Syfilis

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Syfilis (lues venera eller morbus gallicus) er en seksuelt overførbar sykdom. Den er i dag sjelden i Norge og kan behandles med antibiotika, men tidligere var det en utbredt sykdom som ikke kunne kureres. Sykdommen kan ta forskjellige retninger. Den begynner gjerne med sår som ikke leges, og disse kan etter hvert dukke opp forskjellige steder på kroppen og være vansirende. Man kan også få andre symptomer som håravfall og feber. Mange smittede får så ikke nye anfall etter at sykdommen går over i en latent fase, mens en del utvikler syfilis i tredje stadium. I det tredje stadiet kan sykdommen være dødelig.

Det er usikkert når og hvor sykdommen først dukket opp, men en vanlig teori er at den ble brakt til Europa fra Sør-Amerika på slutten av 1400-tallet. Det finnes ikke tidligere kjente eksempeler enn omkring 1495 i Europa. I Norge er det kjent fra 1500-tallet, da den spredde seg raskt på grunn av mangel på kunnskap om smitteveier og manglende mulighet til å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer. Man trodde på 1500-tallet at bastubading spredde smitten, og dette kan være en av hovedgrunnene til at bastuene fra denne tid ble sjeldnere i Norge og nesten hadde forsvunnet innen 1800-tallet. Tidligere ble sykdommen ofte behandlet med kvikksølvpreparater, noe som kunne være vel så skadelig som selve sykdommen. Sarsaparilla og pokkenholt ble også brukt, og kan ha hatt en lindrende virkning og hjulpet med å få sår til å gro.

Syfilis har hatt en lang rekke kallenavn gjennom tiden. Den har blant annet blitt kalt franskesyken i flere land, noe det latinske navnet morbus gallicus reflekterer. Franskmennene kalte den gjerne spanskesyken eller den italienske syke. I Norge har den hatt noen særegne navn, som ros, ratesyke, røyta, saltflod, franzoser eller franssott, gallisk syke, giljesott, styggesjuka, sursjuke (brukt i nyere slang, «en sur en», klubba (eldste kjente norske navn), knektesott, fransk kram og franske pokker eller spanske pokker.

Kilder