Snåsa meieri
Snåsa meieri ble etablert 1886 og kom i drift fra august 1887.
Jørn Sandnes forteller at «fra gammelt av» var salg av meieriprodukter en viktig næring for bøndene i Snåsa. Imidlertid skortet det ofte på inntjeningen. Dessuten ble det etter hvert tungvint både å skulle foredle og markedsføre produktene sjøl. Så etter at samarbeidstanken så smått hadde slått rot, kom opprettelsen av et meieri opp som en nærliggende oppgave blant bøndene.
Innbydelse til «aktietegning»
Jula 1885 gikk det ut en oppfordring om å tegne aksjer i et planlagt meieri, undertegnet av Gunnerius Larsen, Lorents Seem, Johan Horjem, Erik Belbo og Martinus Muus. Martinus Muus skal ha vært svært aktiv for å få folk med i prosjektet.
25. januar 1886 møtte 49 interessenter til konstituerende møte. Det ble vedtatt å bygge et meieri i Viosen. Snaasens Aktie-Dampmeieri ble konstituert med Martinus Muus som styreformann. Aksjekapitalen var på snaue 12.000 kroner.
Meieriet i drift
Høsten 1886 starta bygginga, og høsten 1887 sto meieriet ferdig. De første åra ble meieriet drevet for aksjonærenes egen regning, der Zefanius Haugdahl var bestyrer fra 1887 til 1891. I de følgende åra var det stadig skifte av bestyrer, og fra 1899 til 1913 var det bortforpaktet, først til H. Holtan, og seinere til L. Furunes.
Dårlig stabilitet og varierende resultat
Drifta gikk mye opp og ned i meieriets første 25 år. Melkemengden som ble levert varierte også sterkt; fra snaue 200.000 til om lag 400.000 kilo for året. Etter et dårlig leveranseår; 1907, innførte man i 1908 leveringstvang for aksjonærene. Fra 1913 ble dette endret til at aksjonærene ble pålagt å levere et minstekvantum hver, ansatt etter gårdenes matrikkelskyld. De ujamne leveransene skyldtes nok først og fremst prisen som meieriet betalte for melka, som i de første fem åra ble betalt med åtte øre literen, mens det i neste femårsperiode falt til seks øre per liter. Ja, enda i de siste åra før første verdenskrig kom det ikke høyere enn til 9 øre kiloet. Når prisen ble tilstrekkelig lav, tenkte mange av aksjonærene mer på sine private interesser og stanset leveransen til meieriet.
Ny bestyrer – krig og prisstigning
Fra 1913 startet en oppgangstid. Aksjonærene overtok igjen drifta og ansatte Karl Berg fra Ytterøy som bestyrer. Helt fra verdenskrigens begynnelse starta oppgangen, og i 1917 betalte meieriet 24 øre per kilo melk. Etterspørselen etter ost og smør vokste jamt og trutt, og denne prisen holdt seg helt til 1921 – samtidig som det også kom nye leverandører til slik at det i 1921 ble innveid 363.000 kg melk. Men snart var «høikonjunkturens eller det glade vanvids dage» til ende.
Etterkrigstid – lavkonjunktur - kriser
I 1923 var det kommet så langt at det måtte reises ny kapital, det gamle aksejeselskapet var konkurs. Løsningen ble å reorganisere selskapet som et andelslag med 42 andelseiere. Denne gang ble meieriet bortforpaktet til grosserer Kolkin i Oslo, som engasjerte Johs. Utne som bestyrer for seg. Ny krise inntrådte i 1926, da falt melkeprisen til 13,8 øre og leveransene kom ned i 200.000 kilo. Flere av leverandørene slo seg på kalve- og griseoppdrett i stedet for å levere melk til meieriet.
Ny ledelse – med store problemer som løste seg
I 1930 ble kontrakten med grosserere Kolkin oppsagt, og meieriet ble bortforpaktet direkte til Johs. Utne. Den posisjonen hadde Utne til i 1949 da han ble engasjert som meierisbestyrer. I 1931 sank melkeprisen til 9,8 øre og sommeren 1932 stansa drifta til ut på seinhøsten. I 1933 starta en viss oppgang; man laga en kontrakt med aksjonærene ved Brede meieri om leveranse av melka derfra. Dette førte til at det ble levert 465.000 kilo mer melk i 1935 enn hva som var levert i 1932; den kraftigste auken av melkeleveranse i meieriets historie. I denne sammenheng er det også nødvendig å vise til at omlegginga fra seterdrift til kulturbeiter ga langt mer sommermelk til meieriet enn tidligere.
Fellesmeieri
I 1938 ble A/L Snåsa meieri konstituert som fellesmeieri for bygda. Etter at Brede meieri brant i 1924 hadde vestbyggene gitt opp å bygge nytt, og kom nå med som andelseiere. Det ble ordnet med transport både fra Øverbygda og Vestbygda. I 1939 ble det veid inn nær halvannen million kilo melk til en snittpris av 16,26 øre. Under krigen gikk leveransene noe ned, selv om det i 1942 kom 46 nye leverandører som en følge av pålegg fra rasjoneringsmyndighetene. I disse åra var det konsummelk som utgjorde brorparten av meieriets omsetning.
Etterkrigstid, oppgang, nybygg og velstand
Etter andre verdenskrig steg leveransene ytterligere. Men det ble også klart for alle at den gamle meieribygningen ikke lenger tilfredsstilte tidas krav. Byggeplaner ble tatt opp, og man vedtok å kjøpe ny tomt i Viosen. Men det var mange som heller ville flytte meieriet til Stasjonen, og etter en hissig drakamp besluttet man i 1950 å bygge nymeieriet der. Allerede før jul i 1954 var deler av nymeieriet tatt i bruk. Og i 1955 sto det nye, moderne Snåsa meieri helt ferdig. Det året ble det innveid over 2, 2 millioner kilo melk fra nær 200 leverandører. Det ble produsert 42.000 kg smør, 49.000 kg edamerost og nær 70.000 kg gaudaost det året. Bruttoinntektene ble på vel halvannen million kroner, mens leverandørene ble utbetalt brutto 1.117.548 kroner.
Kilder
- Sandnes, Jørn: Snåsaboka. Bind 2: Bygdehistorien etter år 1800. Utg. Kommunen. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.