Tomas Jensen (lagmann)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Tomas Jensen var lagmann i Skien fra 1623 til 1653.

Embetskarriere

Tomas Jensens bestallingsbrev er datert Fredriksborg 20. april 1623.[1] Han avla lagmannsed til Jens Juel kort etter. Den 20. september 1652 søkte han om å få avskjed fra embetet som han hadde betjent over 30 år.

Tomas Jensen hadde tidligere vært Norges skriver («rigens skriver») og ble tilsatt den 7. oktober 1620.[2] Han var da borger i Oslo. Augustinus Olsen Wroe, som senere ble lagmann i Agder, overtok riksskriverembetet etter Jensen.

Lagmann

I 1633 ble han oppnevnt som settelagmann i en sak lagmannen i Tønsberg ikke kunne behandle fordi han var vitne i saken og dermed inhabil.[3]

Ved kongebrev 29. juli 1632 mottok stattholderen, kansleren Gunde Lange, Hartuig Huitfeldt, Ove Gedde og lagmennene i Viken, Oslo og Skien kongebrev med tittel «Sager, som er ikke specifiseret i Loven» som var en befaling om å sende kanselliet deres oppfatninger om hva som kunne tas inntas i en ny recess.[4]

Kommissær

Jensen ble ved kongebrev 16. april 1626 oppnevnt sammen med Jens Juel og lagmennene i Oslo, Fredrikstad og Viken til å behandle en tvist mellom kansler Jens Bjelke og personer som fisket på hans eiendom.[5]

Jensen ble oppnevnt som medlem av flere kongelige kommisjoner. I 1630 deltok han sammen med kansleren Jens Bjelke som kommisjon som skulle pådømme en lang rekke forhold som skyldtes allmuens klager mot embetsmennene (Bjelkekommisjonen). Kommisjonen reiste rundt i landet vinteren 1631–1632 og undersøkte forholdene nærmere.

Jensen, Jens Bjelke og Jacob Ulfeldt ble i 1630 oppnevnt som kommissærer i en sak der Johan Vidow mente at sorenskriver Tomas Rasmussen var skyld i at «nogle af» hans barn druknet.[6]

Ved kongebrev av 28. juli 1631 fikk Jensen befaling om sammen med 12 menn å forfatte en riktig jordebok for Bratsberg len etter anmodning fra lensherre over Bratsberg Eiler Urne.[7]

I 1631 fikk Jensen og Jens Bjelke befaling om å avslutte en tvist mellom bøndene på Agdesiden og Christen Sterck.[8] Kommissærenes dom er kjent.[9]

Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agdesiden ble ved brev av 6. november 1634 oppnevnt til å behandle en sak mellom Gunde Lange og Landvik kirke om en ødegård.[10]

Tomas Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder ble i 1639 oppnevnt til å dømme i en eiendomssak mellom lensherren på Agdesiden Palle Rosenkrandtz på kirkens vegne og Gunde Lange på Brunla len. Lagmennene hadde dratt til åstedet vinterstid, men snø og vintervær hadde hindret dem i å utføre åstedsbefaringen; de ble beordret å utføre forretningen en annen tid på året.[11]

Tomas Jensen ble i 1641 oppnevnt sammen med lagmennene Peder Alfsen i Trondhjem og Nils Hansen i Christiania å behandle tre tvister mellom borgere i Bergen.[12]

I 1641 fikk Jensen og lagmann Nils Hansen i Kristiania i oppdrag å dømme i en sak mellom Rakkestads bønder og Hartuig Huitfeldts enke, fru Maren Skram.[13]

1643 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen oppnevnt til å dømme i en sak om arv etter Erik Ottesen Ordnings avdøde hustru.[14]

I 1646 ble Jensen og lagmann Augustinus Olsen på Agder oppnevnt til å behandle en klage over dommer avsagt av tidligere lagmann i Tønsberg Clemens Sørensen Wedel.[15]

I 1653 ble Tomas Jensen, som forrige lagmann, oppnevnt sammen med lagmann Peder Lauritsen i Tønsberg som kommissærer i en omfattende arvesak på Bragernes.[16]

Økonomi

Jensen overtok lagmannsembetet med de rettigheter forrige lagmann hadde hatt før ham.

Han ble tilstått inntektene av et «vicarie», «Altare St. Crusis» ved Hamar Domkirke og kronens gård Ekeberg «som nu ligger øde». Lagmann Peder Ravn i Stavanger hadde som riksskriver hatt Ekeberg tidligere.[17]

Familie

Tomas Jensen var gift med datter til lagmann Peder Jørgensen i Oslo.[18]

Bosted

Jensen skal ha bodd på Nordre Brekke.

Referanser

  1. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 301f.
  2. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 112.
  3. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 457.
  4. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 425.
  5. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. V, s. 516f.
  6. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 247.
  7. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 339.
  8. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 349.
  9. ↑ Agdesidens dombok 1636, s. 101ff, se også s. 104f og 234f.
  10. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 711.
  11. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 563f.
  12. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 712f.
  13. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 79.
  14. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 303,416f.
  15. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VIII, s. 420f.
  16. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. XI, s. 78f.
  17. ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 112.
  18. ↑ Norske Herredags-Dombøger, 2. rekke, bd. VI (1622), s. 224.


Fiat-justitia medium.jpg Tomas Jensen (lagmann) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tomas_Jensen_(lagmann)&oldid=1968147»