Kjeldearkiv:De eldste veiene i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

De første veiene i Skedsmo ble til nærmest av seg selv. Folk og dyr tråkket opp stier, og de stiene som ble mye brukt, utviklet seg til å bli kjerreveier. Dette gjaldt først og fremst gjennomferdsveiene. Skedsmo hadde en sentral plass på Østlandet, og veiene fra Viken gikk gjennom kommunen og videre til Opplandene og Trondheim.

Det har fra gammel tid vært to ferdselsveier gjennom Skedsmo. Den eldste av dem gikk gjennom Groruddalen og over Gjelleråsen, eller Lauvåsen som vi kaller denne delen av Gjelleråsmarka. Tjodgata (Folkegata) ble denne veien kalt tidligere, nå heter den Oldtidsveien.

Fra Lahaugmoen gikk den ned til Lahaug gård, og derfra videre ned til Nitsund hvor det var sundsted. I dag går E-6 over Nitelva like ved vadestedet. Fra Nitsund gikk den opp til Møien, og derfra videre til Jogstad og Skrimstad hvor det var skysstasjon. Den gamle Trondheimsveien går også forbi Skrimstad, men Tjodgata svingte av ved gården og over mot Brånås. Vi kan se spor etter veien ved det trigonometriske punktet som er avmerket med en hvit stake på åsryggen nord for Brånåsgårdene. Derfra kan vi tydelig se hvor den har gått i hellinga ned mot Skrimstad. Det er to traséer i denne bakken, og det er ikke godt å si hvilken som er eldst. Det siste vi ser av den, er en fordypning helt nede på sletta, like ved et gammelt skur, før veien forsvinner i et jorde.

Fra Brånås har den gått videre over mot Skedsmo kirke. Den har trolig fulgt åskanten et stykke, der det går en kjerrevei langs kanten av jordet, før den har svingt ned i Brånåsdalen og opp til Vestvollen og kirken. Fra kirken gikk den over Farseggen og ned til Leirsund. Der var det et nytt sundsted, og veien delte seg så med hovedveien gjennom Haugligårdene til Sørum, mens en sidevei gikk til Asak og Fet.

Den andre hovedveien gikk gjennom Lørenskog. Den er yngre enn veien over Lauvåsen, og den ble i førstningen bare brukt som vintervei. Siden ble den bygd ut, og i dag kjenner vi den som Gamle Strømsvei.

Denne veien gikk forbi Stalsberg og ned til Sagdalen. Der krysset den Sagdalselva før den steg opp til Stav, der hvor Skjettenveien går i dag. Så fulgte den Nordbyveien et stykke mot Hvam, men ved Solvangen svingte den ned til Valstad. Der var det også et sundsted. På andre sida av elva, rett ovenfor gården, ligger det en jordvoll ut mot elva. Det er restene etter ei bru som gikk over Valstad sundsted. Derfra gikk veien videre der Holtvegen går i dag. Denne lille gårdsveien som slynger seg over åskammer og ned i dalsøkk, er altså meget gammel. I dag går den gamle Holtveien gjennom boligfeltet Holt/Vestvollen, men det er fremdeles mulig å følge traseen.

Holtveien kom inn på den andre veien ved Vestvollen, og der finner vi altså det eldste veikrysset i Skedsmo. I dag er det ikke så mye trafikk der, men helt til innpå 18-tallet var det gjestgiveri på den nåværende prestegården.

Ifølge Magnus Lagabøtes landslov skulle bøndene holde veiene ved like. De skulle møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like for snøen kom om høsten. Like fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, dvs. ca. 4,5 m., og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd som var akkurat 8 alen på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. Men det er vanskelig å forstå hvordan de klarte å holde veien så bred over Lauvåsen, og det kan vel tenkes at det var særregler for slike «fjelloverganger».

Se Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.


Kilder og litteratur