Leksikon:Manntall

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Manntall.

I. Skattemanntall, fortegnelser over skattepliktige/-ytere. Manntall over gjengjerden fra 1514, tomarksskatten fra 1519, og tiendepengeskatten fra 1520–22 (NRJ II–III) er de eldste vi har. Hver av dem dekker bare deler av landet. I listene er skattyterne vanligvis ført opp med fornavn, farsnavn eller gårdsnavn, samt skattebeløpet, og etter samme prinsipp er de fleste senere skattem. ført. Vi har også bevart enkelte manntallslister fra ca. 1550 til ca. 1570 (alle trykt i NLR), og deretter spredte årganger fra 1590-årene, men først fra ca. 1610–20 og framover er det i alminnelighet bevart skattemanntall for hvert år. Av senere skattemanntall med særlig fyldige personopplysninger skal nevnes koppskatten 1645, folkelønn- og skoskatten 1711 og ekstraskatten fra 1762. Kvegskatten 1657 gir de eldste oppgavene over husdyrholdet her i landet. Om eiendomsopplysningene i landskattelistene fra 1640-årene og senere, se leilendingsskatt og matrikkel, jf. også odelsskatt. Skattemanntall finnes i lens-, amts- og fogderegnskapene i Riksarkivet.

II. Manntall i betydningen fullstendige fortegnelser over samtlige menn eller aldersgrupper av menn, fikk vi først i 1663–66 som et resultat av generalkirkeinspektør Titus Bülches virksomhet. Med prestenes og fogdenes hjelp tok han i første omgang opp lister over alle menn fra tolv år og oppover. Disse listene ble senere til dels supplert med fortegnelser som også omfattet gutter under tolv år. Manntallet omfattet ikke Finnmark og byene, men er ellers på det nærmeste fullstendig bevart for resten av landet.

I 1701 ble det på ny pålagt fogder, sorenskrivere og prester å føre manntall over alle menn. Dette manntallet skulle sannsynligvis tjene militære formål. Manntallet er gått tapt for store deler av Agder og Østlandet. Som hos Titus Bülche finnes ikke manntall for byene og for Finnmark.

Manntallene av 1663 og 1701 er i Riksarkivet. Jf. folketellinger. K.J./S.I.

III. Betegnelse på oppebørselsdistrikter på Agdesiden og i Namdals len. Manntall forekommer i kildene inntil midten av 1600-tallet, i Namdalen først fra ca. 1600. Inndelingen i manntall er i Namdalen overveiende benyttet i leidangslister og tienderegnskap, på Agdesiden i de fleste typer skattemanntall. Det er antatt at inndelingen i manntall må være svært gammel. Om manntallenes opprinnelse vet man intet sikkert, men mye tyder på at den er nær knyttet til den gamle leidangsordningen. Det er gjettet på at manntallene var en underavdeling av skipreida. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.