Kjeldearkiv:Tradisjon i hevd!

Tradisjon i hevd!

5.000 elever er uteksaminert ved Frølichs husflidsskole i Liadalen.

I Nordstrands Blad for 9. oktober i år kunne vi lese om at "Bekkelaget og Nordstrand husflidslag" har 214 medlemmer og at det nå feirer 25 års jubileum. Jeg fikk lyst til å fortelle litt om den tradisjonen de fører videre. Nordstrands Blad fra januar 1942 bringer historien om starten på husflidsaktiviteten her, artikkelen er skrevet av Kjell Lynau: "Flid verner landet" var Frølichenes valgsprog.

Ideer og energi

Efter at kruttverket sprang i luften i 1884, stod eieren, diplomingeniør Harald Frølich uten levebrød for sig og sine. Men Frølich var en mann med idèer og energi. Sammen med sin nevenyttige hustru Jonine tok han på sig å reise husflidens sak i Norge. Fru Frølich skrev i 1930-årene at husfliden for oss var nødens datter og blev velværets moder. Mange kan vel ennå huske "Norsk Husflids Utsalg" i Nedre Slottsgate 23. Det var Frølich som startet denne forrentningen hvor husflidsvarer fra hele Norges land blev omsatt. Samme sted drev Frølich en husflidsskole. Sammen med Mina Vetlesen tok fru Frølich initiativet til å lære op ungdommen i sponfletting. Foreningen "Hjelp og støtte til den opvoksende slekt i Aker" blev stiftet med de to nevnte foregangskvinner som de bærende krefter. Frølich konstruerte en sponhøvel som senere blev forbedret av snekker Johansen.

Utrettelig arbeid

Mens husflidsskolen inne i byen hadde stor søkning og husflidssakene viste sig å være bra salgsartikler, oprettet fru Frølich kunstveveri ute i Liadalen. I alle årene som fulgte, blev det innen den Frølichske familie arbeidet utrettelig for husflidssaken. Ikke en stund på dagen var ledig og natten ute i Liadalen blev benyttet til sponfarging. Frølich selv var den store organisator, mannen med idèene og ildsjelen i det hele. Hans hustru satte idèene ut i livet, dyktig og praktisk som hun var. Og barna fikk såmen heller ikke late sig. Opgavene var store og vanskelige, men her gjaldt det å gå på. Reis dit og dit og hold foredrag om det og det, var en ikke ualmindelig opgave for de blottende unge damer. I en alder av 16 år blev datteren Gerda sendt til Sverige på forretningsreise og kom hjem med to kunstveversker. Den ene bor enda på Nordstrand, enkefru Karna Johansen på Fredlund. Den sammenslutning som nå eksisterer "Den norske husflidsforening" er en direkte fortsettelse av foreningen "Norsk husflids venner" stiftet av Frølich med kong Oscar, dronning Sofie, statsminister Ihlen og flere andre fremstående personligheter i medlemmenes rekker. Foreningens arbeid blev funnet så samfundsnyttig at staten i 1889 gav 2000 kroner i statsbidrag. Dette bidrag som blev utbetalt årlig satte Frølich istand til å utvide sin husflidsskole.

Lite overskudd

For de penger staten gav for ekspropriasjonen av kruttverket, bygget han om den gamle chefsboligen nede i Liadalen og gav den dens nuværende form og i 1891 oprettet han "Norsk husflidsskole" der. Omtrent samtidig reiste han rundt og anla husflidsskoler landet over. Undervisningen på skolen ute i Liadalen var fri. Materiellet var fritt og dessuten fikk elevene med sig alt de laget når det 3 måneders kurset var avsluttet. De 50 kronene for måneden til kost og logi gav såmen ikke så store overskuddet til Frølich. Men så hadde han billig arbeidshjelp. Datteren Kristina fikk for eksempel arbeidet som regnelærerinne og lærerinne i linsøm. Skolen var lagt an på en så bred basis at fullt utdannede veveingeniører gikk ut derfra. For å gi et lite inntrykk av hvad de puslet med der ute i Liadalen så nevner vi i fleng: Sponveving, treskjæring (stjernesnitt, Telemarksstil, Gudbrandsdalsstil), rottingarbeide (stolsetebinding), halmsetebinding, børstebinding, hardangerbroderi, perlebroderi, selbuvotter, hengekøier, fiskegarnsbinding, fjærarbeid, preparering av sjøfuglskinn, sko av steinbittskinn. Og med hensyn til veving var det Nordalsåklæ, Sæterdalsåklæ, samsmøining, rosengang, flemsveving, dreil, bomesi og alle de andre sorter vevnader i kunst og nytteveving (ikke Opstadvev).

Anerkjennelse

Enn videre arbeidet hr. og fru Frølich med medisinske planter. De laget i den anledning noen farveplansjer som fikk medalje på Pariserutstillingen i 1914. Med de 30 vevstoler som stadig var igang oppe i tredje etasje, det stadige presset med undervisningen, foredragsturneene og ansvaret for hele husflidssaken var ikke nok for energibunten Frølich. En meget betydelig virksomhet for sakens fremme nedla han i et blad han gav ut, "Husfliden", her finner vi tegninger og arbeidsbeskrivelser som den dag i dag har full aktualitet. Skolen i Liadalen hører nå den halvglemte historien til, men den virksomhet som blev utfoldet der nede, alle de idèer som derfra spredtes rundt omkring i landet, det var arbeid og impulser som den dag i dag er rentebærende og mere til. Også samtiden hadde forståelse av dette verket, og mange er de anerkjennelser som folket på skolen i Liadalen fikk i årenes løp. Fortjenestemedaljen Selskaper for Norges Vel kr 200, Stockholms Arbetsstugors Diplom, Paris Sølvmedalje kl. 3, Akers Sparebank kr. 500, bare for å nevne noen. Frølich blev dessuten tilbudt Olavsordenen for sitt arbeid, men han nektet å ta imot den, - han hadde ikke gjort mere godt enn han burde gjøre. Senere blev han tildelt fortjenestemedaljen i gull som han tok imot på barnas opfordring. Harald Schreiner Frølich døde i 1916, men hans hustru levde like til 1940, hun var 96 år da hun døde. I 1931 hadde hun den glede å kunne oprette "Ingeniør Frølichs og Hustrus legat til husflidens fremme". Det var den siste glede hun kunne gjøre sin mann, og hun skriver da også til sine barn og barnebarn at hun gjør det. Men selvom ikke legatet hadde festet navnet Frølich til norsk husflids sak, så vilde det allikevel ha lyst i gull sålenge nordmenn driver husflid.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 56: Tradisjon i hevd!.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 178 den 18.10.2002. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.