Ringnes skysstasjon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ringnes rundt år 1900
Foto: Ukjent
Ringnes skysstasjon 1932
Foto: ukjent
Skyssgutt
Foto: Kilde: Statens vegvesen
Ringnes «Hjulet» ca.1960
Foto: Mittet

Ringnes skysstasjon, Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune. I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier. I tillegg eide Ljansbruket ca. 80% av landarealet i Oppegård kommune. I 1859 bodde Anders Zakariassen Dahl i det nye huset på Tyrigrava, et nybygd vertshus noen kilometer nord for Ringnes. Han var forsyningsoffiser og regnskapsfører for den nye veien. Da den var ferdig frem til Ringnes, forpaktet han Ringnes og satte opp en hvilestue. Fra 1869 fikk han kontrakt som skysstasjon.

Det var distriktene som måtte bære den største delen av utgiftene til skysstasjonene. Dette forhold ble ved lov av 17. juni 1869 endret slik at staten og fylket dekket 5/6 av de samlede utgifter med henholdsvis 80 og 20 %. ...... De siste 6 skysstasjoner ble nedlagt i 1927. Kilde: Akershus fylkes veihistorie Oslo 1954 av J. Gjærum

Staten og fylket gav altså tilskudd og Ringnes skysstasjon hadde plikt på seg til å holde 10 hester om vinteren og 6 hester om sommeren, pluss reservehester.(Ifølge Akershus Amtformandskabs forhandlinger).Det var faktisk mer skyss-aktivitet om vinteren, fordi sommerstid var det lettere å seile eller dampe på fjorden. Isen på Gjersjøen og Bunnefjorden kunne til tider egne seg for transporten. (Vinterbro)

De hadde egen baker, tilbød overnatting og servering. I 1865 bor det 13 mennesker på Ringnes.

Skysstransport rundt 1870

Fattigfolk gikk ca. 20-30 km pr.dag, alt etter vær og terreng. Hest og vogn kunne klare den samme avstanden. Hadde du penger, leide du vogn, hest og kjøregutt. Skulle du fra Oslo og sørover mot Ringnes kjørte han deg fra den faste skysstasjonen der, fra vognmann August Hansen i Møllergata 41, til Ringnes. Vel fremme reiste tilbake til Oslo, og med litt flaks kunne han få med en reisende tilbake. Sør for Ringnes lå skysstasjonene Nesset ( ca 6 km unna) og Korsegården (ca. 15 km unna). Slik kunne man, dersom alt klaffet, reise ca. 50 km om dagen. Normalt hadde vognene to store hjul med plass til to personer. Vanlige hester som ble brukt til post og persontransport var nøysomme fjordinger eller småvokst døl.

Skysstasjonen var et av landets største og travleste. Her kløftet også de nye veiene seg mot Stockholm (E18) og Gøteborg (E6), som i dag. (Vinterbro-Tusenfryd) Familien bodde her i 14 år før de flyttet til Askim i 1874, der Anders startet Rom Nikkelverk. De fire yngste barna hans ble født på Ringnes. Anders døde i 1880 i Askim, mens kona hans Andrine døde fire år senere på Ringnes. I 1880 kommer jernbanelinjer sørover som tar mye av transporten, og Ringnes bortfaller som skysstasjon.

Et pilskudd nordover fra Ringnes, på en tange, lå det mye mindre vertshuset Tangen. Her eide og driftet datteren til Anders og Andrine, hvilevertinne og enke, Louise Desiree Dahl, gift Stenersen, i følge folketellingen i 1900.

Det fantes fire vertshus langs Gjersjøen: Ringnes, Tangen, Tyrigrava og Villa Sandvigen.

Huset på Ringnes brant ned i 1932, og ble da gjenoppbygget slik bygningen som står i dag. Det enorme hjulet gjennom bygget har gitt stedet sitt tilnavn: «Hjulet», som reklame for Viking Gummivarefabrikk i Askim. «Hjulet» var et yndet og populært sted for bilfolket i over 40 år. Kjøring med hest hold seg ganske livlig frem til 1930 tallet, men da tok lastebiler over, men det var mulig å treffe på hestetransport på veien helt frem til 1960 tallet. Ljansbruket og M. & H. Ingiers tid var omme og andre overtok. Bl. annet Sverre Bråten som leide ut til Dahl-Hansen.

I 1955 ble Ringnes leid av Osvald og Mathilde Dahl-Hansen. De eide også fra 1957 Tangen rett ved. De drev kiosk, restaurant og uteservering i stor stil frem til 1973. Det var nok på tide å selge, for da den nye motorveien (E18) kom i 1970 havnet Ringnes fullstendig i bakevja. I 90 år var Ringnes sentralt, nå ikke lenger. Nåværende eier er et firma som selger campingvogner. Det finnes også en kiosk der som serverer asiatisk mat.

Kilder

  • Dag Jarnøy, BLF
  • Fam.Dahl/Jensen
  • Digitalarkivene, folketellinger
  • Oppegård Historielag Kalender 1996. Red. Paul Barca,Birger Løvland og Willy Østberg.


Koordinater: 59.75842° N 10.77964° Ø