Mentz Darre Lødrup

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mentz Darre Lødrup.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1919 (1950)

Mentz Darre Lødrup (født 21. mars 1901 i Kristiania, død 1. mars 1968) var utdanna jurist og virka blant annet som sorenskriver i Toten (1948-68). Under felttoget i 1940 var Lødrup krigsadvokat. Han hadde flere tillitsverv innafor den juridiske sektoren.

Bakgrunn og familie

Han vokste opp i hovedstaden, som sønn av presten Peter Jensen Lødrup (1850–1919) og Margrethe Albertine Henrikke f. Bredal (1858–1928). Teologen og skolemannen Hans Lødrup (1876-1951) var Mentz Darre Lødrups halvbror. Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien i Fossveien 7Grunerløkka.

I 1931 gifta han seg med Evi Bøgenæs (1906-85), datter av skipskaptein Johan August Eng (1875–1955) og Marie Bøgenæs (1882–1966). Kona ble en av 1900-tallets mest populære forfattere for unge jenter. Ekteparet fikk tre barn, blant annet sønnen Peter Lødrup (1932–2010), som ble professor i rettsvitenskap.

Utdanning og tidlig karriere

Lødrup tok examen artium på latinlinjen ved Aars og Voss skole i 1919 og ble juridisk kandidat i 1924. Han arbeidde først som dommerfullmektig i Sør-Gudbrandsdal sorenskriveri, men var fra 1927 hjelpedommer ved Oslo byfogdembete. Seinere var han konstituert lagdommer ved Eidsivating lagmannsrett. Mentz Darre Lødrup var dessuten kontorsjef ved Oslo kommunes kontor for fri rettshjelp.

Under felttoget i 1940 var Lødrup krigsadvokat, og under krigen virka han blant annet ved flyktningekontoret i Stockholm og i Justisdepartementet i London.

Skriver på Toten

Lødrup-familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

I 1948 overtok Lødrup som sorenskriver på Toten etter Thorvald Backe. Med embetet fulgte skrivergarden UndesløsKapp, der blant annet Johan Castberg hadde bodd i si tid som Toten-skriver. Lødrup-familien bosatte seg i den store hovedbygningen på skrivergarden.

Lødrup døde snaut 67 år gammel i mars 1968, mens han fortsatt satt i embetet. Han er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og litteratur