Wikiens artikkel nr 25 000, om Bølerlia, ble lagt inn i påsken av Stig Rune Pedersen. Vi gratulerer så mye! :)

Sandtakene på Berger i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Gå til: navigasjon, søk
Johan Kjus Enger, som var med på å grunnlegge sandforretningen på Berger.

Sandtakene på Berger i Skedsmo har en historie som går over 100 år tilbake i tid. Når vi i dag passerer industriområdene på Berger, er det få som vet at her var et av de viktigste sandtakene for levering av sand til husbygging og veier i Oslo, eller Kristiania som byen het da sandleveringen startet.

Bergermoen ble fra gammelt av omtalt som et område med «brendsand med mager jord».[1] I 1884 ble deler av moen solgt og tillagt gården Søndre Berger. Den daværende kjøper Christopher Olsen Berger var neppe klar over hvor verdifull den skrinne jorda skulle bli.

I 1908 solgte Olsen Berger to parseller av Bergermoen til Johan J. Kjus Enger og Otto M. Asak. Disse hadde da allerede startet sanduttak fra moen på en teig som tilhørte Enger gårdLeirsund, og anlagt en smalsporet jernbane ned til Leirsund hvor sanden ble lastet over på bredsporede jernbanevogner. Ved kjøp av de to nevnte teiger fikk de tilgang til større sandressurser i området. Sanden ble i alt vesentlig solgt til Kristiania og ble benyttet både til husbygging og veianlegg i byen. Bedriften ble kalt Skedsmo sandforretning.

Innhold

Oslo kommunes Sandforretning

Oslo kommunes sandtak på Berger i Skedsmo
Elekstrisk lasteapparat benyttet i Skedsmo sandforretning, foto fra 1920-1925

I 1919 solgte Kjus Enger Skedsmo sandforretning med jernbaneanlegget til Kristiania kommune. Kjøpesummen var kr. 400.000,-. Med på kjøpet fulgte bl.a. fem aksjer i Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning, et telefonapparat, en kopipresse og diverse kontorrekvisita. Av kjøpekontrakten fremgår at det ble betalt sporavgift kr. 380,- pr år til Norsk Hovedjernbane for transport av sanden. Leder for sandforretningen var fra 1919 ingeniør Jentof og senere ingeniør Chr. Bugge. Bedriften sysselsatte 9 mann. Jernbanetransport av sand fra Berger opphørte i 1952. Grunnen oppgis å være at jernbanen ikke kunne skaffe regelmessig og nok tilgang på vogner, og at biltransport i flere tilfeller var mer fordelaktig. Oslo kommune forsatte imidlertid å betale Norges statsbaner baneavgift, som nå var steget til kr. 600,- pr. år, for å beholde linjeforbindelsen slik at transport med jernbane kunne gjenopptas om det skulle bli hensiktsmessig. At biltransport var mer fordelaktig, har historien vist. Tusenvis av lastebillass med sand har rullet ut av sandtaket, og jernbanetransport ble aldri mer aktuelt.


Skedsmo kommunes Sandforretning

Skedsmo kommunes sandtak på Berger

Den kommunale sandforretning ble etablert 1929. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område på Berger. Kjøpesummen var kr 55.000,-. I den første tiden var Johannes Flesvig bestyrer av bedriften, senere overtok Oscar Jacobsen stillingen. Bedriften hadde moderne utstyr som elektrisk motor, sandsikter, steinknuser, transportbånd, vinsj og sandskuffe og silo til forskjellige sorter sand og singel. Fra sandtaket ble det årlig tatt ut om lag 50 000 m3 sand. Svært mange selvbyggere i Skedsmo på 1950 og 1960 tallet kjøpte nok sand herfra til så vel støping av grunnmur som anlegg av gårdsplass, og milevis med vei i Skedsmo er anlagt med sand fra Berger.

Når den første del av motorveien gjennom Skedsmo ble anlagt fra Hvam til Berger i 1964, var det fortsatt mye sand igjen i sandtakene på Berger. Da motorveien i første omgang stoppet ved Berger, måtte det anlegges en midlertidig tilførsel til den gamle Rv. 50. I et prosesskrift i sakens anledning står følgende: ”Den midlertidige veiforbindelse fra den nye motorvei til riksvei 50 beslaglegger områder hvor grusmasser skal tas ut, i denne anledning må det settes en frist for fjernelse av veiforbindelsen. Jeg ber fristen satt til 10 år fra 1. juli d.å. Veidekket må da være fjernet. I det midlertidige veianlegg må bare brukes rene grusmasser.” Ja, sanden som isavsmeltingen en gang i fjern fortid la igjen på Bergermoen, var utvilsomt verdifulle.


Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. II og III. Oslo 1950-1952.
  • Kjøpekontrakt av 1. april 1919 mellom Kristiania kommune og Johan Kjus Enger
  • Prosesskrift til Skjønnskommisjonen i Skedsmo av 20.mai 1964
  • Utskrift av pantebok 18b for Nedre Romerike sorenskriveri, dokument tinglest 20. feb. 1864

Fotnoter

  1. Haavelmo II 1950-1952 s. 704
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy