Postranet i Mosseskogen

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere.
Foto: Chris Nyborg (2008)
Postranet i Mosseskogen var en forbrytelse som fant sted ved Kambo natt til 1. desember 1815. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som tilslutt ble tatt og dømt til døden. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i Vestby og Moss kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld.

Innhold

Ranet

Postkjører Halvor Olsen dro ut fra postgården Skøien på Såner i Hølen ved tretiden på natten med hest og slede. Omkring klokken seks på morgenen var sleden tilbake, og en tjenestegutt på gården fant Halvor i ble han funnet bevisstløs og blodig i den. Han ble brakt til gården, og etter å ha våknet til liv fortalte han at han hadde blitt ranet i Mosseskogen.

Det tok tid før Halvor kom seg og kunne gi ytterligere opplysninger. Raneren hadde slengt seg opp i postvognen uten forvarsel og slått Halvor i hodet med et redskap, antagelig en øks. Han gled inn og ut av bevissthet, og det at hesten selv hadde funnet veien tilbake til gården reddet nok livet hans. Han mente at raneren lignet på svigersønnen til en lokal møller, men identifiserte ham ikke sikkert. Etterhvert kunne han supplere opplysningene: Raneren var ikke så høy, og var ikledd sid frakk, høye støvler og høy hatt. Andre hadde sett en mann som svarte til denne beskrivelsen, blant annet vekteren Henrik Johansen i Moss som så en fremmed mann I Konggaten ved midnatt. Samme mann hadde igjen kommet gående i Moss på morgenen, da bærende på en pakke. Andre som hadde sett ham var sagmester Iver Olsen på Klommesten og sjømann Eliassen fra Værlesanden.

Amtmann Sibbern fikk ansvaret for etterforskningen, og kom til at utbyttet var på hele 3000 riksdaler.

Jakten på gjerningsmannen

Mange hadde sett raneren, både før og etter ranet, men man klarte ikke å finne mannen. Flere fikk kastet mistanke mot seg, og da ranet lenge forble uoppklart led de under dette. Møllerens svigersønn, som Halvor Olsen hadde nevnt, ble avhørt men hadde godt alibi.

Etter et års tid var det et nytt postran ikke langt unna, på Jonsten i Råde. Også denne gang hadde raneren, som nå slo ned en ung gutt, blitt observert i Mosseskogen ved Såner. Han hadde muligens tenkt seg å slå til der igjen, men klok av skade ble posten der kjørt av to mann, hvorav den ene hadde en trukket sabel. En mann kledd som raneren dukket opp foran vognen, men kjøreren pisket hestene videre. Mannen løp sydover, og ble sett av flere. Alt tyder på at det var denne mannen som ranet postsleden i Råde samme natt. Vekter Johansen hadde igjen sett ham, uten å kjenne ham igjen før han hørte om det nye ranet og la to og to sammen. Raneren ble også sett av underoffiser Johnsen på Karlshus mens han løp i retning mot Fredrikstad. Mannen hadde stoppet fordi han kjente underoffiseren, og fortalte at han hadde kjøpt poteter i Råde og var på vei hjemover.

Denne historien stemte dårlig; mannen var dyvåt av svette og løp, en oppførsel som stemte dårlig med at han skulle ha vært i ærlig ærende. Underoffiseren kunne fortelle at han het Brede Nord. Nord var høker i Fredrikstad, og hadde tidligere vært dømt for tyveri.

Arrestasjon og dom

Amtmann Sibbern arresterte Nord, som etter en tid tilstod. Totalt hadde ranene gitt 4000 riksdaler, hvorav mye aldri kom tilrette. Forhørene viste at han begge ganger hadde dratt fra Gamlebyen i Fredrikstad på kvelden, og vendte tilbake om morgenen. Han måtte ha tilbakelagt omkring syv mil i løpet av natten.

Den 32 år gamle Brede Nord ble dømt til døden i alle rettinstanser. Fordi man mente at forbrytelsene var svært alvorlige ble han dømt til legging på steile og hjul, en særdeles smertefull henrettelsesmetode. Steile og hjul, eller radbrekking, hadde ikke blitt brukt som henrettelsesmetode siden tidlig på 1700-tallet, men i enkelte tilfeller ble den i stedet brukt som en tilleggsstraff utført etter halshoggingen for å statuere et eksempel. 7. august 1817 avslo kong Karl II benådingssøknaden.

Henrettelsen ble utført ved i Mosseskogen, på stedet hvor det første ranet fant sted. Den 28. august 1817 ble Nord henrettet av skarpretter Anton Lædel. Etter halshoggingen ble kroppen i henhold til dommen lagt på steile og hjul, og hodet ble satt på stake. Stedet hvor det skjedde er på lokale kart fremdeles merket som «Retterstedet».

Lokalt minne

Ragnar W. Otgard fortalte i en artikkel om ranet at hans bestemor, som ble født i 1870, fortalte sine barnebarn om hendelsen i 1940-årene. Ranet var da fortsatt forbundet med skrekk, mens den grusomme henrettelsen hadde gått i glemmeboken. Otgard mente i samme artikkel at Nord hadde blitt henrettet ved radbrekking, mens han som beskrevet over ble henrettet ved halshogging og deretter ble lagt på steile og hjul.

Litteratur

  • Otgard, Ragnar W., «Da postkjøreren fra Såner ble røvet på Mosseskogen», Vestby Avis 14. mars 1975, gjengitt i Marit og Bjørn Linnestad, Lokalhistorien i Vestby Avis, Vestby Historielag 1990
  • Vogt, Jørgen Herman, Fra småbylivet i Moss - spredte trekk fra byen i gamle dage, Moss 1946
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy