Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen i Nedre Eiker, også kalt Mjøndalenaksjonen den 7. oktober 1943 fikk store konsekvenser for befolkningen i Nedre Eiker. Den gangen hadde bygda bare noen få tusen innbyggere, og alle kjente alle. Tyskerenes represalier rammet defor et helt bygdefolk. Kort fortalt ble et tysk troppetransporttog sprengt av skinnene. Den ene vogna havnet i elva, en vogn halvveis nedi elva og en tredje lå i skråningen.

Det er ingen som veit hvor mange som omkom, for tyskerene ville holde denne aksjonen hemmelig. I følge boka Menn i mørket av Asbjørn Sunde var det cirka 70 tyske militære som omkom. En kilde i Mjøndalen, som den gang jobbet i et av grustakene på Rygh, fortalte at han og en mann til så ned på ulykkesstedet fra toppen på Ryghkollen. De drepte lå under ei presenning ved siden av skinnegangen. En tysk offiser kom forbi og reiv vekk presenningen. De to på toppen ble oppdaget og måtte forsvinne rimelig fort. De kunne derfor ikke si hvor mange omkomne som lå gjemt nede ved skinnegangen. Heldigvis ble de ikke beskutt.

Folk fra Nedre Eiker dro ut for å se på ulykken, men de sto selvfølgelig på motsatt side av elva. En av de skuelystne hadde med seg fotoapparat og tok et bilde av ulykken. Dette var en meget farlig handling som kunne fått alvorlige følger, men heldigvis gikk det bra.

Bak sabotasjeaksjonen sto en kommunistisk gruppe som ble kalt Osvaldgruppa. Gruppa ble ledet av Asbjørn Sunde, som også brukte dekknavnet "Osvald". Denne gruppa sto for flere sabotasjehandlinger i Østlandsområdet. Det tyske sikkerhetspolitiet kjente til Sundes identitet og utlovet en belønning på 100 000 kroner for opplysninger om han.

Aksjonen ved Ryghkollen var nøye planlagt, men Sunde var ikke med på aksjonen selv. Han og folkene hans hadde på forhånd studert togoppsettet grundig, og de visste at etter lokomotivet kom en såkalt dekningsvogn med nordmenn. På åstedet hadde de nøye registrert hvor lang tid det tok fra lokomotivet passerte kurven der ladningen skulle plasseres, til første vogn med tyske soldater kom. Sabotasjen var meget vellykket, og atten sekunder etter at lokomotivet hadde sluttet kontakten, eksploderte ladningen under den første transportvognen.

Mellom den kommunistiske motstandsbevegelsen og milorg var det ingen kontakt. Milorg tok egentlig direkte avstand for kommunistenes sabotasjeaksjoner, og frarådet sine folk ethvert samarbeid. Det var først på slutten av krigen at det ble en viss tilnærming mellom Milorg og kommunistene. En av de største grunnene til at mil.org ikke ville vite av kommunistenes sabotasjeaksjoner var at de provoserte tyskerene til represalier med tap av norske menneskeliv. En annen grunn var at man ville unngå for store materielle ødeleggelser. Landet skulle jo fungere etter krigen.

Sabotasjeaksjonen ved Ryghkollen.
Foto: Ukjent/Eiker Arkiv
Tyskerenes represalier ble strenge etter sabotasjen ved Ryghkollen. I alt 32 menn og en kvinne ble arrestert og tatt som gisler. Den 14. oktober ble Artur Simensen, født. 23.10.1914 og Anders Johansen født 11.1.1917 skutt. I forbindelse med sabotasjen ble det også tatt gisler fra Drammen, Øvre Eiker og Skoger.

Kilder

  • Basert på en artikkel av Trond Bollerud i Nedre Eiker kommunes Informasjonen mai 1995
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy