets eierskap til kirkebygg og kirkegårder. Dette resulterte i Lov om Kirker og Kirkegaarde av 3 august 1897 nr. 1 og senere Lov om menighetsråd som først ble vedtatt i Stortinget 3. desember 1920 etter en lang strid. Denne saken ble første gang behandlet i Stortinget i 1857. Hans standpunkt i kirkespørsmål var ikke populært blant prestene og den høyere geistlighet!

Jakob Jenssen Anderssen var amtsutsending til kroningen i Trondheim i 1906.

I en periode var Jakob Jenssen Anderssen formann i amtsskolestyre for Nordland Amt.

Sogneprest Anderssen hadde en finger med i så mye. Han var en av pådriverne for byggingen av Ofotbanen til Narvik, han interesserte seg også sterkt for å få i gang gruvedrift både i Bjørkåsen i Ballangen så vel som å få utnyttet jernmalmen i Bogen.

Da var det kanskje ikke så rart at han i nesten 20 år, frem til sin død i 1921, var formann i Ofotbanens tilsynsutvalg og en umåtelig populær person i den nye malmbyen Narvik.

Salmedikteren Jakob Jenssen Anderssen

Midt opp i alle sine gjøremål, både som prest og samfunnsbygger, fant han også tid til litterære sysler. Kanskje var det hans måte å avreagere på, å samle ny styrke når han satte seg ned og skrev salmer. Ikke mindre enn 700 kom fra hans hånd!

Fimbul, småskriftet fra Evenes bygdeboknemnd har gjennom en årrekke presentert noen av hans salmer under overskriften "Søndagsbetraktning".

se Fimbul nr 6, 14, 14, 16, 19, 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28


Dekorert

Bautaen over prost Andersen ble avduket 30. august 1925 med stor festivitas.

For sin store innsats både på det politiske og sosiale plan ble Prost Anderssen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

Menigheten og bygdeamfunnet reiste en bauta over prost Andersen på hans grav på Evenes kirkegård. Denne ble avduket 30. august 1925 med stor festivitas. En stor forsamlingen var møtt fram for å overvære avduking av bautaen. Det er anslått av 1.800 – 1.900 mennesker var til stede, så mange fikk ikke plass i kirken selv om det var satt inn ekstra benker og folket sto tett. Det var etterfølgeren i embetet, sogneprest Wollert Krohn-Hansen som på Fylkesmannens vegne foretok avdukingen av bautaen.

Bilder


Kilder

Brevik: 1847-1865, Ministerialbok
Skoger: 1842-1861, Ministerialbok
Folketelling 1865
Johannes: 1875-1882, Ministerialbok
Ofoten: 1872-1886, Ministerialbok
Ofoten / Evenes: 1886-1897, Ministerialbok
Ofoten / Evenes: 1897-1906, Ministerialbok
Ofoten / Evenes: 1907-1937, Ministerialbok
Folketelling 1891
Nordland Fylkesleksikon
evenes.kommune.no
Gamle Evenes på origo.no
Fimbul nr 12