Teigen (Klæbu)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Teigen (gnr. 28, bnr. 3) er i 2013 Klæbu bygdemuseum. Ligger i Klæbu kommune, i Sjøbygda. Plassen har trolig vært i bruk i mye lengre tid enn det som står i kildene. Dette henger sammen med beliggenheten like ved Selbusjøens nordside på en liten odde som stikker ut i sjøen. Våren kommer tidlig, da sola står rett på plassen. Jorda består av nærmest moreneholdig sand, og moldrik svart god jord. Lettdyrket for de som dyrka opp jorda i sin tid. I kildene er gården nevnt før reformasjonen i 1536.[1] Stedsnavn i nærheten av gården som Korsmo og Beåsen forteller om at dette har vært noe mye mer enn bare gårdsbruk. I følge muntlige tradisjoner skal det ha stått et kapell på Beåsen, noe stedsnavnet sier noe om. Korsmo har i Trøndelag vært knyttet opp mot kors, og da steder der pilegrimskors kan ha stått. Selbusjøen var en del av pilegrimenes vei til Nidaros. Pilegrimene kom i land fra sjøen på Teigen. Her rastet de, og de hadde muligheten for å overnatte. Dengangen veien fra Grendstad til Storsand ble utbedret for biltrafikk kom de over grunnmuren til en stor bygning. Om dette var kapellet vet en ikke mer om. Like etter andre verdenskrig ble det funnet en gullring med store edelsteiner i, ringen kom senere bort. De som så den på Sjøen skole har sagt at den lignet andre gullringer fra vikingtiden. Et sagn forteller at det i sin tid bodde en prest på Grendstad. Teigen har å blitt benyttet av de som fraktet varer fra øst (Selbu og Tydal) til Nidaros, som overnattingssted og skysstasjon. Kvernsteinkjørere og andre reisende har stoppet opp på Teigen.

Gården er første gang nevnt direkte i skriftlige kilder i 1624, og var da husmannsplass under Grendstad. I 1753 ble gården kalt for skyss-skifte mellom Selbu i søt og Nidaros i nord, via Ståggån. Først i 1874 ble veien fra Heimdal, Trondheim og til Brøttem åpnet. Veistrekningen Brøttem - Bjørkli ble da utbedret med tanke på hest og vogn, og senere biltrafikk. Rundt midten av 1800-tallet var Teigen en stor lagringsplass for kvernsteiner og trelast, før transport videre til Nidaros.

Læreren på Jorishaugen skole bodde en stund på Teigen gård.

Husmenn

  • cirka 1630: Bjørn var den første kjente husmannen på Teigen.
  • 1716: En enke bor på Teigen, trolig Gjertrud Ingebrigtsdatter.
  • 1726-1728: Jon Nilsen f. 1647 og gift med Kjersti f. 1699.
  • Gjertrud Ingebrigtsdtr. Storuglen død 1730 og gift med Peder Larsen f. 1657 på Brøttem og død i 1716. De har Teigen en periode, men hvilke år er uklart.
  • Gjertrud Ingebrigtsdtr. gift II gang med Jon Svensen død i 1733. I 1724 bygslet paret Hånnåa i Selbu, mer var ellers på Teigen.
  • Jon Svensen gift II gang med Ane Larsdtr.
  • Ane Larsdtr. gift II gang med Jon Larsen. Jon hadde ølutsalg, og mange selbygger kjøpte øl hos han når de reiste via Selbusjøen. Det heter seg at Jon var så fattig at han slapp koppskatten.
  • Jon Larsen giftet seg for II gang med Marit Haldorsdtr. Ulseth(1716-1750).
  • Jon Larsen gift for III gang med Marit Larsdtr. Fjermstad, og de flyttet til Digre(Bratsberg, Trondheim) som husmenn.
  • Halvor Halvorsen f. på Grendstad, han giftet seg i 1750 med Sigrid Simonsdtr. Røstadtrø(f. 1722) fra Bratsberg, Trondheim. De fikk 9 barn sammen, men mange døde som små.
  • Peder Larsen(1733-1813) var født på Ulseth, og døde som kårmann på Teigen. Gift med Gjertrud Pedersdtr. Halseth(1729-1809). Han var skysskaffer på Teigen.
  • Ole Gulbrandsen(1770-1839)gift med Randi Olsdtr. Ulseth(1769-1857). De bygsler Teigen i 1805 av von Krogh. I 1817 fikk han festeseddel på Teigen og en del engsletter. De er i 1801 husmannsfolk på Gutustein. Han var det siste husmann på Teigen.

Gården ble solgt på den store jordgodsauksjonen i 1829 til Jon Sivertsen Husby og Haldor Nilsen Grendstad.

Eiere

  • 1839: Anders Jonsen Foldal, sønn til Jon Sivertsen Husby kjøpte gården i 1839.
  • 1848: Ole Jonsen Storuglen kjøpte gården av Anders Jonsen Foldal i 1848.
  • 1856: Ole Olsen Teigen(1825-1878) fikk kjøpekontrakt på Teigen i 1854 og skjøte to år senere. Gift med Karen Klausdtr. Brøttem(1823-1897). Karen døde på Forseth nedre hos sin datter.
  • 1888: Karen Marta Olsdtr.(1856-1933) gift med Bardo Olsen Haugum(1848-1919) fikk skjøte på Teigen i 1888 for 2400,- kr pluss kår. Ekteparet utvandret til Amerika og døde i Tacoma, USA.
  • 1896: Nils Aftret(1855-1910) gift med Ane Lovise Haldorsdtr. Grendstad(1851-1917). De kjøpte Teigen for 3800,- kr i 1896.
  • 1920: E-verket kjøpte Teigen.

Klæbu kommune kjøpte siden eiendommen Teigen for å bruke eiendommen til Bygdemuseum.

Referanser

  1. Bygdebok for Klæbu.