Ole Christiansen Berger

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
O. C. Berger, fotografi fra Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold.

Ole Christiansen Berger (født 2. april 1845, død 1912), vanligvis kjent som O. C. Berger, var landhandler og gardbruker på Fossmoen i Blaker. Han var også lokalpolitiker for Høyre, og satt ei tid i herredsstyret i Aurskog kommune. Berger kom fra nordre Berger i Aurskog, og var sønn av gardbruker Christian Pettersen nordre Berger (1801-1859) og Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud (1805-1875) fra Høland. [1]

Virke

I 1874 var han kommet til Blaker, der han kjøpte Fossmoen (75/4) og startet opp landhandel. Dette var en husmannsplass under Nordre Foss som var skilt ut som småbruk allerede på 1700-tallet. Berger var den første i Blaker til å dyrke jordbær for salg i større monn, han solgte dem i Kristiania med stor fortjeneste. De første plantene fikk han fra direktøren for landsfengselet i Kristiania.[2] Mange i Blaker tok etter Berger, blant annet Petter IngjerOlstad.[3]

I 1878 ble Berger gift med Anne Jakobsdatter Berger (1857-1923), og de fikk åtte barn.[4] Anne var datter av Jakob Olsen (1826-1887) på nedre Eid, og også hans eneste arving. Hun og mannen overtok senere hans bruk av Eid.[5]

Berger var lokalpolitiker for Høyre, og nevnes blant annet i forbindelse med utredningene i forkant av at Urskog-Hølandsbanen ble bygd.[6] 25. november 1905 var han en av tre representanter for Aurskog kommune ved kongens inntog.[7] Han var også en periode formann i skolestyret i Blaker. Avisa Akershus omtalte ham slik som politiker: «Han besad en særlig klar og skarp tankegang dertil en diplomatisk kløgt som faa. Selv naar debattens bølger gik taarnhøie var Berger like sindig og rolig.»

Berger var også engasjert i kirkelivet i bygda. Han var kirkeverge ved Blaker kirke i åra 1886-1891, og var også blant de første som framsatte tanken om et gravkapell ved kirka.[8] Dette ble det imidlertid ikke noe av før etter hans død - han døde i 1912 av kreft.

Fotnoter

  1. Lillevold 1961, side 424.
  2. Lillevold 1963, side 608-609.
  3. Hovind, side 10.
  4. Lillevold 1963, side 498.
  5. Lillevold 1963, side 492.
  6. Lillevold 1968, side 348.
  7. Lillevold 1968, side 439.
  8. Om Blakers kirker, side 33 og 38.

Litteratur

Lenker