Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Kulturminneløyper i Lillesand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Kulturminneløype i Lillesand sentrum

Løypa er laget i anledning kulturminneåret 2009. Den beskriver en rundtur gjennom Lillesand sentrum med start ved Springvannstemmen og mål i Stisens kleiv.

Bautaen på Springvannsheia

Springvannstemmene ble anlagt som byens vannreservoar i 1860-åra. Bautaen ble reist av arbeiderne da stemmene var ferdige. Etter at Springvannstemmen ble avviklet som drikkevannskilde på 1930-tallet, har den vært populær som badeplass om sommeren.

Meta Hansens hus og have

Meta Hansens hus og have ligger i Rosenberggate 11. Det eies av Lillesand kommune og drives av stiftelsen Meta Hansens hus. Det brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus og leies ut til private arrangementer. Lillesand kunstforening arrangerer regelmessig utstillinger her. Kjøpmann Bendix Rosenkilde kjøpte i 1817 et utmarksområde mellom Sandsmyrveien og Julebauan og kalte eiendommen Rosenberg. Huset som ble plassert i nordenden av eiendommen er i empire, kvisten er bygd på seinere. Paviljongen ble flyttet hit på slutten av 1950-tallet. Losoldermann Jacob Svendsen hadde eiendommen og drev den som gårdsbruk en periode. Neste eier var havnefogd Thorvald Hansen som overtok huset i 1905. Hans kone arbeidet opp hagen til det nydeligste parkanlegg. Huset har fått navn etter deres datter Meta som bodde her fram til 1979. Huset ble kjøpt av kommunen i 1976. Det ble seinere ovartatt av stiftelsen Meta Hansens hus som bygde nytt utstillingslokale i 1994. Den brukes i dag som lokalt kultur- og forsamlingshus, og leies ut til private arrangementer. Kunstforeningen arrangerer regelmessig utstillinger her.

Stasjonsbygningen til Lillesand-Flaksvandsbanen

Lillesand-Flaksvandsbanen var en dampdrevet smalsporet jernbane som gikk fra havna i Lillesand til Flaksvann i Birkenes kommune. Det ble åpnet i 1896 og nedlagt i 1953. Den gamle jernbanestasjonsbygningen på Havnetomta i Lillesand står der ennå. Lillesand-Flaksvandsbanen ble først og fremst bygd med tanke på frakt av tømmer og annet gods. Banen gjorde tømmertransporten fra innlandet og ut til kysten mye lettere. Dessuten ble torvstrøballer fra Torvstrøfabrikken på Tveide i Birkenes fraktet ut til kysten med jernbanen. Banen var også anlagt med tanke på persontransport, men denne trafikken ble tidlig utkonkurrert av busser og privatbiler. Stasjonsbygningen har i en årrekke vært brukt til ungdomshus. Langs den gamle jernbanetraseen ved grensa mellom Lillesand og Birkenes er det montert en plakatutstilling som gir et godt innblikk i banens historie.

Lofthusmonumentet

Lofthusmonumentet står på Lillesands tusenårssted Havnetomta og er reist til minne om bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797) som stod i spissen for et folkelig opprør mot embetsmennene og handelsborgerskapet. Monumentet er laget av billedkunstner Gunn Harbitz og ble avduket i 2002 av tidligere statsminister Kåre Willoch. På veggen av Ole Olsen-bygget i Strandgata 13 hvor Lofthus ble tatt til fange i 1787 henger det ei minneplate. På Lofthusjordet, hvor en antar at tunet til Kristian Lofthus har vært, ble det i 1914 satt opp en bauta. Mer om denne i kulturminneløypa for omland øst. På veggen til Ole Olsen-bygget i Strandgata 13 hvor Lofthus ble tatt til fange henger det ei minneplate om Lofthus.

Lillesand Hotel Norge

Lillesand Hotel Norge ligger i Strandgata 3 like ved tusenårsstedet Havnetomta. Bygningen ble oppført som garveri av Robert Major i 1838. Hotelldriften startet i 1870-åra. Bygningen ble rehabilitert i 1994 og er beholdt i sveitserstil. Forfatteren Knut Hamsun oppholdt seg ofte på dette hotellet i 1920- og 1930-åra, og bodde hver gang på rom 302. Det var opprinnelig to bygninger på denne tomta som inneholdt fabrikk, barkemølle, lager, kontor og krambu. Hotelldriften startet i 1870-åra. Rundt 1890 ble de to husene bygd sammen og hotellet stod fram i sveitserstil med en stor veranda med utskjæringer i nygotikk. Denne ble fjernet ved seinere modernisering. Ved hovedinngangen henger ei minneplate om Knut Hamsun.

Lillesand Tollbu

Tollbua ligger i Strandgata 14 og er en fredet bygning. Den ble bygd i 1730-åra som sjøbu og kornlager for eiendommen på andre sida av gata, i dag Strandgata 17. Dette er en av de eldste bygningene i Lillesand sentrum og er et godt eksempel på den lokale byggeskikken på 1700-tallet. Det ble opprettet eget tollsted i Lillesand i 1834, og dette ble nedlagt i 1992. Bygningen ble kjøpt av kommunen året etter. Tollkontoret er tilbakeført til 2. etasje i Tollbua og er en del av samlingene til by- og sjøfartsmuseet. Se på det kraftige og godt bevaret ytterpanelet som har prydet Tollbua helt fra 1730-åra. Dette er hva vi kan kalle en veteranvegg.

"Harald Fjeldal"

Denne bygningen har adresse Strandgata 16 og var opprinnelig sjøbu til Justnæs' eiendom, nå Lillesand Rådhus. Den eldste delen av huset er trolig bygd like etter 1811. I perioden 1890 til 1902 inneholdt det bl.a. "Jomfru Gulbrandsens hotell". Etter 1902 har det vært butikk i huset. Forfatteren Knut Hamsun leide seg inn her i begynnelsen av 1890-åra. Man tror at det er her han fikk inspirasjon til å skrive "Mysterier". Etter initiativ fra Lillesand Rotary er ei minneplate om Hamsun plassert på vestveggen av bygget.


"Grand Hotel"

Grand Hotel Strandgata 17 (Magne Haugen)
"Grand Hotel" ligger i Strandgata 17. Den er en fredet bygning som ble oppført av kjøpmann Rosenkilde i 1816. Det er det eneste huset i Lillesand sentrum med mansardtak, og det hadde opprinnelig engelske skyvevinduer.Tollvesenet overtok huset i 1838, og det ble bolig for overtollbetjenten. Kjøpmann Johannes Damsgaard kjøpte det i 1875. Seinere har det tilhørt skipsreder J. A. Henschien. Det var såvidt bygningen unngikk brannen i 1913. I perioden 1924-31 holdt "Grand Hotel" til i huset. Se på de forseggjorte pipene på huset. Her er ingen skjemmende blikkbeslag. Eieren fikk Lillesand kommunes byggeskikkpris i 2008.

Rådhuset

Adresse Østregate 2 ved Rådhusparken. Dansken Christen Kiøbmann bygde i 1734 et mindre hus på denne tomta som var skilt ut fra gården Lofthus. Christen Kiøbmann som bygde huset i 1734 flyttet kort tid etter fra byen, og huset ble da overtatt av justisråd og krigskommisær Falck. Det ble påbygd i 1816. Rundt 1850 overtok lensmann Henschien huset, derav navnet Henschiengården. Kommunen kjøpte det til rådhus i 1948. Bygningen ble brannskadd i 1976, men ble rehabilitert og fikk "Europa Nostra"-prisen i 1984 for dette. Den eldste delen av rådhusbygningen er fredet. Rådhusparken var i tidligere tider kjøkkenhage med grønnsaker og bær, og med et høyt gjerde rundt. Et stort jernanker ble plassert nederst i parken sist på 1930-tallet. Det ble restaurert i 2005.

Krigsminnebauta

Bautaen i Rådhusparken ble reist i 1951 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Lillesand kommune. Skulpturen på toppen er laget av Ingemund Berulvsen. Følgende tekst pryder steinen:

Falne fra Lillesand
Krigen 1940-45
(9 navn)
Vi er så få her i landet
hver fallen er bror og venn

Minnestein over Orzel

Steinen i Rådhusparken er til minne om besetningen på den polske U-båten Orzel, som 8. april 1940 senket det tyske troppetransportskipet Rio De Janeiro utenfor Lillesand. Den ble reist 17. mai 1992.

Ballastplanter

Begrepet ballastplanter dukket opp da seilskutetida satte inn. Skuter som fraktet varer til utlandet hadde ofte mindre frakt på hjemturen. For ikke å seile tomme hjem gikk de i ballast, d v s at de tok ombord stein, sand og jord som last. Ofte bestod ballasten av jord av ypperlig kvalitet, og det dukket opp den ene fremmede planten etter den andre. Eksempler på ballastplanter eller -trær i Lillesand er sypress, storrobinia (falsk akasie), villtulipan og torskemunn. Ballasten ble noen steder brakt i land, og andre steder ble den styrtet i havet der det ikke var for grunt. Ofte ble det tatt i land ballast når skutene skulle til et av de mange verftene langs Agderkysten. Dermed ble det liggende ballasthauger langs strendene. Ballasten kom også til nytte. Enkelte foretaksomme sjømenn brukte ballastjorda i hagene sine. Ofte bestod jo ballasten av jord av ypperlig kvalitet, noe som kom godt med når små kjøkkenhager skulle anlegges, f eks i skrinne berghyller på land. Den ble også ofte brukt til fyllmasse på tomter og til brygger. Botanikerne fant mange fine og merkelige arter, og det er vel ikke fritt for at en kan tenke seg at flittige sjømannsfruehender luket bort mang en ugrasplante av ukjent opprinnelse.

Lillesand By- og Sjøfartsmuseum

Ved Rådhusparken ligger by- og sjøfartsmuseet i Carl Knudsen-gården, det såkalte "Nuperellehuset" som ble bygd i 1827 av trelasthandler og skipereder Johannes Grøgaard. Huset er i seinempire, og har halvvalmet tak og engelske skyvevinduer. Hovedbygningen og bakbygningene er fredet. Det ble kjøpt av kommunen i 1963 og tatt i bruk som museum i 1970. Det er åpent for publikum hver dag i sommerferien fra midten av juni til midten av september. Foreningen Carl Knudsen-gårdens venner driver museumsbutikken. Den rikt dekorerte fasaden med imiterte "steinkvadrer" i hjørnene, og inngangsparti som en tempelgavl med halvsøyler i jonisk stil, viser tydelig påvirkning fra engelsk murarkitektur. Bakbygningene, som skaper en lukket gårdsplass, er oppført om lag samtidig med huset. Grøgaard drev vanlig krambuhandel i hovedbygningen. I 1884 ble eiendommen overtatt av skipsfører, havnefogd og reder Carl Knudsen. Hans datter, Mercedes Knudsen, ga Lillesand kommune forkjøpsrett til eiendommen mot at den ble museum. Lillesand Sjømannsforening har fast tilhold i hovedbygningen.

Sandra Svendsens hus

Bygningen har adresse Strandgata 29. Dette er trolig det eldste bevarte huset i Lillesand sentrum, bygd av matros Søren Beintsen i 1724 og nå fredet. Huset er en god representant for den stedlige byggetradisjonen på 1700-tallet. Både kledningen og de smårutete rokokkovinduene er opprinnelige. Huset har fått navn etter Sandra Svendsen som bodde her fra 1923 til 1974.

Verven på Kokkenes

Fra 1860-åra og fram til ca 1900 lå det åtte skipsverft langs Kokkenesstranda. Ved disse verftene ble det bygd tilsammen ca 50 seilskip i tre. Verven er den eneste gjenværende bygningen etter denne virksomheten i dette området. Den tilhørte opprinnelig Stian Aanonsens verft, kjøpt av Anders Reinertsen i 1884 og siden overtatt av O. P. Knudsen. I 1934 ble bua solgt til Lillesand Havnevesen. Emil Olsen leide bua i perioden 1954-1994, derfor ble den kalt "Emil Olsens bu" i mange år. Den ble restaurert i 2002-2003, finanisert av bl a spillemidler og bygningsvernmidler. Bua eies av kommunen men disponeres i dag av seilforeningen og padleklubben til lager for kajakker og joller, samt av Blindleia kystlag til restaurering av gamle båter.

Dykdalben på Kokkenes

Dykdalbe (duc d'albe) er egentlig et hollandsk kallenavn på en slags fortøyningspåle som inneholder en bunt med lange trepåler, helst av eik. Pålene ble drevet på skrå ned i sjø-eller elvebunnen og bundet sammen med kjettinger, jernringer eller kiler. På toppen ble de gjerne dekket med ei rund jernplate som var klinket fast og som skulle beskytte treverket mot råte. I seilskutetida ble det satt ned slike fortøyningspåler flere steder i havneområdet i Lillesand. Den eneste gjenværende dykdalben vi kjenner til her i Lillesand sentrum står i dag ved Verven like innenfor Dypvannskaia. Navnet dykdalbe er kjent fra Nederland og knyttes til spanskekongens feltherre og stattholder i Nederlandene Don Fernando Alvarez de Toledo, hertug av Alba. Han ble sendt for å tukte frihetsbevegelsen i Nederland i 1567, og han gjorde jobben sin så brutalt at han ble hatet av et helt folk. Betegnelsen "duc d'albe" var ment spottende, og etter tradisjonen skal enhver nederlender som slo pæler ned i elvebunnen ha forestilt seg at det var hertugens hode de slo på, og hver gang de festet tauet rundt en dykdalbe tenkte de seg at de slo tauet rundt halsen på hertugen og strammet til.

Lillesand kirke

Kirka er oppført i 1889 og ligger godt synlig på toppen av Kjerkeheia i Lillesand. Den er bygd i nygotikk-/sveitserstil etter arkitekt Herman Trap-Meyers tegninger. Prekestol, altertavle og døpefont er også tegnet av den samme arkitekten. Kirka gjennomgikk en omfattende reparasjon i 1978-79 og fikk da tilbake sine opprinnelige farger. Den er bygget for 800 sitteplasser og har orgelgalleri. Den har utmerket akustikk for framføring av akustisk musikk. Bildet på altertavla er en kopi av B. Plockhursts "Jesus og den synkende Peter". Originalen finnes i Hannover og kopien er laget av Christian Bruun. Kirka har glassmalerier, og døpefonten er et vakkert stykke treskjærerarbeid. Fram til 1889 var Vestre Moland kirke sognekirke for hele prestegjeldet.

Lillesands Sparebank

Huset som har adresse Storgata 10 er fredet, og ble opprinnelig bygd som bolig ca 1832 av handelsmann Frederik Heyerdahl. Bygningen er typisk for engelskpåvirket empire. Symmetrisk, enkelt og fornemt, med halvvalmet tak og skyvevinduer. Opprinnelig hadde huset brutte hjørner i første etasje mot Østregate. Sparebanken flyttet inn i bygningen i 1868 og kjøpte den i 1875. I 1843 overtok kjøpmann og skipsreder Lars Hammer huset. På hans tid strakte hagen seg helt til Vestregate, og her på hjørnet ble det satt opp en vakker paviljong, datidens form for statussymbol. Den står nå i Meta Hansens have.

Ketil Moes plass

Ketil Moes plass, eller Bankplassen som den het før, fikk sitt nåværende navn i kommunedelplanen for sentrum i 2005. Den var tidligere bebygd, men to hus ble revet her på slutten av 1950-tallet og en paviljong ved banken ble flyttet til Meta Hansens have. Området brukes i dag til parkeringsplass og park. Den ble kåret til Lillesands fineste uformelle møteplass i 2004. Ei minneplate om Ketil Moe er satt opp i parken. Ketil Moe (1966-1999) fra Lillesand hadde sykdommen cystisk fibrose. Hans store visjon var å bringe funksjonsfriske og funksjonshemma sammen, særlig i fysisk aktivitet. Han tok initiativet til Johann Olav Koss’ og Ketil Moes Mosjonsløp som dannet grunnlaget for Ketil Moes Minnefond. Ketil Moe er verdenskjent for sin deltakelse i New York Maraton, og han fikk kineserne til å tilrettelegge Beijing Maraton for funksjonshemma. Ideene hans om et samfunn som er godt tilrettelagt for alle lever videre både her hjemme og internasjonalt.

Gammel port med stil

Gammel port (Magne Haugen)
Denne eiendommen har adresse Østregate 10. Bygningen ble oppført i 1860-åra. Bakbygningene inneholdt kontorer for rederiet O. P. Knudsen fra ca 1870. Her er det nå innredet tannlegekontor. Porten er i biedermeyerstil. Legg merke til dreide balustre (søyler). I 1950-åra ble porten erattet med en smijernsport, men den opprinnelige porten ble lagret og satt opp igjen. Den ble restaurert i 2008. Stolpene er fornyet.

Engelske skyvevinduer

Denne bygningen har adresse Øvregate 7 og har engelske skyvevinduer. Her kan vi tydelig se på krummingen av glassene i vinduene at de er laget av munnblåst glass. Dette er vinduer med glass som er helt i særklasse. Øvregate 7 ble bygd på 1920-tallet. Huset er i empirestil som mange andre på denne tiden. Kjennetegnet er foruten de engelske skyvevinduene hjørnekvadrer og halvvalmet tak. Dette huset har vært brukt bl a til tobakkshandel og slakterbutikk. Det er nå i privat eie. Så mange som ni hus i Lillesand har fortsatt engelske skyvevinduer.

Byttestein Stisens kleiv

Byttestein Stisens kleiv (Magne Haugen)
Steinen står utenfor Stisens kleiv nr 5. Den er fra 1830 da Lillesand fikk sine faste grenser. Den har følgende påskrift:

Carl Johan 14. 1830. Takknemmeligt Minde af Lillesands Indvaanere. Det står mer om byttesteiner eller grensesteiner under kulturminneløypa for omland øst.

Tingsakerstemmen

Tingsakerstemmen ligger på nedsiden av brua som krysser Moelva i østre enden av Bergstøsletta. Den ble bygd ca 1880. På den tida var det fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen. Tingsakerfossen ble demmet opp i 1917, og dermed forsvant sjøørreten fra elva. På 1990-tallet ble det satt igang et prosjekt i samarbeid mellom Moelva fiskelag og Lillesand kommune. Målet var dels å bygge fisketrapper for å få sjøørreten lenger opp i elva, og dels å restaurere stemmene i vassdraget. Den gamle steinstemmen ved Tingsakerfossen er restaurert og stemkrona er fuget. På 1880-tallet var det som nevnt fire sagbruk i Moelva nedenfor Helvedesfossen ved E18. Det siste sagbruket som var i drift, Møglestu sav, ble flyttet til nedre Tingsaker i 1921 etter at elektrisitetsverket var bygget. Saga brant i 1936 etter at to karer hadde vært uforsiktige ved kaffebålet. Her har også stått ei mølle som var i drift til etter siste krig.

Kulturminneløype Lillesand omland øst

Lillesand omland øst strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og østover til Grimstad grense samt nordover til grensa mot Birkenes. Fram til 1962 var dette Vestre Moland kommune, med unntak av Vatne og Gitmark som tilhørte gamle Eide kommune. Kulturminnene det fokuseres på i denne løypa er for det meste sjønære, men også noen som ligger et stykke fra kysten. Vi starter på Monen langs riksvei 402 hvor vi finner en gammel byttestein. Så er vi innom Vestre Moland prestegård og flere andre kulturminner i Møglestuområdet før vi fortsetter langs RV 420 forbi Tingsaker og Kaldvell, og ender opp ved klebersteinsbruddet i Hisåsen.

Byttesteiner

På Monen på høyre side av RV 402 (retning mot Birkeland) står det en byttestein som stammer fra 1700-tallet. Den er flat og firkantet, står på høykant, og har malt inskripsjonen "FRED over C7 Skov 1783" med krone over, bokstaven "M" og nummeret "85A". Steinen er pyntet med kongekrone, Christian 7.s monogram, årstall og grensepunktnummer. Den skulle vise at skogen var fredet. Byttesteinene vra svært viktige i gammel tid. De fastsatte hvor grensene gikk. De ble betraktet som nærmest hellige og måtte ikke røres. Bare langs prestegården Molands grense mot naboeiendommene fantes det i alt 96 nummererte byttesteiner.

Vestre Moland prestegård

Gården inneholder hovedbygning/bolig, stolpehus, vognskjul, nyere driftsbygning, nyere silobygg og potetkjeller. Hovedbygningen er fra 1714, reist etter en brann i 1713. Stolpehuset er fra 1830, og opprinnelig har det vært trepillarer på dette. Vognskjulet er fra 1850 og ble ombygd i 1993. Potetkjelleren er fra 1831 og ligger på et jorde ca 150 meter ffra gården. Hovedbygningen, stolpehuset og potetkjelleren er fredet. Gården er i dag i privat eie og er i aktiv drift.

Gravhauger på Møglestu

I skogholtet nord for Vestre Moland kirkegård ligger en samling på 16 gravhauger fra yngre jernalder. De er gravmæler over bygdas fremste menn og kvinner. Gravhaugene er en del av ei rekke på 29 gravhauger fra Møglestu til Hesthaven, og denne store samlingen, sammen med det faktum at kirka ble reist her i tidlig middelalder, viser at Møglestu må ha vært edet administrastive og religiøse senteret i distriktet allerede ved Kristi fødsel, kanskje enda tidligere. Gravhaugene er automatisk fredet.

Vestre Moland kirke

Vestre Moland kirke, fotografert av Dag Bertelsen.

Kirka ligger på Møglestu, er oppført ca 1200 og er automatisk fredet. I 1797 ble den utvidet til korskirke ved at den fikk tre korsarmer i tømmer. Middelalderkirka utgjør i dag kirkas langskip. Sakristiet ble bygd i 1749 og innvendig dekorert i 1750. Våpenhuset er fra midten av 1600-tallet, og det nygotiske tårnet er fra 1900. Kirka ble omfattende restaurert i 1965-66. Tett ved sørveggens ene pillar ligger en gravstein med romansk dekor fra tiden 1000-1250.

Minnestein over Hans Jacob Grøgaard

Steinen står ved Vestre Moland kirke. Den ble funnet i Prestegårdsskogen og satt opp her i 1987 av kommunen. Hans Jacob Grøgaard var sokneprest i Vestre Moland 1811-1823 og utsending til Eidsvoll i 1814.

Krigsminnebauta

Bautaen ved Vestre Moland kirke ble reist i 1950 til minne om omkomne i 2. verdenskrig fra daværende Vestre Moland kommune.

«Husmorskolen»

Husmorskolen, også kalt Gamle Møglestu, er en fredet bygning fra 1806. Den ble bygd av Steener Steenersen. Det har tidligere vært fattiggård, kommunehus og husmorskole i bygningen. Lillesand husflidslag og kulturskolen har p d d tilhold i uthuset. Den er i kommunal eie men vedtatt solgt (2009).

Lofthusbautaen

Lofthusbautaen ble reist av bønder fra Nedenes og avduket 12. juli 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Steinen, som er fjæregranitt, står der en antar at tunet til Lofthus har vært. Lofthus gikk i brodden for et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes klanderverdige framferd. Han ble angitt av en tidligere venn og tatt til fang i Lillesand i 1787. Han ble ført til Akershus festning der han døde i 1797.

Helvedesfossen

Helvedesfossen renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 420 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.

Kaldvellvassdraget og Vestlandske Hovedvei

I Kaldvellområdet vokste det fram et industrisamfunn i 1890-åra basert på produksjon av tremasse og papp. Hele vassdraget bærer preg av tømmervirksomhet, med fine steinsatte stemmer, rester etter vann- og tømmerrenner og andre tekniske kulturminner. Aktiviteten var på sitt største fra ca 1890 og fram til 1960-åra. Kongeveien, eller Postveien fra Christiania til Stavanger, ble opprustet til ridevei allerede på 1600-tallet. Veien ble utbedret til kjørevei rundt 1800 og fikk navnet Vestlandske Hovedvei. Fra tidlig på 1990-tallet og utover ble det gjennomført flere restatureringsprosjekter i dette området. Disse er beskrevet i egne hefter.

Klebersteinsbruddet i Hisåsen

Kleberstein er en bergart som består av kalk sammen med mineralene kloritt og magnesitt og i underordnede mangder magnetitt. Kvaliteten på steinen varierer mye. Klebersteinsvirksomheten oppstod i steinalderen og hadde sin storhetstid i vikingtiden og midddelalderen. I Hisåsen ved Vatne finnes det et klebersteinsbrudd. Det er fem små områder hvor det har vært aktiv drift. Ingen av disse forekomstene er lette å finne. Det er funnet meisel- og hakkespor, grytetufter, kartufter, gryteemner og kleberstykker. Klebersteinsgruva ble i en periode rundt år 1900 drevet av tidligere statsminister Gunnar Knudsen. Slik finner du fram til bruddet: Parker ved bommen inn til Vatne og gå ca halvannen kilometer.


Kulturminneløype Lillesand omland vest

Lillesand omland vest strekker seg grovt sett fra Lillesand sentrum og vestover til Vestre Vallesverd, samt nordover til grensa mot Birkenes. Vi starter på Saltholmen fyr, det flotte freda fyret like sørøst for Skauerøya. Så besøker vi flere interessante severdigheter på Justøya før vi beveger oss vestover og ser på noen kulturminner nord for nåværende riksvei 420.

Saltholmen fyr

Saltholmen fyr er et innseilingsfyr for Lillesand. En gang tidlig på 1800-tallet startet Hans Nielsen Hauge utvinning av havsalt i dette området. Bygningene på Saltholmen ble oppført i 1881-82. Fyret ble tent 11. november 1882 og var i drift fram til 11. juni 1952. Det eies og driftes nå av Lillesand seilforening.

Justøy kapell

Kapellet ligger på Justøya ca 7 km fra Lillesand sentrum. Bygningen er oppført i tre og har plass til ca 150 mennesker. Kapellet har også et lite galleri. Det ble først bygd som bedehus i 1884, og i 1902 ble det innviet til kapell. Huset er påbygd og forandret opp gjennom tida. Her holdes 15-20 gudstjenester i året.

Kystfortet på Justøya

Dette anlegget ligger ved Berge gård ved tidligere Skagerak camping og var et av 400 kystbatterier i Norge under 2. verdenskrig. Tyskerne kalte det Festung Birchstrasse etter en bjørkeallé som gikk ned til anlegget. Det bestod av bl a fem kanonstillinger, to luftvernstillinger, flere bunkere og et nett av løpeganger. Hele festningsanlegget var inngjerdet med piggtråd og minefelt. På det meste var ca 360 soldater stasjonert her. Flere russiske krigsfanger var med på anleggsarbeidet. Bygginga tok til i 1941 men ble ikke helt ferdig før krigen tok slutt.

Brekkestø landhandel

Bygningen er oppført ca 1810 og er nå fredet. Stedet het opprinnelig Brekke gård som har gitt navnet til Brekkestø. Det drives landhandel her i sommersesongen. Hovedbygningen ("Havgløtt") er bygd sammen med et lager (bryggerhuset) hvor det arrangeres utstillinger om sommeren.

Tollbua i Brekkestø

Dette er en fredet bygning fra ca 1770 som eies av Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Tollvesenet overtok bygningen i 1917. Den brukes i dag som feriested for ansatte i tollvesenet.

"Gaupholmen Pensjonat" Brekkestø

Bygningen ligger like ved Ullerøysundet sør for Brekkestø. Den er oppført ca 1750, er fredet og i privat eie. Det har vært drevet pensjonat i dette huset som dessuten er omtalt i "Vindholmens beskrivelse" av Gabriel Scott.

Kongesignaturene i Blindleia

På fjellveggen i Ostesundet i Blindleia skrev kong Olav sin signatur da han var på besøk i Lillesand i 1965. I 2000 gjorde kong Harald og dronning Sonja det samme. Signaturene er sandblåst inn i fjellet og belagt med bladgull.

Hestevandring i Bjorviga

Bak ei rød sjøbu i Bjorviga er det en rund, oppbygget platting med aksling i midten. Dette var drivkraften til barkemølla i sjøbua. Hester drog plattingen rundt i ring og kraft ble overført fra akslingen på plattingen via reimer til enn aksling i sjøbua. Malt eikebark ble blandet i vann i store kar der nøter og fiskegarn ble impregnert før bruk. Eikebark inneholder garvesyre som virker konserverende på bomullsgarn.

Gatesteinsbruddet på Østre Vallesverd

Like oppe i åsen overfor gården Dalene på Østre Vallesverd ligger det en rekke hauger med delvis tilgrodde gatestein. Det var drift her to sesonger på 1930-tallet. Svenske steinhoggere fra Båhuslen arbeidet her. Steinene ble fraktet med hest og slede ned til Bjorviga hvor utskiping fant sted. Lokale bønder stod for frakten. Det går en gammel kjørevei fra Dalene og opp til bruddet.

Fluberghytta

Fluberghytta ligger ved Flubergtjønn vest for Bjelland. Den ble bygd av familien Stoveland som tilfluktssted i tilfelle alliert invasjon under 2. verdenskrig. Minnesteinen på utsida av hytta er satt opp av Dagfinn Stoveland til minne om barndomskameraten Hans Reinertsen. Hans var tilknyttet Milorg og ble sendt til Tyskland hvor han døde i Dachau i 1944.

Bauta til minne om Ludmila Tallaksen

Bautaen står ved Glastadvannet langs fylkesveg 229 over Røynåsheia. Ludmila Tallaksen omkom i ei bilulykke 24. mars 1921. Bautaen er reist av venner.

Kornbrekke sag

Denne vanndrevne saga ligger på Glastad ved fylkesvei 229 over Røynåsheia. Den første saga som ble bygd her var ei oppgangssag fra 1786 eller like etter. Oppgangssaga var trolig borte da den nåværende saga ble bygd av Gunnar Kornbrekke i 1896-97. Den var i drift fram mot slutten av 1950-tallet, og saga med tilhørende rettigheter ble overtatt av Høvåg museums- og historielag fra Knut Kornbrekke i 1979. Restaureringsarbeider ble fullført våren 1992. Saga er innrettet slik det var vanlig for gårdssager omkring forrige århundreskifte, med en lang benk for vanlig skurlast og en kort benk for tønnestav, kassebord, teinespiler og andre spesialiteter. Den vises fram og demonstreres på kulturminnedager og andre arrangementer samt på forespørsel.



Kulturminneløype i Høvåg

Kulturminneløype Høvåg strekker seg fra uthavna Ågerøya i øst, litt på kryss og tvers gjennom Høvåg før den ender opp på Bronseplassen like ved grensa mot Kristiansand og Vest-Agder. Høvågbygda rommer mange interessante kulturminner og severdigheter. Her presenteres gamle uthavner som Stranda på Ågerøya og Ulvøysund. Videre teknisk/industrielle kulturminner som Kornbrekke sag og Isefjær mølle. Vi finner freda og verdeverdige hus, bauter og minnesteiner. Og endelig attraksjoner som Kassenkanalen og Bronseplassen.

Uthavnene i Lillesand

Uthavnene vokste fram fra 1500-tallet da særlig hollenderne begynte med systematisk handel på sørlandskysten. De trengte eik og furu til den stadig voksende flåten av skip, og dette ga grunnlaget for økt handel og bosetting langs kysten. Seinere overtok engelskmennene mye av skipsfarten, og skutefarten mellom Norge og Danmark tok seg opp. Uthavnene vokste til travle bygder i havgapet, og fra midten av 1800-tallet ble mange av småstedene sentre for seilskuterederier med hele verden som arbeidsfelt. I Lillesand regner vi med seks tradisjonelle uthavner: Humlesund, Brekkestø, Ågerøya, Gamle Hellesund, Ramsøya og Ulvøysund. Til tross for at antallet fastboende har gått sterkt tilbake de seinere åra er disse øysamfunnene godt bevart, og det er ikke vanskelig å finne sporene etter seilskutetiden.

Høvåg kirke

Høvåg kirke hører med blant Norges kristningskirker og er automatisk fredet. Opprinnelig var den ei ti meter lang steinkirke. Den ble først bygd ca år 1150, deretter ble det foretatt utvidelser og påbygg i 1767 og i 1828-31. Den framtrer i dag med et særpreget T-formet grunnplan, og har 400 sitteplasser. Sentralt i kirkerommet står altertavla med Kristus, Troen og Håpet, prekestolen med de fire evangelistene og døpefonten, alt i såkalt renessansestil fra 1650. Plasseringen av kirka viser at sjøen var ei viktig ferdselsåre for folk i gammel tid. Kirka ligger ved Kjerkekilen som har forbindelse til Blindleia.

Gabriel Scott-minnesmerket

Dette minnesmerket står ved Høvåg kirke, og ble reist i 1974 av en komité til minne om forfatteren Gabriel Scott som vokste opp på prestegården i Høvåg. Scott er kjent for bl a Jernbyrden, Sølvfaks, Kilden og Fant. Billedhoggeren Nic Schiøll har stått for utsmykkingen av minnesmerket.

Krigsminnebauta ved Høvåg kirke

Denne bautaen ved Høvåg kirke ble reist av bygdefolk i 1946 til minne om de mennene fra daværende Høvåg kommune som ofret livet for fedrelandet under 2. verdenskrig.

Kassenkanalen

Kassenkanalen i Høvåg ble åpnet sommeren 1995 av daværende miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Den er innfallsporten til ei sjøreise litt på siden av Blindleia. Passasjen er 200 meter, og en kan kjøre inn Kjerkekilen, rundt Kvanneslandet, ut Isefjærfjorden og til Bliksfjorden. Kanalen, som tidligere var en gammel sjøvei, har åpnet opp for båttrafikk inn til Kjerkekilen fra Blindleia ved Kvanneidfjorden. Der kanalen går nå gikk veien til Kvanneid før. Her regjerte spøkelset Kassetassen, kjent fra Gabriel Scotts Pider Ro-historier. Skulptøren Brit Skajaa har gjenskapt Kassetassen og plassert ham på bergveggen over kanalen.

Gamle Hellesund skole

Gamle Hellesund skole ligger på Sandøya i Gamle Hellesund. Den ble bygd i 1875 og "innviet" 14. mars 1876. Skolevirksomheten opphørte i 1958, men kommunen beholdt eiendomsretten til hus og tomt. Etter å ha vært bortleid i noen år som feriested, disponeres nå skolen av Høvåg museums- og historielag etter avtale med kommunen. Gamle Hellesund skole er nok den av bygdas tidligere grendeskoler som er best bevart fra den gangen den var i regulær bruk. Løpende vedlikehold er nødvendig på grunn av bygningens høye alder og utsatte beliggenhet. Skolen er nå utstyrt tilnærmet slik den var i "gamle" dager. I tillegg til den museale funksjonen brukes den også til utstillinger og møter. Hver sommer arrangeres det basar her. Omvisning gis etter avtale.

Potetkjelleren på Hæstad

Potetkjelleren på Hæstad ligger ved Frillestadveien snaut 100 meter fra krysset ved fylkesvei 221. Den er trolig oppført en gang i første halvdel av 1800-tallet. Kjelleren har ei grunnflate på 7 kvm og en største høyde under taket på ca 1,9 meter. Den er murt helt i stein, med tak utført som "falskt hvelv", også kalt kragningshvelv. Den har vært brukt til vinterlagring av rotvekster, først og fremst poteter. Høvåg museums- og historielag overtok ansvaret for kjelleren på 1980-tallet. Den er et interessant innslag i bygdas lokalhistorie og må ansees som verneverdig av den grunn. Dennne typen potetkjellere finnes i kyststrøkene fra Agder til Sogn.

Gravrøysene på Krygle og Håverstangen

Røysene ligger lett tilgjengelig i et område som grenser til Skottevig Maritime Senter. De hører etter all sannsynlighet til systemet av gravrøyser som markerer den forhistoriske ytre seilingsleia fra Indresund til Tronderøya. Etter gravrøysenes beliggenhet langs kysten ser det ut til at det har vært to forhistoriske seilingsleier: Ei indre lei har gått fra Kjelleviga innerst i Kvåsefjorden over Isefjærfjorden og ut ved Grosøya, og ei ytre lei har gått fra Kvåsefjorden gjennom Indresund forbi Krygle og Natvigtangen til Tronderøyane. Der løp de to seilingsleiene sammen og fulgte så Blindleia inn til Tingsakerfjorden. Man antar at gravrøysene i tillegg til å være et monument over den avdøde også skulle tjene som seilingsmerker og merker for gode havner. To informasjonstavler er satt opp i området.

Kompassrosa på Ytre Ulvøya

Ulvøysund uthavn ligger i sundet mellom Indre og Ytre Ulvøya. Toppen av Ytre Ulvøya heter "Trevar'er". Her stod det tidligere ei gruppe på tre varder som var et kjennetegn for uthavna Ulvøysund. Vardene er nå borte, men her finnes ei kompassrose fra ca 1610 risset inn i fjellet. Kompassroser er en form for helleristninger. Det er sirkelrunde skiver på kompass med inndeling i kompassretninger, streker og grader. Denne rosa stemmer helt overens med hollandske lærebøker i navigasjon. Vi finner det likearmede korset som markerer øststreken, og to ytre sirkler som går igjen på mange slike kompassroser. Ved Nordstrken finner vi en forenklet utgave av "Den franske lilje". Denne rosa ligger to meter fra Ulvøy Merke, ei mast på toppen av øya. Den ble opprinnelig satt opp i 1825. Nåværende mast er fra 1993.

Kystfortet i Ulvøysund

Ved Krogsund på pynten ut mot Kvåsefjorden ble det under 2. verdenskrig etablert et lite festningsanlegg. Det ble montert en kanon og panserhette over et betongkammer. Utstyret var visstnok demontert fra en fransk stridsvogn som var erobret på Vestfronten. En tunnel eller tilfluktsrom med to utganger ble sprengt inn i heia, og solide steinmurer dannet beskyttende løpeganger mellom kanonstillingen, vaktstua og flere observasjons- og skytestillinger. Hele området ble solid inngjerdet med piggtråd. Formålet med dette anlegget var å bevokte Kvåsefjorden. Anlegget er i peivat eie.

Det eldste huset i Høvåg

Like før en kommer til Ulvøysund brygge ligger det et stort hvitt hus. Det er Høvågs og trolig også Lillesand kommunes eldste hus om vi ser bort fra middelalderkirkene. Det ble bygd ca 1650 og var i bruk som gjestgiveri allerede på 1600-tallet. Hvem som bygde huset og til hvilken bruk er det ingen som vet i dag. Bygningen var opprinnelig i to etasjer. Vestfløyen er revet og huset er bygd på i nyere tid.

Isefjær mølle

Mølla er i privat eie. Den ligger ved det nederste fallet i Isefjærbekken og er oppført mellom 1855 og 1865. Den er utstyrt med et stort vannhjul som på en vertikal aksel driver alternativt et av to kvernpar, grynstein eller respiratør (rensemaskin). Vannhjulet kunne også drive et treskeverk på gården gjennom en vel 150 meter lang taudrift. Mølla var i drift til et stykke inn på 1950-tallet, men ble så stående uten vedlikehold og fikk etter hvert en del råteskader. I 1981 inngikk Høvåg museums- og historielag en avtale med grunneieren som ga laget disposisjonsrett til mølla. Nødvendig bygningsmessig restaurering ble utført kort tid etter. Seinere er også vannhjulet gjenoppbygd. Det er planer om å bygge ny stem og vannrenne, og om mulig få mølla i full driftsmessig stand.

Bautaer over nøytralitetsvakt

I Høvåg finnes flere bautaer til minne om nøytralitetsvaktordningen under 1. verdenskrig. To av de står langs RV401 like vest for avkjørselen til Isefjær, mens fire er plassert ved en gård nær Randvig en snau kilometer fra riksveien.

Høvåg museum

Bygdemuseet ligger på Vesterhus langs riksvei 401 nær grensa mellom Lillesand og Kristiansand. Huset er en bygningstype som ofte kalles ”Mandalsstue”. Det fikk trolig sin nåværende form i siste del av 1700-tallet. Det er et midtgangshus med to stuer, kammers, kjøkken og midtgang. Loftet er innredet med to soverom og rom for tjenestefolk. Høvåg museums- og historielag har prøvd å møblere huset så tidstypisk som mulig, med bestestue og dagligstue. Kammerset fungerer som utstillingslokale for gjenstander og husgeråd, og kjøkkenet har skorstein med bakerovn. I det ene loftsrommet står rokk og vevgang, mens det andre er møblert med soveromsmøbler. Museumsbygningen er nylig restaurert (2009). I 1999 ble det oppført et båtskur bak hovedbygningen hvor det tidligere hadde stått et hønsehus. Skuret inneholder nå en ca 90 år gammel pram som er bygd i Høvåg. Museet er åpent for publikum i sommerferien lørdager kl. 11-13 og søndager kl. 12-16.

Bronseplassen

Bronseplassen er en konstruert bronsealderboplass som ble bygd i Høvåg i 1993-94. Den ligger lengst vest i Høvåg langs RV 401 nær grensa mellom Lillesand og Kristiansand. Bronseplassen er bygd opp av Helge Grønli og Eli Solgaard, og inneholder bl.a. bronsealderlanghus, fruktbarhetslabyrint og stokkebåter. I 1997 åpnet bronseplassen en ny avdeling fra vikingtida. Her kan du se rekonstruksjoner fra det berømte Osebergfunnet: Det store vikingteltet, dragesenga og flere bruksting fra vikingtida. Midt i juli samles ”vikinger” fra hele Europa til vikingmarked og håndverkstreff. Agder Vikinglag arrangerer kurs. Galleri-kafé og keramikkverksted med utsalg og rakubrenning om sommeren. Det arrangeres også teambuilding og etegilde. Sommeren 2006 ble ”fantasifestivalen” arrangert. Åpent utenom sesongen etter avtale.




Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Kulturminneløyper i Lillesand kommune er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa publisert på nettstedet Kulturminneløypa.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjerna seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy