Paulus Johannes Tranaas

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «P. J. Tranaas»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Paulus Johannes Tranaas.
Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944.

Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim. Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.

Familie

Paulus Johannes var født i Fosnes kommune i Namdalen av foreldre Nils Pedersen (1807-?) og Lovise G. Williamsdatter (1915). Så vidt vites var han enebarn. P. J. Tranaas ble gift med Ellen Sofie Hoff (16. april 1863-20. mai 1908), datter av Mathias Magnus Hoff (1830-1908) og Concordia Eugenia Olsdatter (1838-1910), som også var fra Fosen.

Sammen fikk ekteparet 11 barn: Trygve Sigurd (1886-1965), Gyda Margrethe (1888-?), Ottar (1889-1895), Dagny Svanhild (1890-1976), Valborg Aasta (1890-1978), Haakon Fridtjof (1894-1969), Sverre Olav (1897-1971), Bergljot (1899-1979), Tora Hjørdis (1901-1934), Harald Øivind (1905-1959) og Odd (1908-1971).

Fra folketellingen i 1910 får vi bekreftet at Paulus Johannes da var blitt enkemann, og at han var bosatt i Elvegt. 13 a i Trondheim sammen med barna Gyda Margrethe (ekspeditrise i avisekspedisjon), Svanhild Dagny (husholderske), Valborg Aasta (telegrafistinne), Haakon Fridtjof (visergutt), Sverre Olav (skolegutt), Bergljot Alfhild (skolepike), Tora Hjørdis (skolepike), Harald Øivind (18. mai 1905) og Odd (12. mai 1908). Til å stelle for seg og barna hadde han da ansatt Karen Olsdatter Brustad (1861) fra Ytterøya, som seinere ble innlemmet i Levanger kommune.

Yrkeskarriere

Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926.

Folketellingen i 1900 sier at familien også da bodde i Elvegt. 13 a, men at Paulus på det tidspunktet var konstituert underfogd. I en adressekatalog fra Trondheim for årete 1892 leser vi at da bodde de i Hospitalsg. 5.

Avholdskarriere

Tranaas ble med i avholdsbevegelsen fra 1885, da han 1. mai gikk inn i Stadsbygd Avholdslag. I 1886 ble han medlem av Trondhjems og omegns totalafholdsforening. Og allerede i 1888 finner vi politibetjent P. J. Tranaas som denne foreningens nestformann. Året etter, fra 1889 ble Tranaas valgt til formann og gjenvalgt i 1890 og han ble sekretær i 1891, før hans siste periode i styret – 1893 ble som suppleant (varamann).

I 1894 var han en av stifterne av Nidaros Avholdslag, ble med i det første styre og senere styremedlem i en rekke år samt at han var dette lagets formann i sju år. Tranaas var en av Nidaros-lagets mest drivende krefter og skal også ha vært en av Trondheims beste talsmenn for avholdssaken. Et år var han formann i Edruelighetsvenners kommunale velgerforening i Trondheim, og i tre år var han fylkesformann.

I 12 år var han medlem av Trondheim bystyre hvor han representerte avholdsfolket. Han var en glimrende taler og var av den grunn en høyt skattet gjest i alle avholdslag i byen og distriktet.

Ungdomslaget Andvake hadde i Tranaas en varmt interessert venn, og han var også dette ungdomslagets første æresmedlem. Han var likeledes æresmedlem i Nidaros Avholdslag.

Uegennyttig innsats

I egenskap av å være politimann hadde Tranaas god anledning til å virke for avholdssaken, hvilken han da heller ikke forsømte. Han utnyttet denne posisjonen med stor iver og interesse og med store frukter for saken. Han skal også ha vært en ressurs for lagene, i byen såvel som ute på bygdene, når det skulle være underholdning til møter og fester for å fremme avholdssaken. Tranaas var en utpreget ja-mann.

Kilder