Knut Bergsland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Knut Bergsland, faksimile fra Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957.
Foto: Ukjent

Knut Bergsland (født 7. mars 1914 i Kristiania, død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.

Familie

Knut Bergsland var sønn av ingeniør Einar Christian Bergsland (1882-1945) og Henriette Louise Krogh Raabe (1883-1958), og ble gift i 1940 med Henny Charlotte Holst Gram (1915-2001). Han var bror av forretningsdrivende og idrettsleder Einar Bergsland (1909-1982).

Liv og virke

Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved Universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder Alf Sommerfelt fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved École des Hautes Études og Institut Catholique. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen Røros-samiske tekster (1943) og doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.

Sammen med professor Israel Ruong utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.

Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.

Ettermæle

Knut Bergsland er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag):

Sitat Knut Bergslands faglige bakgrunn hadde en spennvidde som yngre kolleger bare kunne undre seg over. På mange måter bygget han en bro mellom en ny generasjon lingvister og tidligere tradisjoner i norsk språkvitenskap. ... Knut Bergsland snakket med samme innsikt og fine humor om lingvistikk, banesykling og greske mynter, og han viste sjelden noen spesiell trang til å gå og legge seg tidlig. ... Han var en lærd mann og en dannet mann, i ordets beste (og egentlige) forstand. Sitat

Knut Bergsland er gravlagt sammen med sin kone og sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder