Marie Finnskog

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»[1]Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Maleri: Astri Aasen
Bilde fra Just Qvigstads samlinger, trolig tatt i Tromsø 1898
Foto: Norsk Folkemuseum

Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927)[2][3][4][5] var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge.[6] Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel.

Familie

Faren Johan Kristian Jensen Kjelsberg (f 1828 Røros, død 1911 Orkdal)[7] kalte seg ved folketellingen i 1865 Johan Christian Kjeldsberg Stengele og bodde da i Tydal.[8] Ved folketellingen i 1875 var Kristian Jensen Kjelsberg reineier i Tydal,[9] og ved folketellingen 1900 var han med samme navn ført under gården Gjølmesli i Orkdal som «forhenværende nomadiserende lap»; yrket i 1900 var heste- og griseskjærer. I følge Lappekommisjonen av 1889 var Kristian sønn av en gårdbruker i Rørostraktene. Mora var samisk.[10] Farens livsreise fra Røros til Tydal og videre til Orkdal faller innenfor det meste av det rørossamiske distriktet slik det var før samene «forsvant» fra Orkdal og Nordmøre.

Maries mor var Sara Grethe Jonasdatter (1827-?); hun var «samboende» med Johan Kristian mellom hans første og andre ekteskap.[10] Ved FT 1865 bodde Marie som pleiedatter hos verksarbeideren Ole Aasen i Røros bergstad.[11] Mora Sara bodde sammen med sin mor Sigrid Marie Nilsdatter som en del av en samisk, nomadisk sijte eller storfamiliegruppe.[12] Marie ble konfirmert i 1867[13] og flyttet fra Røros til Trondheim 27. juli 1869.[14]

Hun giftet seg en gang mellom 1902 og 1910[15] med Halvor O. Finnskog (1873-?), fra Høljes i Värmland, i de svenske finnskogene. I 1910 er de bosatt i Orkdal.[2][16] Ektemannen kjøpte og solgte i 1916 bygården Dahløgården på Orkanger.[17] Også under samemøtet i 1917 knyttes hun til Orkanger.[1] Da hun døde i 1927 var mannen «fraværende», og hans yrke oppgitt til «børstenbinder».[4]

Det er vanskelig å dokumentere hennes bosteder fra 1875 til 1910. Mens hun var omreisende folketaler er det ikke lett å se hva som var hennes base. Etter at hun giftet seg må de ha bodd i nærheten av faren og hans siste kone.

Predikantvirksomhet

I FT 1875 står hun som «syepige» og bosatt i Geitveita i Trondheim.[18] Det må ha vært mens hun bodde i Trondheim, i årene fra 1869, at hun fikk impulser og inspirasjon til å påta seg en rolle som omreisende forkynner. Det kan ha vært i byens baptistmenighet (etablert 1876), Frelsesarmeen (1890) eller Adventistsamfunnet (1894).[19]

Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.[6] I følge hennes egne utsagn og avisnotiser skal hun ha holdt foredrag «i de fleste byer i Norge og Sverige». Hun besøkte Vestlandet for første gang i 1916.

I forkant av samemøtet i juni 1921 skrev hun et leserbrev i Dagsposten i Trondheim, 21. mai:[1]

«Da jeg fik se i vor spalte, at navnespørsmaalet skal behandles paa møtet, blev jeg glad, fordi jeg tror at vi nu endelig kan faa vort rette navn. Det kjære samenavn fra vort eget morsmaal, maa vi faa lov til at faa som vort officielle navn. Jeg vil ikke si mere om dette nu, saken skal jo behandles paa møtet, herved vilde jeg gjøre daroerne oppmerksomme paa, hvor gjerne vi ønsker samenavnet, fordi det er vort morsmaal, og at det er meningsløst at kalde os ved andre navn.»

Innlegget reflekterer både at spørsmålet om bruken av ordene «lapp» eller «same» skulle behandles på møtet i 1921, og at avisen Dagsposten siden samemøtet i 1917 hadde hatt en fast samisk spalte.

Galleri

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 Peder Borgen (1997) Samenes første landsmøte: 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar – Tapir, Trondheim. ISBN 82-519-1249-0.
  2. 2,0 2,1 Marie K. Finskog; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred, Digitalarkivet. Yrke: «Har reist om baade i Norge og Sverige og holdt foredrag 'om lappernes fortrykte stilling'»
  3. Viede og døde i Glemmen juni 1927. Anonym (1927) Smaalenenes Social-Demokrat 6. juli 1927 – Fredrikstad.
  4. 4,0 4,1 SAO, Glemmen prestekontor Kirkebøker, F/Fa: Ministerialbok nr. 15, 1900-1956, s. 234; Digitalarkivet
  5. Fødselsdato 3.5. oppgis i FT 1910 og ved dødsfallet. Ved konfirmasjonen oppgis 7.5.
  6. 6,0 6,1 Marie Finnskog (1916) «Svar til Furevik» – i: Bergens tidende 17. april 1916 – Bergen. Sitat: «Jeg har reist i 25 aar men lappernes sak har jeg bare i femten aar talt og reist frivillig uten løn eller støtte fra nogen forening». Svar på M Furuvik (1916) «Fru Marie Finskog» – i: Bergens tidende 12. april 1916 – Bergen.
  7. Dødsfall: Kristian Stengel (Kjeldsberg); Klokkerbok for Orkdal prestegjeld 1899-1912 (1638P)
  8. Johan Christian Kjeldsberg Stengele; Folketelling 1865 for 1664P Selbu prestegjeld; Digitalarkivet
  9. Kristian Jensen Kjelsberg; Folketelling 1875 for 1664P Selbu prestegjeld
  10. 10,0 10,1 Pers medd slektshistorikeren Arvid Jåma
  11. Maria Christiansdatter; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld. Riktignok er fødestedet her oppgitt til Meldal, men også Meldal er en del av «det rørossamiske landskapet», og det er ikke utenkelig at hun eller en av foreldrene har bodd der en tid.
  12. Sara Grethe Jonasdatter; Folketelling 1865 for 1640P Røros prestegjeld
  13. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878, s. 194
  14. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Sør-Trøndelag, 681/L0932: Ministerialbok nr. 681A10, 1860-1878, s. 512
  15. I 1902 blir foredragene hennes presentert under navnet Marie Stengel; jfr avisen Indtrøndelagen, 13.6.1902
  16. Halvor O. Finskov; Folketelling 1910 for 1638 Orkdal herred; Digitalarkivet
  17. Hoff, Håkon (1945) Orkanger-boka: historiebok for Orkedalsøren og Orkanger, s. 249 – Orkanger kommune, Orkanger.
  18. Marie Kjelsberg; Folketelling 1875 for 1601 Trondheim kjøpstad
  19. Bratberg, Terje T.V. (1955-) (1996) Trondheim byleksikon – Kunnskapsforl., Oslo. ISBN 8257306428.