Katharina Saltnes

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Katharina Saltnes (født 16. januar 1862Saltnes i Lindås kommune, død på Saltnes 11. mai 1946) var treskjærer og billedhugger fra Lindås. Foreldre var Oline Pedersdatter og Nils Ingebretsen Saltnes.

Saltnes fikk poliomyelitt i 4-års-alderen og var avhengig av krykker. Hun imponerte tidlig med sin treskjærerkunst. Saltnes var den første kvinnelige lærer i Lindås og underviste de yngste elevene i to år fra hun var 16 år. Faren sendte henne i skredderlære, men med støtte fra et legat dro hun til Bergen for å gå på teknisk kveldsskole for å lære tegning i årene 1884-1886. Seinere ble hun lærling hos den kjente treskjæreren Lars Kinsarvik i Kinsarvik i perioden 1886-1888. Hun fikk stipend fra Enkedronning Josephines legat for vanføre og Saltnes kunne begynne på Statens kunst- og håndverksskole i Kristiania med billedhogger Mathias Severin Berntsen Skeibrok som veileder. Etter fire år i Kristiania i 1890-årene, fikk Saltnes et nytt stipend og kunne begynne på Den tekniske skolen i Stockholm hvor hun ble værende et års tid. Hun ble ved en anledning invitert til slottet av Oscar II da han kjøpte en av hennes utskårete ølboller.

Saltnes flyttet tilbake til hjemtraktene i 1900. Hun bodde en kort periode i Eksingedalen og deretter resten av livet hjemme på Saltnes. Hun var sterkt plaget av seinskader av poliomyelitt, men fortsatte å arbeide som treskjærer og billedhogger. Katharina Saltnes mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv i 1936.

Katharina Saltnes var påvirket av Lars Kinsarviks dragestil, men hun skapte også sitt egen selvstendige ornamentrike stil som hun skisserer i en stipendsøknad:

” Tanken er – at jeg vilde uddanne mig i Tegning og Modelering af Figurer, for siden ved Træskjæring at forene dem med Ornamenterne. Jeg har altid havt den Tanke at man paa den Maade kunde illustrere vor norske Historie.”

Saltnes har laget mye av kirkekunsten i Lindås kyrkje. Åtte marmorplater dekorert med relieffer av kjente salmediktere pryder kirkeskipet. Trolig har hun bidratt med arbeider også i andre kirker, bl.a. Ytre Arna kyrkje.

Litteratur