Lokalhistoriewiki er nå oppe igjen etter en feil hos vår nettverksleverandør. Vi beklager ulemper nedetiden har medført.

Østfold regiment

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Smaalenske Regiment)
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Østfold regiment er den avdeling som - under ulike navn - gjennom mer enn 350 år hatt hovedkvarter i Fredrikstad og ansvar for oppsetning av infanteri (og til dels andre troppearter) i Østfold. Regimentet har også i lange tider hatt et forsvarsmessig territorielt ansvar for østsiden av Oslofjorden.

1644 – 1649: Smålenske regiment

Etter hærordningen fra 1628 skulle folk fra Østfold inngå i et kompani under Båhus regiment, men kompanisjefen, Christian Lemvig, var først blitt ansatt i 1642. I 1644 ble Smålenenes regiment etablert, med John Taylor som den første sjef og med standkvarter i Fredrikstad. Allerede samme år deltok regimentet Hannibalsfeiden. Etter at krigen var slutt ble de fleste soldatene sendt hjem, og de som var tilbake ble innlemmet i Båhus regiment.

1657 – 1718: Smålenske nasjonale infanteriregiment

I 1657 ble regimentet gjenopprettet under navnet «Smålenske nasjonale infanteriregimet», og skulle bestå av 8 kompanier. Benevnelsen «nasjonale» viste at regimentet besto av utskrevne soldater, i motsetning til de gevorbne (vervede) avdelingene. Regimentet deltok med heder i felttoget i Båhuslen 1657 og 1658, og i kampene ved Halden i 1658, 1659, 1660 og 1716, samt ved Vänersborg 1676 og Marstrand i 1677. Regimentet satte opp soldater fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden.

1718 – 1788: 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment

I 1718 ble regimentet delt med 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment på østsiden, og 2. Smålenske nasjonale infanteriregiment på vestsiden av fjorden (Vestfold og deler av Telemark). 1. Smålenske regiment hadde nå 12 kompanier. I 1718 var regimentet igjen med i kampene ved Halden, og i 1760 – 1763 deltok en av regimentets bataljoner i operasjoner i Schleswig-Holstein. I forbindelse med den såkalte «Tyttebærkrigen» i 1788 deltok store deler av regimentet.

1789 – 1817: Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment

Ved den nye hærorganisasjonen fra januar 1789 ble infanteriet redusert og omorganisert. 1. Smålenske nasjonale infanteriregiment ble slått sammen med Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, og fikk navn etter den sistnevnte. Regimentet besto nå av to gevorbne (vervede) bataljoner, to nasjonale (utskrevne) bataljoner og regimentsartilleri. De vervede soldatene utgjorde bemanningen på Fredrikstad og Fredriksten festninger, og regimentet hadde nå fast standkvarter på Fredriksten. Regimentet ble fullt krigsoppsatt i 1801, uten at det kom til krigshandlinger. I 1807 – 1808 deltok regimentet i krigshandlingene bl. a. ved Prestebakke og Berby, og i 1814 var regimentets soldater med i forsvaret av både Fredrikstad og Fredriksten festninger.

1818 – 1834: Smålenske nasjonale musketerkorps

I 1818 ble hærens størrelse kraftig redusert, slik at det nye korpset bare fikk 4 kompanier. Igjen ble de vervede og nasjonale enhetene skilt, og Smålenske nasjonale musketerkorps ble dannet ved sammenslåing av en bataljon fra 1. Smålenske regiment og to bataljoner av Akershusske skarpskytterregiment. Ved mobilisering skulle det nye korpset inngå i 1. Akershusske infanteribrigade.

1834 – 1866: Fredrikstenske og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps

I 1834 ble Smålenske nasjonale musketerkorps slått sammen med Akershusske gevorbne musketerkorps, og omorganisert til Fredrikstenske gevorbne musketerkorps og Fredrikstadske gevorbne musketerkorps. Hvert korps besto av 2 vervede og 2 utskrevne kompanier, senere også en landvernsdivisjon. Korpsene hadde standkvarter på de respektive festninger.

1867 – 1888: Smålenenes (jeger)bataljon

Fra 1867 skulle hæren bestå av 5 brigader. De vervede avdelingene i festningene ble overført 1. og 2. Akershusske brigader, mens de utskrevne enhetene dannet Smålenenes jegerbataljon. Navnet ble fra 1877 endret til Smålenenes bataljon. Bataljonen skulle ha 4 kompanier. Til bataljonen ble det også knyttet to landvernsdivisjoner.

1889 – 1910: 1. Smålenenes korps

Opprettet januar 1889 med Smålenenes bataljon som nå ble kalt Smålenenes linjebataljon, i tillegg en landvernbataljon og en landstormsbataljon. Fra 1900 ble korpssjefen også kommandant i Fredrikstad festning. Hele regimentet ble mobilisert i 1905, og var i posisjoner fra Ørje til Iddefjorden med hoveddelen ved Fredriksten.

1911 – 1929: Smålenenes infanteriregiment nr 1

I 1911 var restriksjonene etter unionsoppløsningen opphørt, og korpset ble øket til et regiment. Avdelingen besto nå av 3 linjebataljoner og en landvernbataljon, samt en hjulryttereskadron. Regimentsdistriktet skulle omfatte hele Østfold samt Enebakk, Kråkstad, Vestby, Ås, Frogn, Drøbak, Nesodden og Østre Aker i Akershus. Ved mobilisering skulle regimentet inngå i 1. Brigade (senere 1. Divisjon).

1930 – 1993: Østfold infanteriregiment nr 1

Fra 1930 ble navnet endret til Østfold infanteriregiment nr 1, samtidig ble regimentets distrikt utvidet med Fet, Lørenskog og Nordstrand. I 1934 ble det igjen ny organisasjon, der regimentet ikke lenger skulle operere som en samlet enhet. I stedet skulle regimentet avlevere enheter til feltbrigadene som skulle være de operative enhetene. I 1940 deltok regimentets avdelinger i kampene i Østfold. I 1960 ble Østre Oslofjord Forsvarsdistrikt (FDi 1) opprettet. Forsvarsdistriktets oppgaver var operativ planlegging for forsvaret av Østfold og søndre del av Akershus, og å lede forsvaret i dette området i tilfelle krig. FDI 1 ble inkorporert i Østfold infanteriregiment nr. 1, med felles sjef, og ble i likhet med Østfold infanteriregiment nr. 1 og Artilleriregiment nr. 1, slått sammen til Østfold regiment i 1993.

1993 – 2002: Østfold regiment

Det sammenslåtte Østfold regiment var det første av de nye territorielle regimenter som fra 1993 ble etablert over hele Norge. Regimentene skulle ha ansvaret for det lokale landforsvaret, samt samordningen av alle totalforsvarsressursene innen distriktet (Østfold og søndre Follo). Østfold regiment hadde således følgende oppgaver:

  • Fagansvar og utdanningsansvar for luftvern i Hæren, ved en skyteskole, en befalsskole og et luftvernbatteri .
  • Oppsetningsansvar for mob-avdelinger fra infanteri- og luftvernartilleri.
  • Territorielt ansvar for forsvarsplanlegging og koordinering av totalforsvaret innen distriktet.
  • Lokalt forvaltningsansvar for alle Forsvarets bygginger og anlegg innen distriktet (unntatt Rygge Flystasjon).
  • Ivareta kommandantskap for Fredrikstad garnison.

Regimentet legges ned

Stortinget vedtok sommeren 2001 at regimentet skulle legges ned innen utgangen av 2002. Sommeren 2002 ble de siste soldatene dimmitert, høsten 2002 ble det territorielle ansvar overført HV-01, og den 31. desember 2002 ble kommandantskapet avviklet og festningsflagget firt.

Kilder

Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy