Stampåsbåt
Stampåsbåt er en tradisjonsbåt for Selbusjøen. Ola Mikkelsen (1780-1844) var den første som bygde disse båtene i Stampåsa i Varmdal, Selbu kommune. Olas oldebarn John Warmdal (1884-1960) bygde 10 til 16 båter, etter samme lest som sin oldefar. Han brukte to til tre uker på en båt i gjennomsnitt i vedskjulet hjemme på Stampåsa. Vedskjulet fortsette å være byggeplassen i lang tid.
Byggemåte
Gran er trevirket som oftest blir benyttet, og virke hentes lokalt. Einer benyttes som keiper og spanter. Pluggene er av furu. Stampåsbåtene er bygget for Selbusjøen og er spiss i begge ender. Kjennetegnet er en svært stødig og lettrodd farkost. Vanligst er 2-roing, med 4 årer og 4 tofter. Men det kan bygges større båter som 3-roing med 6 årer og 5 tofter. I 1928 var prisen på en 2-roing 60,- kr. For en 3-roing måtte en betale 70,- kr. i 1928. Det har også vært laget fire motorbåter etter samme lest, og fire lastebåter. Den største motorbåten var på 26 fot. Lastebåtene kunne frakte både budskap og kvernstein.
Fortellinger om Stampåsbåtene
Fra 1908 ble de brukt til kapproing. Denne tradisjonen ivaretas fortsatt i Selbu med kapproing hver sommer på museumsdagen i Lauvåsen bygdemuseum på Selbustranda. I 2014 var det registrert 30 stampåsbåter i Selbu.
Kilde
Rune Berg sitt foredrag på Temakveld i Klæbu Historielag 29. oktober 2014.