Skanckesmuget (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skanckesmuget sett fra Storgata.
Foto: Einar Dahl 2017
Skanckesmuget sett fra tunellinngangen i Vestregata. Blokka til venstre har adressen Skanckesmuget 7-17, der Vestregata 56-58 lå tidligere.
Foto: Einar Dahl 2017
Smuget omkring 1960. Da lå fremdeles Vestregata 56 på hjørnet, og nr. 54 var rødmalt.
Foto: H.A. Brandt

Skanckesmuget er en gate i Tromsø sentrum. Den starter ved Storgata, krysser Grønnegata og Vestregata og ender i innkjøringen til tunellanlegget. I 2016 er det 10 eiendommer som har adresse til Skanckesmuget, flere enn noen gang tidligere. Det henger sammen med at Vestregata 56-58 har endret navn til Skanckesmuget 7-17.

Gaten har navn etter konsul Lorentz Skancke (1786-1879). Han var født i Orkdal, kom til Tromsø i 1803 og fikk kjøpmannsborgerskap i 1812. Han eide den langstrakte ”Skanckegården”, Storgata 102, som ligger der Skanckesmuget begynner. - Konsul Skancke ble regnet som en av de betydeligste i byens eldre historie.

Smuget er også kjent som «Helvetesveita». Iflg N.A. Ytreberg skal navnet stamme fra den tiden da Grønnegata 97, der Frelsesarmeen har lokaler i dag, var et heller beryktet skjenkested. Politiet måtte stadig rykke ut dit og en politimann skal i den forbindelse ha ytret seg oppgitt «over denne helvetes veita».

Kilder

  • N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, 1946.
  • Tromsø kommunes kartportal.