Bli med på dugnaden med å koordinatfeste artikler og bilder på Lokalhistoriewiki!

Sagelvas mange bruer

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket.
Foto: Gammelt kart.
Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer.
Foto: Gammelt kart.
Sagelva gjennom Strømmen har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot Sagelva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene:


Innhold

Stasjonsveien

Brustedet i Stasjonsveien er av relativt ny dato. Veien til stasjonen tok opprinnelig en sving via brua ved Lerdal sag, se nedenfor. Da Strømsveien ble anlagt i 1910-11 ble Jernbanegata lagt i rett trasé fra Strømsveien til stasjonen, og ny bru ble reist. Ved sammenslåingen av Skedsmo og Lillestrøm kommuner i 1962 ble veier med like navn i Strømmen og Lillestrøm endret på ett av stedene. Navnet Jernbanegata ble beholdt i Lillestrøm, og Jernbanegata i Strømmen fikk navnet Stasjonsveien. Veien ble i 2003 totalrenovert og flyttet noen meter mot sør, samtidig som ny bru kom på plass, likeledes rundkjøringene ved Sagbruksveien og ved Storsenteret.

Bru nummer 3 betjener intern trafikk innenfor verkstedområdet.

Lerdal sag

Første bru her antas oppført i den store sagperioden, dvs. før 1860. Her var det først gangbru og etter hvert bru for hestekjøretøyer. Da Strømmens Værksted startet stålstøperiet på elvas østside i 1902 ble det med ett behov for forsterkning. Støperiets første stevn veide 4 tonn, og dette var mer enn den bestående brua kunne tåle. Støperiet sa derfor nei til leveransen i første omgang, men direktør Nils Claus Ihlen bestemte seg for å frakte stevnen over isen, og dermed ble kontrakten signert. Før neste store leveranse var ny bru på plass slik at tunge jernbanevogner kunne passere. Skinnene ligger der fortsatt i 2012, men er ikke lenger i bruk. Ny bru skal erstatte den nåværende i løpet av 2012.

Strømmens Værksted

Bru for intern trafikk for Strømmens Værksted, i dag mest brukt av mindre virksomheter på elvas vestside. Første bru antas oppført kort etter 1900, dagens bru ble oppført rundt år 2000.

Bru nummer 4 var en gangbru fra rundt 1920, vist på perspektiv-skissen 1926. Her lå Berg sag på vestre bredd hvor damen sitter, og Bakken sag på østre.

Brogaten

Gangbru ved den tidligere Brogaten, omtrent hvor Frydenlundsgata i dag når Støperiveien, vist på kartet fra 1880. Bilde fra rundt 1920 viser en type hengebru på dette stedet, men denne var sterkt utsatt når elva gikk flomstor. Derfor satte verkstedet i 1920-årene opp ny hengebru for gangtrafikk på stedet. Brua kunne også benyttes av andre enn verkstedets egne, og for folk som skulle til stasjonen var det var et stort savn da brua i 1938 ble vurdert som trafikkfarlig og stengt. Den ble demontert etter krigens slutt i 1945.


Sagbruksveien

Bru i Sagbruksveien, nummer 5 av bruene over Sagelva, regnet ovenfra. Oppført 2003.

Ved anlegget av Sagbruksveien i 2003 ble det oppført ny bru her. Brustedet eksisterte ikke tidligere.


Strømmen Trævarefabrik

En intern trallebane krysset elva fra Strømmen Trævarefabrik til fabrikkens trelastopplag som lå på Parkodden der Sagbruksveien ligger i dag. Brua er inntegnet på assuransekart fra år 1900 og på kommunens kart fra 1935. Brua råtnet etter hvert så sterkt at den ble fjernet ved krigens slutt.

Trevarebrua

Trevarebrua har sin egen historie. Brustedet for Trevarebrua er antagelig et av de eldste ved Sagelva, og de fire seneste bruene kan alle dokumenteres med bilder.

Første bru for Hovedbanen over Sagelva 1852, med bru for sidesporet til høyre.

Bru for sidesporet

Sidesporet fra Strømmen stasjon krysset Sagelva på skrå nedenfor Flaen Brug. Oppført 1852, revet før år 1900. Ved lav vannføring i elva kan en fortsatt se 21 av trepælene fra brua.

Hovedbanen

Bru for Norsk Hovedjernbane ble første gang oppført i 1852 som en tømmerkonstruksjon. Denne måtte allerede i 1865 erstattes av en klinkbygget jernkonstruksjon med betong overbygning. Jernbanen hadde da fremdeles enkeltspor. Denne brua gjorde tjeneste fram til 1901, men ble da erstattet av ny fagverksbru for det nye dobbeltsporet som ble ferdig mellom Lillestrøm og Kristiania i 1904. Fagverksbrua ble rundt 1970 erstattet av en såkalt platebærer i stål.

Sagdalsveien

Bru for Sagdalsveien hører til de eldste brustedene. Vi vet at det også her måtte bygges ny bru etter storflommen i 1894. Dagens bru er oppført i 1921.


Skjettenveien

Brustedet for Skjettenveien er også svært gammelt. Dagens bru ble oppført i 1950-årene samtidig som en skarp sving nederst i Skjettenbakken ble rettet ut.

Skjærvaveien

Bru for Skjærvaveien er også av gammel dato. Dagens bru er fra 1950-årene, mens forrige generasjon er synlig på foto fra rundt 1910.

Fabrikkbygning bygd som bru

Det hører med til bru at historien at Strømmen Trævarefabrik kort etter år 1900 måtte utvide sine fabrikklokaler for å møte den sterke etterspørselen etter ferdighus fra hjemme- og utemarkedene. Tomtearealet var begrenset, så løsningen ble å forlenge to av bygningene i fritt spenn fra vestsiden til østsiden av Sagelva. Disse bygningene forsvant i den ødeleggende brannen i 1919, men ruiner etter grunnmurene er fortsatt godt synlige på østre elvebredd 30-40 meter nedenfor Trevarebrua.



Litteratur og kilder

  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007.
  • Fasting, Kåre: 50 år Strømmen Stål 1902-1952. AS Strømmens Værksted 1952.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
  • Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Oslo 1955. 185 s.
  • Molaug, Sonja, Kari Amundsen og Arnesen, Kirsten: Industrihistorie langs Sagelva. Den kulturelle skolesekken. Skedsmo kommune 2007.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva … med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. Utgitt av Akershus fylkesmuseumStrømmen 1996. ISBN 82-7357-008-8]
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy