Kjeldearkiv:En ungdom på nitti

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

En ungdom på nitti

Simensbråten anno 1901 minnet ikke mye om dagens Simensbråten. Enkle grusveier som ikke ble brøytet vinterstid knyttet de få gårdene sammen. Dette lå i Aker kommune, utenfor de gamle hovedstadsgrensene og det var verken vann, strøm eller postomdeling i området.

I serien "Ukens Intervju" presenterte Nordstrands Blad i mai 1962 den da 93 år gamle Gustav Rustad som regnet seg som den eldste beboer på Simensbråten:

Nordenvinden gjør rundkast over Ekebergsletta og oppover mot Brannfjell, men våren er like rundt hjørnet. Både blåveis og krokus har gjort sin entré og lyser opp i alle hager. Trekkfuglene er på plass og maiblomsten selges nå igjen, så ny som den alltid vil selges så lenge det er vår. Solen vil varme og håpet er lysegrønt som aldri før. Og med disse små hverdagsbetraktninger går vi videre og inn hageporten til Brannfjellveien 80. Ifølge Bekkelagets Menighetsblad fra 1960 er det ”En ungdom på nitti” vi skal hilse på i dag – og det er både hyggelig og interessant.

93-åring i 100 år gammelt hus

Jeg er den eldste beboer på Simensbråten, sier agent Gustav Rustad. Han blir 93 år i sommer og har bodd på ”Fagerholt” siden 1901. Huset skal være omtrent 100 år gammelt, og da han kjøpte det, ble det store uthuset gjort om til både fjøs, stall, grisehus, hønsehus og låve. Det sto tvers over Jonsokveien, som ble anlagt noe senere – de begynte nemlig å selge tomter på Simensbråten i 1906 og det ble anlagt veier – så det måtte rives og ble bygget litt mindre nede på selve eiendommen. – Da jeg kom hit var det som en ørken her, forteller Rustad. Og det var bare Lille Ekeberg, Simensbråten, Engeland og Store Ekeberg hovedgård – det var de fire husene på nedsiden da jeg kom hit. – Ikke veier eller noen ting – bare bondeveier – ingen til å kjøre sneplog. Vi måtte passe på å få kjørt opp brensel og mat før det snedde helt igjen. Jeg tok skiene på om morgenen og satte dem ved bygrensen ved en gård som het Høienholm, en gammel gård som sikkert alle kjenner, og det var gjennomgang der ned til byen. Jeg hadde arbeide hos kjøpmann Heier i Storgt. 37 i 44 år – og etterpå begynte jeg hos Petrine Nielsen og var der til jeg var 82. – Det var da noe til arbeidsdag? Det er kanskje derfor De er så kjekk i dag? – Ja, jeg må være takknemlig for å få lov å være så frisk og kjekk i min alder. – Vi hadde ikke lys – ikke vann og ikke post da vi kom hit. Vi hadde vært gift i fire år og hadde en datter, Guldborg – men det ble 7 barn i alt her på ”Fagerholt”. Den yngste gutten, Haakon, som er flysjef på Kjevik flyplass i Kristiansand, er nå 51 år gammel.

Fra Rælingen

Deres frue, var hun også fra Nordstrand? – Nei, vi er begge fra Rælingen. Vi var skolekamerater og fikk oppleve både sølv- og gullbryllup sammen. Hun døde i 1952, da manglet hun 3 måneder på 85 år. – Det er et deilig sted De har her, Rustad! – Vi har hatt mye jord. Det var ca. 10 mål – og nå har en sønn og to døtre bygget på eiendommen – Alfhild, Sigrid og Thorleif. – Frukttrærne har De vel plantet selv? Det må være rene idyllen her utover sommeren? – Ja, et kirsebærtre her oppe plantet jeg i 1903 og det har jeg hatt mye glede av. Vi har to trær med gravenstener og for flere år siden fikk vi 1500 epler på disse to trærne. Vi solgte dem for bare noen øre kiloen, hvis det var 25 øre, var det toppen. Det er ikke som i dag – da hadde det blitt penger – men nå er jo ikke pengene noe verdt.

Lang vei til postkassen

Til slutt forteller Rustad litt om hvor lang vei han hadde til postkassen sin de første årene han bodde her. Han fikk lov til å henge en postkasse i Utsiktsveien nr. 28, den siste gården i Oslo, nærmest Aker – og det var et kvarters vei å gå. Dette kan være morsomt å legge merke til i dag det er så mange klager over å måtte gå trappen ned til første etasje etter post. – Ja, det er unødig å klage på det, sier Gustav Rustad og forteller videre at de kjøpte både en og to kuer og hadde gris og høns. – Det har vært et småbruk her og det er det ennå, det har jeg papirer på – men den siste kua solgte jeg i 1945. (Kjettingen den var bundet i, er der fremdeles) – Grensen mellom Oslo og Aker den gang var bare et skritt. Det var mellom et gjerde, og det var hele skillet og der hadde jeg både skiene og postkassen. Skiene i Aker og postkassen i byen. Men likevel synes jeg det var hyggeligere tider den gang selv om det var mye slit, men jeg hadde en sterk kone av gammel bondeslekt – de var 12 søsken den gang og her ser De bestemoren, sier han og viser hen til et stort glassbilde på veggen av en staut og vakker kone med hvitt skaut. (Dette gamle bildet henger fremdeles på veggen hos familien Rustad.) Et stort norsk flagg pynter nettopp ved dette bilde og gjør det om mulig ennå vakrere.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 78: En ungdom på nitti


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 262 den 15.09.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.