til brann på Hammerberg Sag-
bruk. En mann som lå ute på
Grandebukta og fisket, fikk
plutselig se det slo røk og ild
opp fra en plankestabel. Han
rodde strakS iland og fikk vars-
let folk som tok til med sluk-
kinga. Ved å pøse vatn på både
med bøtter og ved hjelp av mo-
torbrannsprøyta, lyktes det å
slukke ganske snart. SKaden ble
ikke stor som det gikk, men
hadde ikke ilden blitt oppdaget
i tide, hadde det sikkert blitt en
storbrann etter våre forhold.
Brannårsaken er sikkert gnister
fra dampmaskina. Det Var vel
ikke av veien at det var natt-
vakt der ute nå i den tørre tida.
Det er i disse dager 15 år sia
Hammerberg Sagbruk brann ned
forrige gang.
Leif Peter Hagen
er opptatt på Den tekniske
høyskole, bygningsavdelingen.
Det regnet
i juni md. 71,3 mm., i juli md.
55 mm. og i de tre første dager
av august 2,7 mm.
I siste veke regnet det 5,4 mm.
Det ble ingen sprøyter.
Jordstyret forteller at det blir
ikke noe med sprøyting mot
tørråte på poteter i år for sprøy-
ter er for øyeblikket ikke å opp-
drive i handelen. Jordstyret må
derfor spekulere på å bruke
pengene til et anna nyttig for-
mål i samme lei.
70 år
Bremer Hovstein rundet en
milepel tirsdag de 6. ds. i det
han fylte sitt syttiende år.
Bremer Hovstein er føst på
Trangen. Han ble i 1897 gift
med Petra Hovstein og flyttet
da til Hovstein hvor han sia har
bodd. Hovstein har vært en in-
teressert mann for mange sam-
fundsspørsmål og i Lekvik Ar-
beiderforening, hvor han er et
ivrig medlem og mangeårig sty-
remedlem, er han alltid med og
setter disse spørsmål under de-
batt. I herredstyret har han vært
medlem en periode (1929-31),
han vil minnes derfra for den
rolige og sindige måten han tok
sakene på. I ligningsnemnda har
han også tatt sitt vakttørn.
Med kona fikk han gården
Hovstein. Denne gård har han
bygget opp og satt i god stand.
For noen år sia, solgte han til to
av sine sønner hver sitt burei-
singsbruk så det nå kan leve tre
familier hvor kun en hadde liv-
berging før hans tid.
I sitt ekteskap har han hatt
tolv barn som alle lever.
Bremer Hovstein er et godt og
sindig menneske av den typen
som har vært med å bære byg-
da fram til vokster og trivsel.
Vi hilser ham derfor — skjønt
litt sent — på 70-årsdagen og
håper han ennå i mange år må
få drive i sin dont til gagn for
bygda og glede for ham sjø1 og
hans pårørende. Han fortjener
det.
