Ole Erlandsen Nørstebø

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gravsteinen til Ole E. og Ingeborg Nørstebø, Lesjaskog kyrkjegard.
Foto: Jan Harald Eide (ca. 2005)

Ole Erlandsen Nørstebø (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på Lesja. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under Nørstebø i Kjøremsgrende.[1] Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket Lund under PlassenLesjaskogen, som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906.[2]

Han var aktiv lokalpolitiker og ble valgt inn i herredsstyret for Lesjaskog i 1910. Fra 1907 til 1910 var han tredje vararepresentant.[3] Som lærer var Nørstebø en sjølskreven talsmann for lokalsamfunnet. I 1907 skreiv han et brev til Johan Castberg der han på vegne av grunneiere på Lesja (evt. bare Lesjaskogen) ville vite når det skulle leites etter jernmalm i bygda. Nørstebø var også med på å grunnlegge Lesja Sparebank, og han var bankens første kasserer.[4]

Nørstebø var gift med Ingeborg Pedersdatter Nordsletten fra nabogarden Nordslette (f. 1868 i Borgund kommuneSunnmøre, d. 1943). Hun var datter til den landskjente lekpredikanten Peder Nordsletten. De hadde 12 barn.[5] Seks av disse var heime i 1900.

Minneordet i Aftenposten (19/11 1935)

Brevet fra Nørstebø til Johan Castberg (1907). Originalen tilhører Mjøsmuseet.

«En kjent mann i Nord-Gudbrandsdal, forhenværende lærer og gårdbruker Ole E. Nørstebø, Lesja er avgått ved døden, nær 80 år gammel. Avdøde, som også var født i Lesja, blev efter å ha tatt lærereksamen ansatt som lærer i hjembygden. Han nød stor aktelse og var høit avholdt av såvel elever som foreldre. For skogsaken nedla han et betydelig arbeide. Likeså var han med å oprette Lesja Sparebank og var bankens første kasserer.»

Kilder og litteratur

Referanser

  1. Kjelland 1996 s. 665-68.
  2. Skotte / Einbu s. 59.
  3. Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.
  4. Minneordet i Aftenposten, se eget avsnitt.
  5. Kjelland 1987 s. 466f og 494.