Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Kjeldearkiv:Ferdselen på veiene

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Ferdselen på veiene
Kildeinformasjon
Navn: Alfred Høgslund
Født: 21. november 1895
Død: 24. august 1981
Sted: Leirsund
Tidsrom: Før 1914
Nedtegnet: Omkring 1970
Nedtegnet av: Alfred Høgslund har skrevet historien. Den er skrevet av og tilrettelagt for lokalhistoriewikien av Nils Steinar Våge 21. mai 2011.
Beskrivelse: Om ulik ferdsel på veiene: torvkjøring, kudrifter og hestedrifter.
Viktig: Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.
Denne artikkelen er en kilde og er derfor stengt for redigering. Eventuelle bemerkninger eller rettelser kan etterlates her.

Denne historien om ferdselen på veiene i Skedsmo og omegn før 1914 ble opprinnelig nedtegnet av Alfred Høgslund omkring 1970.


I årene før første Verdenskrig var det nesten ingen biltrafikk efter veiene her, men det var meget hestekjøring så av den grund blev der meget hestemøkk å sølete og der blev store hjulspor i veien. Det var forsjellig færdsel av alle slags, der var meget kjøring til Christiania (Oslo) av alt som skulde torvføres for salg og da i første rekke Høy og forasje og det var ikke småteri som skulde til da der var tusenvis av hester i byene og i denne omegn.

Trafikken med varer som skulde torvføres i Byen foregikk mest natterstider for handelen på torvene begyndte ved sekstiden om morgenen og det var omåjøre å være tidlig ute for å få en god plads på torvet men det var på Tirsdag og Fredag det var mest trafikk og de beste torvdager.

Den stilleste tiden efter veiene var fra midten av Mai og til først i August, men fra August og til Mai var der stor trafikk.

I August og September kom der kudrifter efter veiene, disse eiedes av Driftekarer å dem kom fra fjeldbygdene som HallingdalValdres og Gudbrandsdalen, dem solgte kalvekuer som skulde kalve utover høsten og vinteren.

Men der kom også Hestedrifter efter veiene, de mest kjendte av dem var fra Sogn og Fjordane. Før mintid havde det vert en som hete Berge fra Sogn som holdt til her på gården med sine hestedrifter, han kom ijen år efter år, var somregel her en uke eller noe lengere, hestene gikk på havnegangen her.

Og så kom det hit folk som kulde kjøpe hest og mangen hestehandel blev avsluttet, det hendte også at det blev hestebytte.

I den tiden som jeg kan huske så var der om høsten innom her en mand med sin hestedrift han hete Andreas Wadheim og vi kjøbte hester av ham, det kunde være fra 10 til 20 hester som han havde nor han kom.

Disse hestedriftene kunde blive meget lange nor man kjørte efter veien. Driftekaren kjørte i en stolkjærre å hadde alle hestene bundet efterhverandre i deres hestehaler. Det var et syn å se disse lange hestetrekkene og det vakte opsigt og reklame og ryktene gikk utover bygdene at nu var det anledning å få kjøpt eller byttet hester.

Kilde

  • Høgslund, Alfred: Optegnelser fra Skedsmo og omegn. Håndskrevet bok fra 1970
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy