Leksikon:Høvedsmann

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Høvedsmann (norrønt hofuðsmaðr, hovedmann)

I. Høvedsmann brukes i høymiddelalderen synonymt med høvding (gno. hofðingi m.), det vil stormann, leder, men også brukt om hovedmannen i en forbrytelse. I 1436 hører vi at en del av allmuen i bygdene rundt Oslofjorden hadde valgt seg Amund Sigurdsson til «høvedsmann og forsvar», trolig etter mønster fra Sverige, hvor Engelbrekt Engelbrektsson i egenskap av opprørsleder omtales som høvedsmann i 1434. I løpet av senmiddelalderen skulle det bli vanlig å kalle kongens fremste menn i landet, de som satt med store len og festninger, for høvedsmann eller slotts-høvedsmann, og denne terminologien holdt seg også etter reformasjonen (se lensvesen).

II. Høvedsmann eller høvest (også omtalt som den som er eller sitter atti), lederen for mannskapet på en båt under et sesongfiske. Båteieren var vanligvis høvedsmann. Folk som eide båter de selv ikke drev, eller eide mer enn én båt, kunne leie en høvedsmann til å drive for seg. Vanligvis var det høvedsmannen som selv rekrutterte det øvrige mannskap. Høvedsmannen hadde stor myndighet innen laget, førte roret om bord, førte kommando i båten og var sjef i rorbua. Han bestemte utror og bruksforhold, førte forhandlinger med fiskekjøpere og landvert (s.d.), og var økonomisk ansvarlig for innkjøp til laget. Ved ankomst til fiskeværet var han pliktig til å anmelde båten for oppsynet, og etter loven av 1816 hadde han i Lofoten stemmerett til det valgte oppsyn, som han selv var valgbar til. Etter lov 1857 skulle hver tiende høvedsmann av samtlige velges til tilsynsmenn, og som sådan var høvedsmannen med og vedtok vedtekter (i lovs form), bestemte utrorstid, havdeling osv. Ved lovbrudd på havet ble høvedsmannen gjort juridisk ansvarlig, f.eks. ved ulovlig bruk av line eller garn. Innen båtlaget hadde høvedsmannen likevel ingen ekstra godtgjørelse; han mottok lott (s.d.) på linje med de øvrige, men dersom høvedsmannen ikke var båteier og som sådan kunne innkassere båtlotten, fikk han gjerne et gratiale fra båteieren. H.D.B./S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.