Sør-Dakota

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Sør-Dakota (engelsk: South Dakota) er en delstat i Midtvesten i USA. Den grenser til Nord-Dakota i nord, Minnesota i øst, Iowa i sørøst, Nebraska i sør, Wyoming i vest og Montana i nordvest. Sør-Dakota er med ca. 200 000 km² den 17. største av USAs delstater etter areal, men blant de tynnest befolkede med 840 000 innbyggere. Hovedstaden i Sør-Dakota er Pierre, mens største by er Sioux Falls. Et gullrush i Black Hills i 1875 til 1878 og anlegging av jernbane fra øst gjorde at den europeiske innvandringen tiltok.

I perioden 2007–2011 var anslagsvis 42,8 % av Sør-Dakotas befolkning av tysk avstamning. Tilsvarende var 14,7 % norske, 11,1 % var irske, 6,9 % var engelske, mens 4,9 % var av nederlandsk avstamning.[1][2] Sør-Dakota lå på den nordlige ruten for norske utvandrere til USA.[3] Det er også en stor skandinaviskættet befolkning i noen fylker.

Dakota-territoriet ble navngitt etter siouxstammene dakota og lakota, som var de dominerende indianerstammene i området på begynnelsen av 1800-tallet. Navnet ble opprinnelig brukt om hele Dakotaterritoriet, som omfattet dagens Sør- og Nord-Dakota samt deler av Montana og Wyoming. I 1889 ble både Nord- og Sør-Dakota opptatt som amerikanske delstater.

Referanser

  1. South Dakota Historical First Ancestry Data (engelsk). USA.com. Besøkt 6. september 2016.
  2. 2007-2011 American Community Survey 5-Year Estimates. South Dakota (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 6. september 2016.
  3. Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas (2012) «Det norske Amerika» – Aftenposten Innsikt, nr. 7.