Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Kjeldearkiv:Da parafinlampen ble gammeldags i Lillestrøm

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Da parafinlampen ble gammeldags i Lillestrøm
Kildeinformasjon
Navn: Einar Meyer
Født: 1899
Død: 1988
Sted: Lillestrøm
Tidsrom: 1985
Nedtegnet av: Historien er skrevet av Wigo Skråmm. Den er basert på et intervju med Einar Meyer i 1985.
Beskrivelse: Hvordan en 12-åring opplevde at den første lyspæra ble tent i Lillestrøm i 1911.
Viktig: Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.
Denne artikkelen er en kilde og er derfor stengt for redigering. Eventuelle bemerkninger eller rettelser kan etterlates her.
Dette minnet om da det elektriske lyset kom til Lillestrøm i desember 1911 er fortalt av Einar Meyer (1899-1988).


Fredag 8. desember 1911: - Det blir i kveld, Einar! Håkon kastet et raskt blikk på Einar over skjeen før han fortsatte å spise den glovarme suppen.

Skyssgutt Håkon Olsen hadde i juni måned lest en annonse i avisen fra det nyopprettede Lillestrøm Elektrisitetsverk. De søkte etter montører. Håkon var blitt ansatt sammen med Henrik Halvorsen. Nå gikk de begge på den nyopprettede Tekniske Aftenskole i Lillestrøm.

Nå, etter snart seks måneder med strekking og kobling av ledninger, mente Håkon han var nesten utlært. Glansnummeret hans var å stikke fingrene inn i koblingsboksen for å kjenne etter om det var strøm. 130 volt røsket godt i fingrene, men de som så på, gapte like imponert hver gang. Alle unntatt sjefen hans, Karelius Bredesen. Han bare blåste av slike barnsligheter.

- Når da? Einar stirret på fosterbroren over bordet. - Vi er kommet så langt nå, at når mørket faller på, så setter vi på lyset hos Foseid. Håkon koser seg over den nesegruse beundringen han møter. Han må være tilbake etter middag senest halv to, og først skal han innom elektrisitetsverkets kontor tvert over gaten, "Torsgår'n", Nittedalsgaten nummer 10.

Einar ser etter Håkon gjennom vinduet der han forsvinner over gaten og inn på kontoret. - Når mørket faller på, hadde Håkon sagt. Einar syntes det var ganske mørkt allerede. Tenk om han kom for sent! Nei, han måtte vente litt. Men pluggstøvlene kunne han finne frem. Og lue, og votter!

Noe senere sto Einar ved Fjeldberghjørnet og kikket ned mot Foseidhjørnet. Nei, alt så vanlig ut, bortsett fra mastene som nylig var satt opp nedover Storgata. De hadde lamper med store dråpeformede pærer, men pærene lyste ikke. Ikke ennå.

Einar begynte å bevege seg langsomt nedover mot Foseidhjørnet på høyre side av Storgata. Var det ikke ganske mørkt nå? Kanskje de tente snart! Han gikk litt fortere. Nei, ingen ting skjedde. Han stanset et stykke før han kom frem til hjørnet. I bakgården til høyre for seg, kunne han skimte skomaker Kasper Engebretsen som arbeidet inne på verkstedet. Han kunne også kjenne lukten av nyslaktet gris fra skjulet ved siden av, hvor slakter Sundby holdt til. Sundby hadde utsalget i huset på hjørnet til Fiskematen.

Einar tittet opp mot annen etasje. Der bodde Henrik Halvorsen, den andre montøren. - Hei gutt, sover du? Det var postmann Bratlie, stedets eneste postbud som var på vei til postkontoret. Nå måtte han bort til butikken! Einar skrådde over gatekrysset og bort til utstillingsvinduene hos M. Foseid.

Det var bare parafinlampene som lyste. De hang der og gjorde narr av ham, syntes Einar. Bare vanlige parafinlys med de vanlige metallskjermene over. Han gikk langs forretningen og svingte rundt hjørnet inn i Voldgata. Ikke noe å se i vinduene på den siden heller.

Han snudde seg helt rundt og så over gaten. Der lå "Pålla"s godtebutikk nede i skråningen. Kanskje han skulle gå dit og kjøpe seg et kokt egg? Det hendte han var innom "Pålla". Der kunne han få kjøpt et nykokt egg for 10 øre. Nei, der var sant! Han hadde jo ikke penger! Han fortsatte langs Foseidgården og kikket inn på baksiden. To hester sto ved tjoringsbommen med hver sin mulepose. Stakkars. De skjønte i hvert fall ikke hva var i ferd med å skje! Ikke "Robertha" heller. Hun var sikkert bare opptatt av brev og pakker inne på postkontoret sitt, der på den andre siden av gårdsplassen.

Innhold

Lyset tent hos Foseid

Plutselig ble verden hvit! Et skinnende hvitt lys blendet Einar fullstendig. Hesteskoene i utstillingsvinduet! Han kunne se dem like klart som i fullt solskinn. Han løp de få skrittene til neste vindu. Tøyer og kjoler. Han kunne se hver eneste farve. Rødt, blått, brunt. Alt var klart som midt på dagen. I neste vindu var det kolonialvarer. Han kunne tydelig lese hver bokstav på hermetikkboksene.

Einar så opp. I hvert eneste vindu hang det en hvit tvunnet ledning ned fra taket. Nederst var det en holder, og i den satt - LYSET. Inne i pæren gikk det lange hvite glødetråder i sikksakk. Einar knep øynene sammen. Hvite flekker danset for øynene på ham. Han åpnet øynene igjen. Jo, det lyste ennå. Han måtte ta en runde til og se i hvert vindu. Og enda en gang. Han så seg rundt. Hadde andre oppdager hva som var skjedd. En mann kom ut fra baksiden av forretningen. Han hadde kjøpt en sekk med koks og bar den på ryggen. Han stanset og ble stående rolig en liten stund og stirre. Så brummet han noe uforståelig og forsvant.

Einar løp rundt hjørnet og til vinduene mot Voldgata igjen. Borte på postkontoret så han "Robertha" stirre ut av vinduet mot lyset. Hun bodde sammen med sin søster, sangerinnen, og Einar kunne se at hun sto ved vinduet i leiligheten over postkontoret. - Dette hadde fått selv henne til å stoppe med gaulingen sin, tenkte Einar og måtte se inn i forretningen igjen. To av damene der inne var travelt opptatt med å slukke parafinlampene. Det matte gulrøde skinnet virket nesten latterlig sammen med det hvite elektriske lyset. Marcus Foseid vimset rundt der inne, og visste ikke helt hva han skulle gjøre, syntes Einar, og han virket mer oppkavet enn ellers. Det var lett å se.

Folk stimlet sammen rundt butikkvinduet

Nå var ikke Einar alene lenger der utenfor vinduene. Nyheten om lyset hadde rast som en løpeild over hele Lillestrøm, og folk begynte å strømme til. Han følte seg roligere nå og kunne stikke hendene i bukselommene og se litt overbærende på nykommerne.

Einar snudde ryggen til Foseid og så over mot Bruksskolen. Lyset fra forretningsvinduene lyste tvers over hele Storgata. Han så på menneskene rundt seg. Ansiktene rundt ham virket så unaturlig bleke og fremmede der de sto og stirret inn i vinduene mot det nye lyset.

Han gikk langsomt hjemover, men måtte flere ganger snu seg og se tilbake på Foseidgården. Lyset var der, men menneskemengden vokste raskt og gjorde det stadig vanskeligere å få noe inntrykk fra avstand.

Hjem til parafinlampen

Hjemme var parafinlampen på kjøkkenet tent. Einar tok av seg yttertøyet, og merket først nå at han frøs på bena. Han satte seg foran ovnen og skar tenner mens stikkingen i tærne var på det verste. Han så seg rundt. - Jeg skal fikse det billig, hadde Håkon sagt, og de hadde skrevet seg på listen. Snart ville de få elektrisk lys i hele huset! Blikket gled rundt i rommet, mens han satt med sammenbitte tenner og gned føttene. Det gulrøde lyset etterlot mange mørke kroker, og det var vanskelig å gjøre lekser uten at det ble vondt i øynene etter en stund. Tenk at de snart skulle få…

Det dunket og ramlet ute ved inngangsdøren. Det var Håkon som kom. - Så du gatelyset i Storgata da, Einar? sa han og flirte av den blåfrosne 12-åringen. - Gatelys? Hadde det vært elektrisk gatelys også? Einar spratt opp. - Nei, ta det med ro Einar. Pappa Karl arbeidet på Cellulosen og var vant til elektrisk lys. - Det lyset kommer ikke til å forsvinne få fort, det kan jeg love deg!

Det tok lang tid før Einar fikk sove den kvelden.

Kilde

  • Skråmm, Wigo: «Da parafinlampen ble gammeldags i Lillestrøm.» I Lillestrømlingen 1985.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy