På grunn av nødvendig vedlikehold vil Lokalhistoriewiki ikke være tilgjengelig fra kl. 14.00 og omkring fire timer framover den 24. juli 2014. Vi beklager ulemper dette måtte medføre.

Osvald-gruppa

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Minneplakett i Østbanehallen ved Oslo S for Osvald-gruppas falne under krigen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Osvald-gruppa, opprinnelig Wollweber-organisasjonen, var en sabotasjeorganisasjon som var aktiv fra 1941 til 1944. Den var underlagt den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og het opprinnelig Organisasjon mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen. Gestapo brukte navnet Wollweber-organisasjonen om gruppa, etter det internasjonale nettverket den var tilknyttet. Det mest brukte navnet kommer fra dekknavnet Osvald, som ble brukt av lederen Asbjørn Sunde i begynnelsen av krigen. Gruppa var i perioden den var aktiv den dominerende sabotasjeorganisasjonen i Norge, med omkring 110 gjennomførte aksjoner. Milorg, hvis grupper var tilknyttet det britiske SOE, var i perioden fram til 1944 tilbakeholden med sabotasjeaksjoner.

Innhold

Aktivitet før krigsutbruddet

Et spesielt trekk ved gruppa var at den ble grunnlagt allerede i 1935, flere år før krigen brøt ut, som en kommunistisk kamporganisasjon. Den ble stiftet parallelt i flere land høsten 1935 med sabotasje mot fascistiske staters skipsfart som hovedmål. Den første lederen, som ble utpekt av NKVD, var tyskeren Ernst Wollweber.

I Norge ble Martin Hjelmen leder, inntil Asbjørn Sunde tok over i 1938. Det ble bygget opp grupper i Oslo, Bergen og Narvik. Man kjenner til 23 sabotasjeaksjoner som ble utført i 1937 og 1938, hvorav én involverte et skip som seilte fra Norge: «Claus Böge» seilte fra Oslo havn og sank i Nordsjøen den 19. mars 1938.

I 1939 undertegnet Tyskland og Sovjetunionen en ikke-angrepspakt. Dermed stilnet aktiviteten, men det var en del aktivitet bak fronten i Nord-Finland. Da Tyskland invadert landene hvor organisasjonen var aktiv ble den rullet opp i alle land unntatt Norge. Etter angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 ble gruppa igjen aktiv.

Aksjoner under okkupasjonen

Den første aksjonen fant sted 20. juli 1941, da et Wehrmacht-tog ble sprengt på Nyland stasjon. Blant andre kjente aksjoner finner man:

Mannskap

Det var i 1941 omkring tretti sabotører, og i 1944 seksti til sytti mann. Statspolitiet og Gestapo gjorde store innhogg i rekkene i løpet av årene gruppa var aktiv. Asbjørn Sunde var leder fra 1938, mens nestlederne var Alf Kristiansen i 1941 og 1942, og Gunnar Arnfeldt Knudsen i 1943 og 1944.

Hovedkvarterer

Hovedkvarteret lå i Oslo fra grunnleggelsen i 1936 til man i 1942 måtte flytte til et sted i fjellområdet mellom Rukkedalen og Torpo. På senvinteren 1943 måtte man flytte videre, og gruppa hadde deretter hovedkvarter en rekke steder på Østlandet.

Samarbeid

Selv om den kommunistiske motstandsbevegelsen var organisert separat fra andre motstandsgrupper var det til tider samarbeid. Noen av de viktigste samarbeidspartnerne for Osvald-gruppa var:

Samarbeidet med NKP var spesielt tett i perioden oktober 1942 til februar 1944. Asbjørn Sunde var da både leder av Osvald-gruppa og NKPs sabotasjeleder. Han lånte også ut vaktmannskaper til NKPs sentralforlegning. Dette samarbeidet ble avsluttet da NKPs leder Peder Furubotn krevde at Sunde skulle underlegge seg partiets ledelse.

Oppløsning

I månedsskiftet mai/juni 1944 ble hovedkvarteret til Osvaldgruppa på Sollia i Hov i Land raidet av tyskerne. Dette førte til at organisasjonen gikk i oppløsning, og NKVD beordret nedleggelse. Pelle-gruppa tok etter dette over som den mest aktive kommunistiske sabotasjeorganisasjonen i Oslo-området.

Etter krigen

Osvald-gruppa var en sovjetisk parallell til SOEs Noric 1, mer kjent som Kompani Linge. Den var med andre ord en sabotasjegruppe som ble trent, finansiert og tildels kontrollert av en alliert stats etterretningstjeneste. Til tross for likheten mellom de to ble Osvald-gruppas innsats ikke anerkjent av den norske stat etter krigen. Medlemmene fikk ikke Deltakermedaljen. Dette skyldes primært at det allerede under andre verdenskrig ble klart at det måtte komme en form for konflikt mellom øst og vest, og Norge valgte der å følge Storbritannia og USA. Asbjørn Sunde ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen.

Først i 2013 ble fem medlemmer av gruppa dekorert med Deltakermedaljen[1]. Disse fem fikk sammen med tre andre også et sølvfat overrakt av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen under en seremoni i Statholdergaarden i Oslo. To andre gjenlevende medlemmer skulle også hedres i seremonien, men kunne ikke delta av helseårsaker. Forsvarsministeren omtalte i sin tale Asbjørn Sunde som en krigshelt.

De åtte medlemmene som ble hedra var:

Referanser

  1. Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert, VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04

Litteratur

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy