På grunn av nødvendig vedlikehold vil Lokalhistoriewiki ikke være tilgjengelig fra kl. 14.00 og omkring fire timer framover den 24. juli 2014. Vi beklager ulemper dette måtte medføre.

Knut Magnusson Frøyset

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Knut Frøyset
Foto: Fra Totens bygdebok (1953)
Knut Magnusson Frøyset (født 13. mars 1857 i Sunnylven, død 13. oktober 1926 i Eidsberg) var lærer. Lengst var han ved Kirkenær skole i Kolbu, nå i Østre Toten kommune. I Kolbu var han også en sentral lokapolitiker, bl.a. varaordfører 1911-16. Frøyset må regnes som en idealist, prega av folkehøgskoleverdier som kristendom, norskdom og demokrati.

Innhold

Bakgrunn og utdanning

Han vokste opp på garden Frøyset (Frøse) i Sunnylven, en etter vestlandske forhold ganske stor jordbrukseiendom, som etter 1865-folketellinga fødde 14 kuer. Foreldrene var Magnus Nilsen og Nicoline Knudsdatter. Noen år etter konfirmasjonen gikk han på Sogndal folkehøgskule i Sogn. I Totens bygdebok skildres åra i Sogndal som grunnleggende for Frøysets danning.

«Det gikk med ham som med så mange unge i folkehøiskolenes blomstringstid i 1870- og 1880-årene: han fikk et idealistisk livssyn som han beholdt hele sitt liv. Kristendom, norskdom og demokrati måtte være grunnvollen for samfundslivet, og gudsfrykt, arbeidsomhet og nøisomhet for det enkelte menneskes liv. Disse sine ungdomsidealer var han tro til det sidste, og efter dette levde han hele sitt liv.»[1]

Frøyset gikk ut fra Stord seminar i 1880 og fikk så et årsvikariat som lærer i Nes ved Flekkefjord. Fra 1883 til 1885 var han lærer i Mysen krets i Eidsberg, Østfold. 14. august 1885 gifta han seg med eidsbergjenta Julia Hotvedt (1863-1944), og som nygifte reiste de til hans hjemtrakter på Sunnmøre, der Frøyset var amtsskolelærer 1885-92.[2]

Lærer, kirkesanger og politiker i Kolbu

Kolbu kirke tidlig på 1900-tallet, da Frøyset var kirkesanger der.
Foto: Ukjent
I 1892 søkte Knut Frøyset den ledige lærerposten på Kirkenær skole i Kolbu, i daværende Vestre Toten kommune. Frøyset fikk jobben, men enkelte i kretsen holdt på en annen søker. Det skal allikevel ha blitt et godt forhold mellom den nye læreren og folk i Kirkenær krets. Han fikk også bistilling som klokker ved Kolbu kirke, som Kirkenær skole lå helt inntil.[3]

I 1896 ble det gjennomført ei større skolestrukturendring i Kolbu, muligens på grunn av skoleloven fra 1889. Frøyset deltok i en kommisjon som vedtok at Kirkenær ble hovedskole for midtre Kolbu, slik at skolen fikk over 220 elever. Kirkesangeren, som da var Frøyset, fikk de fleste storskoleklassene. Det ble også oppført en ny, stor skolebygning med tre klasserom, «en liten ungkars bekvemmelighet for lærer og en noe rummeligere leilighet for kirkesangeren». I denne «noe rummeligere leiligheten» bodde Frøyset med kone og etter hvert sju barn, mens den ugifte Syver Aasen fikk ungkarsbekvemmeligheten.[4]

På Toten ble Knut Frøyset en respektert mann som snart ble innvalgt i fattigstyre, skolestyre, herredsstyre og forlikskommisjon. Da Kolbu ble utskilt som egen kommune (1908), ble Frøyset medlem av avviklingsstyret, og fra 1908 til 1919 satt han som medlem av formannskapet i det nye herredet. I periodene 1911-13 og 1914-16 var han varaordfører i Kolbu. Frøyset sto ved 1910-valget på «Gaardbrugernes upolitiske liste», mens han i 1916 ble innvalgt fra «Venstres og arbeidernes liste».[5]

Tilbake til Eidsberg

Kona Julia var datter av stortingsmann Kristen Hotvedt i Eidsberg. Garden Hotvet hadde lenge vært i familiens eie, så da svigerfaren døde, syntes ikke Julia og Knut Frøyset at de kunne selge eiendommen. Først leide de bort garden, og deretter dreiv de den for egen regning, fra Kolbu, med hjelp av gardsbestyrer og innleid arbeidskraft. I lengden ble dette for tungvint, og i 1920 sa Frøyset opp stillinga si i Kolbu og flytta til Eidsberg med familien. Hans Martin Skøien tok over som lærer og kirkesanger i Kolbu.

Åra i Østfold ble tunge for Frøyset. Han hadde mista to sønner og ei svigerdatter da familien bodde i Kolbu, og i Eidsberg døde enda en sønn, Håkon (1900-24).[6] I tillegg var det mye arbeid med å ruste opp Hotvet, der ifølge Totens bygdebok «ikke alt lenger var så velstelt som ønskelig kunde være. Og Frøyset var av dem som ikke kunde spare sig.»[7]

Høsten 1926 ble han alvorlig sjuk og sengeliggende. Hans siste dag skal allikevel ha forløpt på en fin måte: «En dag syntes han at han hørte en slik vakker sang, og især var det én stemme i det store kor som sang så vidunderlig vakkert, og mens han syntes å ligge og lytte til denne herlige lovsang, sovnet han inn 13. oktober 1926.» Knut Frøyset ble gravlagt ved Eidsberg kirke.[8]

Sønnen Knut Julius Frøyset (1903-68) var milorgmann og arkivkonsulent. En annen sønn, Magne (1889-1960), ble gardbruker på Hotvet.

Referanser

  1. Gjørvad 1953, s. 503.
  2. Gjørvad 1953, s. 503. Folketellinga for 1900 viser at to av Frøysets barn ble født på Sunnmøre, i Haram og Norddal.
  3. Gjørvad 1953, s. 504.
  4. Se Gjørvad 1953, s. 502-503 og folketellingene for 1900 og 1910.
  5. Gjørvad 1953, s. 136 og 504. Se også Opplandsarkivets avskrift av valgresultater.
  6. Se gravminneregistreringa til DIS-Norge.
  7. Gjørvad 1953, s. 504.
  8. Gjørvad 1953, s. 504-505.

Kilder og litteratur

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy