Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Kamstrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Familien KamstrupKillingrud i Solbergelva, Nedre Eiker, satte varige spor etter seg. Dr. Erik Theodor Schjøth Kamstrup (1832 - 1906) flyttet til Solbergelva i 1861. Han bosatte seg på Killingrud, en av Solberg gårds (gods) fire gårder. Kamstrup var en meget initiativrik mann, og utover sitt virke som doktor satte han også i gang mange industriprosjekter i bygda. Han fikk etter hvert en stor familie - kone og åtte barn, hvorav fem barn kom til verden på Killingrud. Alle barna utmerket seg - hver på sin måte. Alle fikk god utdannelse, og selv om livet ble forholdsvis kort for noen av dem, var det desto mer utradisjonelt...

Innhold

Doktor Kamstrup - en initiativtaker

Solbergelvinger nevnte Kamstrup med stor respekt i den perioden han styrte Killingrud. Han ble som regel kalt "doktorn på Killingrud", eller bare dr. Kamstrup.

Dr. Kamstrup satte et europeisk preg på gården Killingrud i og med at han bygde den opp som et engelsk gods med parkanlegg, havestue og grusbelagte stier. Dr. Kamstrup bodde med deler av sin familie i hovedbygningen, og hadde også egen kontorbygning på gården.

Dr. Kamstrup drev selve gården - eller godset, som han også kalte det - og var på mange måter involvert i andre prosjekter i Eikerbygda. Han satte i gang, eller var medeier i, både sagbruk, teglverk, kalkfabrikk, landhandel og Solberg Bomuldsspinderi - det senere Solberg Spinderi. Solberg Bomuldsspinderi kjøpte etter hvert Solberg skog for å sikre seg vannfallet og rettighetene til dette.

Dr. Kamstrup ble boende på Killingrud til sin død, også etter at gården ble solgt til spinderiet. Han praktiserte som lege, og hadde eget kontor ved gården Aaserud som han også eide en periode.


Kanalen og sagbruket

Et av dr. Kamstrups store prosjekter i Solbergelva var da han i 1870-åra satte i gang byggingen av an vannkanal fra Solberg Bomuldsspinderis område og ned til elvebakken ved Drammenselva og Bukta. Denne kanalen hadde en bredde på ca 4 meter og var ca 1,50 meter dyp. Kanalen skulle erstatte en gammel trerenne som hadde drevet et vannhjul for sagbruk nede ved elvekanten. Vannkanalen skulle drive en turbin til det nye sagbruket som Kamstrup lot oppføre i samme periode som kanalbyggingen. Den nye saga hadde to grinder med stavskjæring og kanting. Den hadde også en maskin som produserte takspon.

I 1882 ble sagbruket solgt til Solberg Bomuldsspinderi, og i 1890 ble det lagt om til elektrisk drift. I 1914 kjøpte Torstein Haugan sagbruket. Han drev dette fram til 1919, da alt gikk opp i flammer.

I dag (2012) er det ingen spor igjen etter verken kanalen eller sagbruket. Det eneste som dukket opp under graving i Killingrudalleen for noen år siden var restene etter en gammel trerenne, og noen store sagblader ble også funnet under anleggelsen av uteområdet ved Bukta.

Fru Kamstrup

Dr. Erik Theodor Schjøtt Kamstrups kone Maren Matea Tandberg ble født i Drammen 13. august 1834 og døde i Oslo i 1926. Hun var datter av Andreas MartiniusTandberg og Antonette Mathilde Faye. Det er høyst sannsynlig at M.M. Tandberg og E.T.S. Kamstrup fant hverandre etter at dr. Kamstrup flyttet til Drammen i 1859 der han var vitenskapelig assistent hos landsfysikus Bli ch i to år.

Dr. Kamstrup kom fra Bamble der han hadde fungert som epidemilege. Før dette hadde han arbeidet som lege ved Bratsberg amtsykehus.

Dr. Kamstrup giftet seg 5. februar 1857 med M.M. Tandberg. Historien sier at det var M. M. Tandberg som tok med seg penger inn i ekteskapet. M. M. Tandberg var datter av Andreas Tandberg som etablerte seg innen kolonial, brennevin og tobakksspinneri i Drammen. Brenneriet ble drevet i tre generasjoner fram til 1916. Tandbergs akevitt er et godt eksempel på spritproduksjon i Drammen.

