Kjeldearkiv:Juleselskap på Drengsrud gård i 1910

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Juleselskap på Drengsrud gård i 1910
Juletid.JPG
Vinter på Drengsrud
Foto: Wilse/Norsk folkemuseum (1905-1915).
Kjeldeinformasjon
Navn: Petra Fougner
Født: 1859
Død: 1941
Tema: Juleselskap
Sted: Drengsrud i Asker
Tidsrom: 1910
Nedtegnet: Jon Christofersen.
Viktig: Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator.

Petra Fougner og Drengsrud gård

Petra Fougner så seg rundt i den store stuen. Det store gulvuret hadde nettopp markert at klokken var tolv. Fremdeles var det fem timer til gjestene skulle komme. De tunge slagene fra klokken minnet henne om barndommen i Fredrikshald. Inne i klokkerommet sto fremdeles farens navn, Andreas Melchior Gluckstad Wiel. Hun var glad hun hadde tatt bryderiet først med å flytte den med til Horten og så videre hit til Asker. Ved siden av klokken sto flygelet hun hadde kjøpt mens de bodde i Horten. På notestativet hadde hun satt fram noen noter. Det skulle bli Chopin i kveld. Igjen gikk tankene tilbake til barndomshjemmet der pianoundervisning var en selvsagt del av oppdragelsen. Det var moren hennes, Grethe Constance, som passet denne delen. Petra hadde til og med likt å øve. Og nå var hun jo, i all beskjedenhet, en habil pianistinne.

Midt på gulvet sto det et pent grantre som nådde helt opp til taket. Hennes forpakter Thor Wøien, hadde blinket ut dette treet allerede i høst, rett ved tjernet deres under Vardåsen. Hun hadde ansatt ham rett etter at de kjøpte gården, og hun kunne aldri ha klart driften uten ham. Problemet var bare at han var odelsgutt til Wøien. Før eller senere skulle han ta over farsgården. Hun ville da også savne hans kone Aagot som allerede som 17-åring i 1897 begynte som organist i Asker kirke. Nå hadde hun holdt på uavbrutt i 13 år. De hadde funnet hverandre gjennom gleden ved musikken og var nå gode venner. Aagot ville også underholde i kveld. Deres to eldste barn var åtte og tre år gamle, og nå i år var det kommet ytterligere en liten gutt på gården.

Petra hadde savnet egne barnebarn, men hennes store glede nå var lille Tora som var to år gammel. Hennes eldste datter Constance hadde giftet seg rett før jul for seks år siden, og Petra hadde håpet på barnebarn siden da. Constances ektemann, Hans Thorvald Zeiner-Henriksen var offiser i marinen og tjenestegjorde på marinebasen i Horten der hun og Kristian hadde bodd i 20 år. Det var leit at hennes mann, Kristian Fougner ikke skulle få oppleve dette. Kristian hadde tjenestegjort under unionsflagget, mens han svigersønn altså sto på dekk under det rene norske flagget.

Petra hadde blitt svært glad da Constance med mann og barn hadde takket ja til juleselskapet. Tora var døpt i Asker kirke, og dåpsselskapet her på gården hadde vært svært vellykket. Familien var kommet i går etter en reise med dampbåt fra Horten til Kristiania, og så videre med jernbanen til Asker stasjon. Der ble de hentet i slede og to-spann av hennes kusk, Ragnvald Johansen som hun hadde fått tak i etter at hennes gamle kusk, svensken Nelsson hadde flyttet til Kristiania for et år siden. Ragnvald var forresten meget fornøyd med at mannen som kom til gårds for å gjennomføre folketellingen nå i begynnelsen av desember, hadde notert at hans yrke var herskapskusk! Han og hustruen Desideria hadde også tre barn, de to eldste akkurat like gamle som Wøiens, så lille Tora hadde to piker å leke med mens hun var her. I tillegg ble hun skjemt bort av tante Kristine, eller Kitty som var lettere å si. Kitty var 25 år og bodde fremdeles hjemme. Det samme gjorde Bjørn som neste år ville fylle 30. Han var utdannet ingeniør og foretok hyppige reiser til Kristiania. Kitty hadde hvisket henne i øret at han pleide omgang med en frøken Klaveness.

Kristians og hennes nest eldste datter ble født i 1883. Hun ble døpt Petra etter moren. Det var bare litt over et år siden hun hadde giftet seg Asker kirke med en dansk overrettssakfører, Carl Vilhelm Skovgaard Ostenfeld. De bodde nå i København og feiret jul hos hans foreldre.

Tilbakeblikk

Petra gikk bort til de store vinduene der hun kunne nyte den utsikten hun ble så betatt av første gang de var her. Her sto hun, en enke på 51 år, og kunne se ut over sine egne snedekte jorder. Nu kunne ingen se hvor hennes mark grenset til markene til Søndre Borgen og Nordre Borgen. Vel, hun forpaktet store deler av jordene til Nordre Borgen som var eid av Bertram Dybwad. Og det var gjennom forbindelse med disse familiene at hun nå satt som eier av Drengsrud gård. Det var ganske innfløkt, og hun tenkte gjennom historien som det kanskje ville bli spørsmål om i selskapet.

Christiane, eller Kitty Wentzel var datter av Kristian Fougners søster Marie. Hun var skuespillerinne i Bergen og gift første gang med skuespillerkollega Jacob Prom. Petra husket godt Maries fortelling om den vanskelige tiden i Bergen. Prom hadde 4 barn fra et tidligere ekteskap, og da han døde allerede etter 2 års ekteskap, klarte hun ikke å holde familien sammen. Hun var også gravid med sin andre datter. Stebarna ble spredt rundt i Bergen. Etter kort tid giftet Marie seg så med redaktør Frederik Bætzmann.

Kitty ble født i 1869, og familien reiste etter få år til Paris der hun først gikk på en streng klosterskole. Etter hvert ble hun med i det norske kunstnermiljøet i byen, og giftet seg i 1889 med maleren Gustav Wentzel. I 1894 flyttet paret inn på Hasselbakken i Asker. Kittys beste venninne Elisabeth Krohn ble gift med Bertram Dybwad. Denne forbindelsen førte til at de to mennene kjøpte Nordre Borgen i 1896. Det var ingen lukrativ geskjeft å være kunstmaler, så Petra kunne ikke forstå hvor Wentzel fikk pengene fra! Nok om det! Fra Nordre Borgen kunne man se opp til Drengsrud gård, og Kitty tipset dem om at ordføreren i Asker, Johan Drengsrud, hadde planer om å selge gården sin. Johan og Petra Drengsrud hadde to døtre, og ingen hadde vært interessert i slektsgården.

Søndre Borgen

Men først tilbake til utsikten og Borgengårdene. Hun visste at i Asker sa de Børjen, men det passet liksom ikke for henne. Hun kunne se de høye brøytekantene på veien forbi gårdene der nede. Veien begynte nede ved jernbanestasjonen og gikk helt ned til Kullebunn ned mot Bondivannet. Kølabånn var enda vanskeligere å si for henne, men det hendte hun prøvde i samtaler med de innfødte. Det hadde kommet så mye sne at veien bare var åpent bort til sommerfjøset som lå der stien mot Jutemyr begynte. Det var Otto Borgen som forsøkte å holde veien åpen med to hester foran plogen. Det vanket nok litt ekstra betaling fra forlagsfolkene som hadde hyttene sine inn mot Jutemyr.

De fire ugifte søsknene bodde sammen på den ene av gårdene på Søndre Borgen. Anders eide gården, mens Otto drev som hjulmaker og skysskar. Hun hadde invitert de to søstrene til selskapet. Othilie var diakonisse og bodde i Kristiania. Petra kjente Kristiane, eller Janna som hun ble kalt, fra sitt kommunale arbeid. Begge var interessante mennesker. Janna hadde nok hvisket noe i øret på Otto, for han hadde tilbudt seg å møte opp på stasjonen og frakte gjester opp til gården. Hun hadde takket ham hjertelig for det.

Hun visste at søstrene hadde planer om å bygge et eget hus på eiendommen. Som med Drengsrud var det vel en fare for at gården ble solgt ut av slekten. Og joda, hun hadde nok tenkt tanken om sitt Drengsrud også. Ingen av hennes barn hadde utvist stor iver for å fortsette driften av gården. Vel, alt dette lå godt gjemt i fremtiden. Hun hadde i hvert fall sett seg ut områder til barna nede ved Drengsrudvannet. Der kunne de bygge hvis de ønsket.

Den andre gården på Søndre Borgen

Hun så det ikke fra der hun sto nu, men gikk hun opp i annen etasje, kunne hun se et stort hus i sveitserstil ut på jordet ned mot Kjonebråten. Dette var satt opp av minister Grip i 1903. Han eide bruksnummer 1 av Søndre Borgen på den tiden, men solgte eiendommen til en amerikaner, CA Porter i 1906. Grip var svensk-norsk sendemann til USA, fortsatte med det etter unionsoppløsningen og ble svensk statsborger! Nu bodde Olaus Johannesen med familie der. Han hadde utvandret i 1880 og var kommet tilbake for 5 år siden. De to barna på 12 og 10 år var begge født i Amerika.

Janna Borgen hadde fortalt henne at den kjente polfarer major Gunnar Isachsen visstnok hadde vært i kontakt med Johannesen om kjøp av det huset som Grip hadde satt opp. Petra trodde kanskje at slektninger kunne ha hatt med dette å gjøre. Hennes stedatter Agnes, eller Anna som hun ble kalt, var gift med Sigurd Scott Hansen som hadde vært med Nansen på hans Fram-ekspedisjon over Polhavet i 1893-96. Anna og Sigurd ble kjent da han gikk på sjøkrigsskolen i Horten og forlovet seg før han dro avgårde i 1893. De giftet seg så fort han kom tilbake i 1896. Scott Hansen og Isachsen kjente hverandre, og hennes ste-svigersønn hadde vært meget begeistret for Borgen-området de gangene han og Anna og de tre barna hadde besøkt Drengsrud. De hadde truffet Janna Borgen her hos henne. Petra mente at Sigurd hadde fått opplysninger som han ga videre til sin kollega major Isachsen!

Sigurd Scott Hansen var nå kommandørkaptein i marinen og bodde på Lysaker utenfor Kristiania. Det var i sannhet mange sjøoffiserer i familien! Anna med familie kunne ikke komme i dette juleselskapet, men de hadde tett kontakt med så liten avstand mellom seg. Petra hadde alltid behandlet Anna som sin egen datter. Hun vokste jo opp hos dem i Horten. I Kristians første ekteskap var det også en sønn, Christopher Richard Fougner, men han vokste opp i Bergen hos søsteren av moren. Hun var gift med lege Alfred Martens. Hun hadde ikke noen kontakt med stesønnen, men visste at han giftet seg for ti år siden med en Alette Thaulow.

Nordre Borgen

Bertram Dybwad og Gustav Wentzel hadde kjøpt Nordre Borgen i 1996. Det gamle våningshuset var skjult bak trærne. Mye lettere å se var Vesleborgen. For 5 år siden var hun flere ganger på besøk der nede. Om vinteren var det bare å sette utfor jordene på ski. Hadde du stor nok fart, endte du langt opp i skråningen ved Vesleborgen. Det var sin svigerinne Marie Bætzmann hun hadde besøkt. Under et av besøkene hadde Marie vært fortrolig og fortalt hele historien.

Marie Bætzmann forteller

Petra hadde nok skjønt det, men nå fortalte Marie at hun syntes lite om datteren Kittys ekteskap med Gustav Wentzel. Svigermor og svigersønn kom ikke noe godt overens. Da kunstnerekteparet kom hjem fra et utenlandsopphold, var Hasselbakken nede i Asker solgt på tvangsauksjon. Det var for mange ubetalte regninger. Og da, fortalte Marie, måtte de flytte inn i det huset der borte mellom trærne, det gamle våningshuset på Nordre Borgen. Denne bygningen var den eldste i Asker, bygd en gang på slutten av 1600-tallet.

Fru Bætzmann syntes det var et lite passende bosted for sin datter og de to barnebarna. I helgene kom familien Dybwad også ut hit, så det ble trangt i huset. Hun hadde da sagt at Kitty skulle få den arv som tilkom henne og bygge et passende hus for pengene. Huset skulle stå i Kittys navn. Bertram Dybwad og Gustav Wentzel skilte ut en tomt til Kittys vederlagsfritt, og Bjørneborgen oppkalt etter sønnen Bjørn, sto ferdig til innflytting i 1903. Men noe hadde Marie sikret seg. Petra fikk se skjøtet der det var tinglyst at Marie skulle disponere «altanværelset og to alkover i 2. etage mot øst».

Men Marie Bætzmann fant fort ut at dette samboerskapet ble for vanskelig. Allerede to år etter fikk hun bygget sitt eget hus, Vesleborgen med utsikt rett opp til Drengsrud gård. Om sommeren hadde de sittet og sett opp på den praktfulle hvite bygningen mot den blå himmelen med gule åkrer i forgrunnen. Her fra Drengsrud kunne hun se vesleborgen skinne i hvitt i det skarpe solskinnet. Rett bak skimtet hun så vidt Bjørneborgen, også den hvitmalt.

Det var nu akkurat tre år nå i desember at Marie Bætzmann døde , og Kitty arvet Vesleborgen. Petra visste ikke akkurat grunnen, men våren 1908 bestemte Kitty og Gustav Wentzel seg for å skille lag. ikke skilles, for Kitty var jo katolikk. Kitty tok med seg Bjørn og dro til Amerika. Hennes halvsøster Ellen var gift der borte, og Kitty skulle først ta inn hos henne. Petra visste at hun også arbeidet som guvernante hos en familie. Hovedoppgaven var å lære barna fransk. Hun lengtet nok hjem, for hun var nu tilbake i Kristiania. Begge guttene bodde hos henne. Takket være sitt lange opphold i Paris, arbeidet hun nå som fransklærer.

Bjørneborgen var nå leid ut til en tannlege Johan Brun med hustru og tre barn. Han var visstnok kongefamiliens tannlege.

Og typisk for Kitty med det store hjertet, Vesleborgen hadde hun leid ut til en frøken Hermine Schuylenburg. Hun var en ugift belgisk skuespillerinne som hadde født en datter i august i Lofthus i Hardanger. Petra skulle gjerne visst mer om dette. Kanskje Kitty visste noe? Frøkenen hadde heldigvis fått tak i en 15-årig pike fra Vassås til hjelp.

Drengsrud gård

Kitty fikk en liten sum penger for tipset om Drengsrud gård som de hadde betalt 105000 kroner for i 1901. Petra hadde arvet en liten formue av sin far som døde i 1900, og så hadde hun og Kristian, som hadde sluttet i marinen, satt i gang med sine store prosjekter. Våningshuset ble flyttet og bygget på med en hel etasje. Det inneholdt nå 4 leiligheter i forskjellige størrelser der alle hennes ansatte bodde. Den gamle låven ble revet. En ny og større skulle bygges. De hadde engasjert den kjente arkitekt og professor Johan Meyer til å tegne det nye våningshuset. De store søylene i front var et av hans kjennetegn og Petra var nå godt kjent med denne sorenskriverstilen. Petra hadde nøye fulgt med i planleggingen av alt og fulgte arbeidet inne og ute med stor interesse. Før dette hadde de imidlertid unnet seg en reise til Roma med hele familien. De hadde tilbrakt hele desember 1900 der nede.

Norge mot selvstendighet

Hun hadde vært den største skattyteren også i 1905, men ingen kvinner fikk være med og bestemme Norges skjebne ved folkeavstemningen. Hun hadde vært til stede i Asker kirke 1. pinsedag og hørt prost Kielland lese opp proklamasjonen til det norske folk. Hun husket spesielt da han under bønnen etterpå inkluderte «han som VAR Norges konge.» Sammen med Petra og Constance, som var hjemme på besøk, hadde hun skrevet under på Underskriftsaksjonen som støttet Stortingets vedtak av 7. juni om å oppløse unionen med Sverige. Hun hadde engasjert seg i spørsmålet om kvinnelig stemmerett. Nå i 1910 hadde alle kvinner fått stemmerett ved kommunevalg, noe som nok bidro til at hun ble valgt til herredsstyret.

Gode hjelpere

Hun skvatt til av noe som falt i gulvet inne i spisestuen. Sikkert ikke noe alvorlig, men hun gikk inn for å undersøke. Der holdt de tre tjenestepikene på med å dekke bordet. De hadde fått god erfaring med dette. Det var jo ikke første gang hun arrangerte større selskaper i huset. Hennes økonomi var svært god, så det skortet ikke på noe. Hun likte de tre pikene, og de satte pris på henne. Den eldste, Anna Wittenberg, var 30 år og kom fra plassen Wittenberg under Hanevold. Hun var kokke, men hjalp de andre med å dekke bordet. Magda Hanevold var 22 år. Det var Thor Wøien som hadde anbefalt henne. Wøien og Hanevold var jo naboer der oppe mot åsen.

Det var den yngste, 18-årige Anna Hagelund som hadde mistet noen sølvkniver på gulvet. Petra hadde lagt merke til denne piken da hun var på besøk på Drengsrud skole i forbindelse med arbeidet med Unge Norge. Hun var blitt begeistret for Fredrikke Torgersens ide om å gi skolekjøkkenundervisning til alle pikene og deltok med iver i arbeidet med å få dette til. Fredrikke bodde på Berger gård sammen med sin mann Hallvard. De var selvsagte gjester i aften. Deres 16-årige sønn Hallvard ville også gjerne komme. Den unge gutten hadde stor interesse for bygdens kulturliv og historie.

Petra så at det var ingen grunn til bekymring når det gjaldt pikenes arbeid. Hun ble stående et øyeblikk og beundre mahognypanelet på veggene. Mange hadde sagt til henne at dette var husets fineste rom. Så hun gikk tilbake til storstuen og det store vinduet.

Gjester

Det skulle bli godt å treffe Kitty og Jørgen og Bjørn igjen. Guttene var nå henholdsvis 20 og 14 år gamle og modne for de kulturopplevelsene selskapene hennes var. De skulle komme med jernbanen sammen med Bertram og Elisabeth Dybwad, Kittys gode venner. Dybwad hadde visstnok paner om å kjøpe Kullebunn. Hvis dette var riktig, ville de nå være tre familier som eide området fra Drengsrud og mesteparten av Vardåsen ned til Kullebunn. Men hva kunne nu det brukes til…

Petra Fougner måtte sette seg ned i en god stol nu etter å ha nytt utsikten og latt tankene fly. Joda, hun var godt fornøyd med sin egen innsats på gården og i sin nye hjembygd Asker. Frisinnede Venstre var etablert som politisk parti i 1909, og hun hadde engasjert seg politisk. Hun var stolt over å ha blitt valgt inn i herredsstyret som et av de to første kvinnelige medlemmene. Hennes far stortingsmannen hadde nok vært stolt! Gjennom dette arbeidet hadde hun blitt nærmere kjent med Hulda Garborg som hun tidligere hadde besøkt på Labraaten sammen med Kitty Wentzel. Tilla og Otto Valstad kunne hun også kalle sine venner. De skulle komme fra Hvalstad med egen skyss. Heldigvis var det enklere å komme seg hit opp til Drengsrud nu for tiden. Før den nye veien til Drammen ble bygget i 1906, måtte de følge den gamle kongevegen opp til den nye Drengsrudskolen . Aannerudbakken var tung å forsere for de stakkars hestene.

Garborgs kunne dessverre ikke komme, de skulle tilbringe julen i Hallingdal. Tuften var i Tyskland.

I slutten av november hadde Petra vært på Venskaben og sett et av de stykkene Hulda skulle turnere med, «Ei hugvending» av Hallvar Hande. Det var fullt hus og stor applaus, men det hadde ikke vært mange askerbøringer der. Petra syntes hun ikke hadde noe problem med landsmålet, men den eneste som hevet seg over amatørstadiet var Edvard Drabløs.

Hun ble avbrutt i sine tanker av Anna Wittenberg. Pikene var ferdige med å dekke bordet, og hun ba fruen inspisere. Petra fant frem bordkortene hun hadde laget ferdig i går og begynte å plassere dem. Hun selv var eldste dame i forsamlingen. Hun hadde tenkt å plassere Jo Visdal ved sin side. Han kunne være riktig så spirituell. Det var Kitty Wentzel som hadde spurt om det kunne finnes et atelier til ham på Drengsrud. Kitty kjente ham godt fra kunstnermiljøet i Paris. Skolen i dette området hadde ligget på Drengsruds grunn. I 1902 bygget imidlertid kommunen ny skole på Aannerudjordene, men tok med seg navnet Drengsrud skole. Petra kjøpte den gamle skolebygningen tilbake til gården og der bodde nu Jo og Marie Visdal.

Hennes sønn Bjørn hadde fått beskjed om å forberede seg på å underholde søstrene Borgen. Sin gode venninne Mathilde Næss hadde hun tenkt å plassere ved siden av sin svigersønn marineoffiseren. Mathilde og hun arbeidet sammen for å bedre forholdene for de fattige i bygda. Svigersønnen hadde ikke vondt av å høre om slikt. Mathildes mann som var lege, var opptatt på annet hold. Det var synd, for han var en habil fiolinist. Mathilde hadde en fin stemme, og de skulle fremføre noe av Grieg sammen. Og Mathilde var fru Visdals søster. Verden var ikke stor her i Asker heller. De yngste skulle sitte sammen med hennes egen datter Kitty.

Hun plasserte de andre bordkortene og var fornøyd. Nu kunne gjestene bare komme.

Hun kjente en liten barnehånd legge seg inn i hennes. Det var Constance og Tora som var kommet for å se til henne. Tora skulle få hilse på gjestene før barnepiken kunne ta henne med seg. Den lille familien ville bli til over nyttår, og Petra gledet seg til å se sitt barnebarn leke sammen med de andre barna i det selskapet hun skulle arrangere for alle som hadde sitt arbeide på gården. Dette var tradisjon for å kaste ut julen. Da var ikke hun selv eldste dame. Hennes trofaste budeie fra Fron var fire år eldre enn henne. Hun var enke og bodde her sammen med sin datter som var i tyve-årene. Gartneren hennes, Jørgen Hanevold, var en morsom kar i disse selskapene. Han var bror til stuepiken Magda Hanevold. Jo, hun hadde vært heldig med tjenestefolkene sine.

Hun tok Tora opp på armen og klemte henne. Deilig er jorden…


Oktober 2014 Jon Christofersen

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjeldearkiv:Juleselskap_på_Drengsrud_gård_i_1910&oldid=2152263»