Kjeldearkiv:Livet på Malmøkalven i 1880-1890-årene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Livet på Malmøkalven i 1880-1890-årene

Denne ”aktuelle historie” har jeg hentet fra Byminner nr. 2 fra 1960. Artikkelen, som er noe forkortet, er skrevet av overlege Einar Onsum (1876-1963).

Malmøkalven ligger som et appendiks vest for Malmøen, skilt fra denne ved et smalt, grundt sund. Øens eiere i 1870-90-årene var kjøpmann Lars Semb og hustru som her hadde sin sommerbolig hvor de oppholdt seg fra midten av mai til begynnelsen av september. Den østlige del av øen er flat, og her hadde Semb bygget hovedbølet sitt ovenfor den lille bukt hvor det lå en brygge for passasjerbåten ”Ellida”. Den besørget om sommeren trafikken på Langøerne og Malmøkalven fra Flytebryggen ved Jernbanetorvet. Semb eiet hovedparten i ”Ellida”.

Sommerboliger til leie

Fra flaten stiger terrenget vestover til et platå med bratt fjell ned mot vannflaten og her er adkomsten til øen vanskelig. Semb hadde oppført en rekke sommervillaer vestover fra dampskipsbryggen. Noen benyttedes av familien, andre ble leiet ut for sommeren. I en av dem bodde således i 1880-90-årene hans sønn og kompanjong Anders med sin hustru Elise, og også svigersønnen Ludvig Woxen med hustru Johanne og flere barn holdt til i en av villaene noen somre i 1880-årene. Blant flere kjente beboerne var Fredrik Beichmann, hvis hustru Edle er mest kjent som forfatterinnen ”Sfinx”. Her leide buntmaker Johan W. Sohlberg med sine 8-10 barn, hvorav de fleste alt var voksne den gang. Den kjente maler Harald Sohlberg, hans bror Johan, overingeniøren, samt operasanger Thorleif Sohlberg tilhørte denne barneflokk.

Gjester

Fru Semb hadde alltid mange kvinnelige slektninger som gjester etter tur hele sommeren gjennom og da familien etter hvert utvidet seg med mange barnebarn, fikk Semb bygget et lite hus med to værelser for seg selv like nede ved bryggen, hvor han kunne trekke seg tilbake og ha ro når det ble altfor folksomt oppe i hovedhuset.

Kjøkkenhave og husdyr

Ved hovedhuset var det foruten frukthave og kjøkkenhave også potetaker og uthus som alle lå på flaten sydover mot Bundefjorden. Her var fruktbart jordsmon som ga god avkastning av all slags frukt og bær. Videre hadde kjøkkenhaven flere lang aspargessenger og mistbenker for agurker, meloner og tidlige grønnsaker. Et drivhus med vinranker ydet utpå høsten modne store drueklaser. På tunet var det ellers bygget et fint stabbur etter beste bondegårdstil og en stall for hesten ”Siri”, en vakker velholdt nordfjording som daglig var i virksomhet i ”Gårdsbruket” eller også opptatt med å kjøre gods fra ”Ellida” til øens beboere. Selvfølgelig var det også 1-2 kuer som sørget for øens melkeforsyning, og gården hadde også et par sauer, bikkje og katt. Hønsehuset med verpehøns og en stor kyllinggård skaffet etter hvert utover sommeren kyllinger til søndagsmiddagene da det kunne være både femten og tyve til bords. Ja, selv for et passende lager isblokker til iskassen var det sørget. Isen lå gravd ned i en stor haug med sagflis hvor den holdt seg hele sommeren gjennom. En rekke badehus med tilhørende kummer lå på øens nordside hvor vannet var både krystallklart og hadde høy saltgehalt. En fastboende husmann passet gårdsbruket med dyrene og var ellers øens ”altmuligmann” under ledelse av fru Semb som var administrativt anlagt og interessert overvåket det hele.

Gammeldags sommeridyll

En særlig attraksjon for de unge var keglebanen på odden mot Malmøen. Den ble holdt i fin stand og var stadig i bruk hele sommeren, særlig søndag ettermiddag da det var så mange gjester hos alle beboerne. Nevnes må også at på gårdsplassen utenfor hovedbygningen sto en hvit tresøyle med en stor forsølvet glasskule på toppen og rundt den lå en krans av store eksotiske konkylier. Det var i de dager en alminnelig prydelse på landstedene og det samme gjaldt for en høy flaggstang hvor flagget gikk til topps hver søndag med godt vær og når det ellers var innrykk av gjester. Hver hverdagsmorgen kl. halv åtte strømmet de mannlige beboere og skolebarna ned til ”Ellida” på vei til byen med anløp av Langøerne, og like sikkert bar det hjem til middag med halvtre-båten - en halv times tur hver vei. Søndag formiddag var det alltid stor spenning blant øens beboere når ”Ellida” kom kl. halv to fullastet med innbudne så vel som uanmeldte gjester. Fru Semb måtte regne med 15-20 til bords hver søndag middag for sønnenes mange venner, slektninger o.a. kom så ofte de kunne. Det ble akkurat tid til et slag kegler med etterfølgende bad før middagen og til kaffen møttes de unge atter i keglebanens hyggelige oppholdsrum hvor det påny gikk løs. Når så de voksne var ferdige fikk vi barn bruke keglebanen, riktignok bare med utransjerte kegler og mindre kuler. Etter avslutningen på keglebanen var det igjen å begi seg til badehuset før aftensmåltidet og så sluttet det selskapelige samvær med en toddy, frukt o.a., inntil ”Ellida” kl. 23 dro siste tur til byen med søndagens tilfredse gjester. Sånn gikk det hver søndag hele sommeren gjennom hos Semb og hos dem som hadde andre villaer der ute. Gamle Semb var den eneste mann jeg har sett bruke snus på gammeldags manèr. Han hentet ut av baklommen på bonjouren – alle gamle herrer gikk den gang med dette klesplagg – en stor messing snusdåse og tok mellom peke- og tommelfinger en ”pris” snus opp i hvert nesebor. Kom han så til å nyse, var det frem med et stort flak av et rødt og gulspettet lommetørkle for å tørke seg under nesen. Etter Sembs død ga imidlertid familien opp øen og i 1890-årene overtok en bymann den.

Malmøkalven har en interessant historie også etter Sembs tid, den vil jeg forsøke å komme tilbake til ved en senere anledning. Blant annet var det i 1932 planer om å legge en sporveisrute hit, i tilknytning til Malmøkalven Bad.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 31: Livet på Malmøkalven i 1880-1890-årene.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 274 den 15.06.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.