A. M. Tandberg grunnla i 1830 en kolonialforretning i Storgata i Drammen. Denne kolonialhandelen hadde varer som vin, kaffe, tobakk og korn som spesialiteter. A.M. Tandberg flyttet hele sin virksomhet til Tandberggården med adresse Øvre Storgate 18 i 1913. Tandberggården ble overtatt av Norsk Kabelfabrikk.

Historien om Maren Matea Tandberg ender i Oscars gate 80 i Oslo, der hun levde med sine døtre fram til sin død i 1926.

Det er svært få opplysninger om Marens liv og virke. Hennes liv som "kondisjonert" på Killingrud gods vet vi lite om. Så ble det vel slik som historien vil ha det til, at Maren leverte et godt økonomisk bidrag til sin mann Theodor, som forvaltet arven videre.


Kamstrups barn

Etter at dr. Kamstrup etablerte seg på Killingrud i Solbergelva økte barneflokken betraktelig. Fem av i alt åtte barn ble født på godset, og alle barna har på hver sin måte en historie å fortelle.


Andreas Tandberg Kamstrup Andreas Tandberg Kamstrup ble født 10. mai 1858 i Skien. Han studerte ved Aars og Voss skole i Oslo i 1877. Denne skolen var fram til 1918 en av Oslos største private høiere skoler. I dag troner Radisson Blu Hotel i kvartalet der skolen lå. Flere kjente personer har gått på Aars og Voss skole, vi kan nevne Olaf Bull, Fridtjof Nansen og Erik Werenskiold.

Erik Werenskiold tegnet familien Kamstrup i forskjellige situasjoner da han illiustrerte "Familien på Gilje". Et av motivene heter Juleslakt 1902. Et annet heter "Kapteinen, Ma og Inger-Johanna", også fra 1902. Tegningen og fotografiet av Maren Tandberg Kamstrup har noen likhetstrekk.

Andreas Tandberg Kamstrup ble i 1880 bestyrer av en tobakksplantasjen HelvetiaSumatra. Det var i områdene rundt Deli på Sumatra at de første tobakksfarmene dukket opp. Andreas T. K. var en av de første europeiske grunderne som satset på farmertilværelse. Det skulle ikke forundre oss om tobakksfabrikant og bestefar Tandberg i Drammen hadde en finger med i spillet.

Andreas Tandberg Kamstrup giftet seg 16. mars 1885 i Singapore med Helga Christine Malling, født 9. desember 1869 i Oslo, død i Oslo i 1938. Hun var datter av forlagsbokhandler Malling i Oslo. Helga Christine og Andreas T.K. får ett barn sammen. Hun het Betzy Kameh Kamstrup, født på Sumatra i 1886 og død 24. august 1888 om bord på D/S Bokarah. Deres eneste barn begraves i ColomboCeylon.

Andreas Tandberg Kamstrup døde 11. februar 1890, kun 32 år gammel i Deli på Sumatra. Dødsårsaken oppgis til kolera etter et feriebesøk i Norge.


Antoinette Erika Kamstrup Antoinette Erika Kamstrup, kalt Netta, ble født i Skien 26. juni 1859. Hun utdannet seg til guvernante ved Nissens skole i Oslo fra 1879 - 80. Nissens skole var en privatskole for piker, og den var kun åpen for kvinner av overklassen.

En guvernantes jobb var å ha ansvaret for oppdragelsen og undervisningen av barn i privat skole, som oftest i hjemmet sammen med resten av husholdningen.

Antoinette Erika Kamstrup drev selv en privatskole i Oslo i noen år før hun ble ansatt ved Vestheim gutteskole i Oslo. Der underviste hun fram til 1925. Frk. Kamstrup var sekretær i "Høiere skolers landslærerindeforening" da den ble stiftet i 1900, og hun satt i styret fram til 1915.

Som en kuriositet kan nevnes at frk. Kamstrup var med i klatrelaget til Therese Bertheau da Store Skagstølstind (Storen) i Jotunheimen skulle bestiges. Men hun hadde lovet sin mor ikke å gå lenger enn til hytta på bandet. Der satt hun og ventet mens Therese og de andre besteg Storen. Men til gjengjeld ble hun første kvinne på Falketind i 1894. Det er mulig Therese Bertheau og Antoinette ble kjent gjennom sitt virke som lærere i Oslo. Det kan også nevnes at Therese Bertheau ble betegnet som en fremragende lærer, "fryktet og elsket".

Frk. Kamstrup døde i Oslo, i Oscars gate 80, 14. februar 1948. Hun er gravlagt på Nedre Eiker kirkegård. Antoinette Erika Kamstrup forble ugift.


Hans Tandberg Kamstrup Hans Tandberg Kamstrup ble født 5. november 1860 i Skien. Som 22-åring reiste han til Sumatra for å overta en assistentstilling på Surraway Estate tobakksplantasje i Deli. Da var allerede hans bror Andreas etablert på Helvetia Estate plantasjen i Deli.

Man vet nesten ingen ting om brødrenes samhold på Sumatra, men etter muntlige kilder stod de hverandre svært nær. Etter Hans Tandberg Kamstrups egen biografi, som ble samlet og utgitt etter hans død, beskriver han livet slik som den typiske europeer gjør rundt 1890 - "a nobel man of art". I 1888 er han også driftsleder på to plantasjer på Sør-Sumatra.

Det er litt av en historie som fanges mellom to permer i den 130 siders boka "15 år paa Sumatra". Hans reiste fra Norge 7. januar 1882 over Hamburg, Gibraltar, Suezkanalen og Poelo Pang - en reise som tok ca 5 uker. Videre reiser han over Malakkastredet og til havnestredet Belawan. Etter ca 8 uker får han sitt første møte med Surraway-plantasjen på østkysten av Sumatra.

I den første tiden blir Hans informert om farmen og dens gjøremål. Hans er i denne tiden ofte alene uten andre europeere rundt seg, og han må derfor fort lære seg malayisk. Standarden på bopelen er også dårlig, men tjenere er allerede på plass for å underholde sin nye sjef.

Hans T. Kamstrup bygger seg opp til å bli en velbeslått plantasjeeier, noe fotografiet viser. Etter hvert blir han mer kjent med landets mange distrikter, folkeslag og sultaner. Hans blir personlig venn av sultanen av Medan. Europeerne handler mye jord av sultanene, og prisen for et godt stykke land kan være et gullur med kjede, eller en hest og vogn.

Hans blir også en trofejeger i sitt nye hjemland, og han får kongens fortjenestemedalje i gull for god innsamling av plante- og dyrelivet på Sumatra. Universitetet og botanisk museum har pr i dag rundt 30 objekter som fant veien fra Sumatra til Norge fra 1890-åra. I perioder var det også folk fra universitetet i Oslo på besøk hos Kamstrup på Sumatra. Som en siste gjenlevning etter innsamlingen har Eiker Arkiv et bøffelhorn i sitt eie, samt boka Hans T. Kamstrup skrev om sitt liv på Sumatra.


Etter et opphold på over 15 år på Sumatra vender Hans nesa hjem til sin familie på Killingrud i Solbergelva. Han blir da disponent på sin fars teglverk som ikke lå langt fra godset. Hans Andreas dør ugift 9. august 1899, og han blir begravet på Nedre Eiker kirkegård. Det store granittminnet ligger fremdeles på den gamle delen av kirkegården. Livet på Sumatra hadde nok satt sitt preg på den 39 år gamle mannen.


Kitti (Kitty) Kamstrup Kitti Kamstrup ble født 16. juni 1862 på Killingrud gods. Hun hadde sin utdanning fra Hartvig Nissens skole i Oslo.

Kitti arbeidet som guvernante i noen år, bl a i Egypt. Fra 1904 til 1910 drev hun pensjonatet "Casa Bloch Camstrup" i Roma. Her ble hun et naturlig midtpunkt for mange norske samtidskunstnere som kom til Italia på den tiden. Hun bor også tett på Sigrid Undseth og Herman Wildenvey. Wildenvey beskriver Kitti som meget raus og vennligsinnet. Han var bestandig velkommen hos Kitty i Roma, eller når han besøkte familien Kamstrup på Eiker.

Ut fra det som blir sagt, var Kitti den fargerike personen i barneflokken. Hun hadde sin egen personlige stil og klesdrakt. Da kunstnerforbundet ble stiftet i 1910, var Kitti en av de første som ble kontaktet for engasjement. Det sies at hun i over 30 år var forbundets midtpunkt og medhjelper.

Etter at familien Kamstrup flyttet fra Killingrud (ca 1910?), bodde Kitti sammen med sin mor og sine tre søstre Antoinette, Margrethe og Borghild i Oscars gate 80 i Oslo.

Kitti døde 18. mars 1953, og ble gravlagt på familiegravstedet ved Nedre Eiker kirke.


Anna Margrethe Kamstrup Anna Margrethe Kamstrup ble født 22. desember 1863 på Killingrud gods i Solbergelva. Hun ble utdannet lærer fra Nissens skole og Naås sløydseminar i Sverige.

Hun arbeidet som lærer ved St. Hanshaugen skole i Oslo og ved skole i Drammen. Hun vendte tilbake tilsitt utdanningssted og ble i 1902 ansatt ved Nissens skole i Oslo hvor hun ble en vel aktet lærer.

Anna Margrethe bodde hele sitt soksne liv sammen med moren og de tre søstrene Antoinette, Kitti og Borghild i Oscars gate 0 i Oslo.

Anna Margrethe døde 24. april 1915 og ble stedt til hvile på familiens gravsted på Nedre Eiker kirkegård.


Fredrik Stabell Kamstrup Fredrik Stabell Kamstrup ble født 8. januar 1867 på Killingrud i Nedre Eiker. Han hadde sin utdanning fra Kristiania Katedralskole i 1885, og tok medisinsk embedseksamen i 1893. Med embedseksamen hadde Fredrik en solid utdanning innen medisin, og han ble ansatt som kandidat ved Bergens Privatklinikk, deretter ved Rikshospitalet. I 1896 ble han kommunelege i Ål i Hallingdal. Fra 1897 -1946 var han privatpraktiserende lege i Drammen.

Etter det historien sier, er det denne legen som er opphavet til Kamstrupløypa (skiløype mellom Åssiden i Drammen og Solbergelva i Nedre Eiker). Det kan også være en sammenheng mellom hans fars eiendommer på Killingrud og Drammen og Omegn Fiskeadministrasjon - DOFAs - hytte "Kamstruphytta" ved Vrangen, som den gang lå i en del av skogseiendommene til Kamstrup. Fra Kamstrupfamiliens fotoalbum vises fotografier både fra Damhaugvillaen, (Hauganvillaen) ved Nerdammen og Kamstruphytta. Kamstruphytta ved Vrangen kalles også Vrangenseter eller "jaktslottet" i de gamle familiealbum.

Fredrik Stabell Kamstrup døde 14. juni 1949. Han ble bisatt i Drammen. Etter avdødes ønske ble det lest fra begravelsesritualet. Høytideligheten ble avsluttet ved at kista ble senka etter melodien "Siste reis". Det var mange blomster og kranser fra slekt, kollegaer og venner, disse ble ikke opplest.

Fredrik var gift med Monna Henriette Heffermehl, født 7. desember 1871 i Oslo. Hun døde 16. februar 1955 i Drammen. Ekteparet fikk tre barn, Monna Henriette Kamstrup, Emma Stang Kamstrup og Maren Tandberg Kamstrup. Ingen av barna bosatte seg i nærområdet.


Jenny Sofie Kamstrup Jenny Sofie Kamstrup ble født 4. august 1870 på Killingrud i Nedre Eiker. Hun giftet seg med Nils Anton Vogt den 30. april 1896 på Nedre Eiker. Ekteparet bosatte seg i Fredrikstad, hvor Vogt drev som privatpraktiserende lege. Vogt fikk Kongens Fortjenestemedlaje i gull og gullmedalje fra Den Norske Nasjonalforening mot tuberkulose. Dette for hans innsats i kampen mot tuberkulose i Fredrikstadområdet. Ekteparet fikk fem barn; Siri, Peter Herman Vogt, Ingeborg Vogt, Hans Vogt og Erik Theodor Vogt.


Borghild Kamstrup Borghild Kamstrup er Erik T. Kamstrup og Maren Tanbergs siste barn. Hun ble født 28. april 1872 på Killingrud, Nedre Eiker. Borghild forble ugift, og hun bosatte seg i Oslo hvor hun utdannet seg som sykegymnast. Hun drev syke- og massasjeinstitutt i Oslo i mange år. Borghild bodde hele sitt liv sammen med sin mor Maren og søstrene Antoinette, Margrethe og Kitti i Oscarsgate 80 i Oslo etter at de flyttet fra Killingrud ca. 1910. Oscars gate 80 ble et hjem med kunst og kultur i høysetet - her kunne hvem som helst i familien "ta inn" og nyte av damenes gjestfrihet.

Gravplater

Et helt spesielt funn ble gjort da kjelleren under Nedre Eiker kirke ble gravet ut i 2008. To gravplater med inskripsjoner ble funnet, og disse gravplatene stammer fra familien Kamstrup som bodde på Killingrud gård i Solbergelva i sin tid. Eiker Arkiv har platene i oppbevaring, og de ble restaurert til kirkens 150-års jubileum i 2010.

Kilder

  • Artikkel av Gjermund Glittfjell/Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv [1]
  • Artikkel av Vigdis Margrethe Løver/Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv [2]
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy