Totens Bryggeri

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eksportøl, pale ale, fra «Thotens Brewery».

Totens Bryggeri ble etablert i 1857 av et interessentskap av gardbrukere på Toten. Bryggeriet leide tomt fra garden Øver-Alm i Østre Toten, sør for den kommende stasjonsbyen Skreia. Bedriften var det eneste større bryggeriet på vestsida av Mjøsa og produserte både øl og mineralvatn. I 1912 kjøpte det opp Toten mineralvandfabrik og det nye felles navnet ble A/S Toten Bryggeri & Mineralvandfabrik. Bedriften holdt det gående til 1918.

Fabrikkbygningene har også seinere vært brukt til framstilling av næringsmidler. Norsk Fruktmat A/S er en av bedriftene som har holdt til i de gamle bryggerilokalene. I dag (2012) er det bilopphoggeri på bryggeritomta.

Bakgrunn

Bryggeriet rett før første verdenskrig.
Foto: Fra Gjøvik og omliggende distrikters næringsliv 1914

Midt på 1800-tallet danna norske bønder ei rekke små samvirkeforetak, og på Toten gikk gardbrukere blant annet sammen om å bygge næringsmiddelbedrifter som brennerier og meierier. På 1860-tallet var det hele seks samvirkebrennerier på Toten-bygdene, men bare ett bryggeri. Dette var altså Totens Bryggeri, som ble organisert som et såkalt interessentskap. Eierne fikk 31. mars 1856 forpakte tomt av Ole Alm (gnr. 33, bnr. 3),[1] mens naboen Christian P. Kjølseth leide ut grunn til atkomstveg og vassrettigheter i Slukelva.

Produksjonen kom i gang i 1857, under ledelse av bryggerimester Haagen Kjølseth. Han hadde kunnskap om ølbrygging fra Christiania Aktiebryggeri, der han tidligere hadde arbeidd.[2] En seinere bryggerimester (1905-11) var Alfred K. Heilmann, et kjent navn i norsk bryggerinæring.[3]

Produksjon

Totens Bryggeri sysselsatte både kvinner og menn, men de hadde hver sine arbeidsoppgaver. Til vanlig var det fire mann i bryggeriet og to i mineralvannavdelingen, mens fire kvinner skylte flasker. På bruket Solbakken arbeidde både mann og kona på bryggeriet i 1910, nemlig Marthin Adolfsen og kona Amanda Hansen.[4]

Råvarene kom til dels fra Toten, til dels ble de importert via Kristiania. Lokalt byggmalt ble brukt når kvaliteten var god nok; ellers måtte det skaffes utenfra. Dette gjaldt alltid humle og ølgjær.

Transport av råvarer, ferdig øl og is til kjøling skapte også en del arbeidsplasser. Til å begynne med ble det kjørt is fra Skjeppsjøen til bryggeriet, der det var isbinger som ble dekka til med sagflis.[5] Rundt 1912 ble det installert kjøleanlegg, slik at produksjonen kunne gå hele året. Bryggeriet omtales i heftet Fra Gjøvik og omliggende bedrifters næringsliv (1914), og der legges det stor vekt på «ismaskinen, der utvikler 20000 kuldekalorier og kan bringe temperaturen i lager- og gjæringskjeldere ned til 1/2 grad». Omtrent samtidig ble det også installert nye pasteureringsapparater og elektrisk kraft, da bedriften bygde sitt eget el-verk ved Slukelva.[6]

Ett brygg var på 30 hektoliter vørter, og på årsbasis ble det produsert omtrent 100 slike brygg. Bedriften solgte blant annet vørterøl, bokkøl, bayerøl og pale ale.[7] Da de nye ølsortene Landsøl, Mundgodt og Bjor kom på markedet i 1913, begynte bryggeriet snart å produsere alle disse. Spesielt Totens landsøl (en lettøltype) skal ha fått «et godt navn og stor utbredelse».[8]

Avsetning

Lagerøl fra Totens Bryggeri. Ølet på denne flaska ble nok drukket opp på Hadeland.
Foto: Hadeland Folkemuseum

Totens Bryggeri var det eneste bryggeriet på Toten, og mye av produksjonen ble følgelig avsatt der. Samtidig ble det ansatt selgere i blant annet Land, Hamar, Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Ringerike.[9] Det skal ha blitt solgt mye Toten-øl i nabodistrikter som Hadeland og Valdres. I Totens bygdebok gjengis en historie om hvordan oppfinnsomme direksjonsmedlemmer sørga for at ølet fikk innpass i Valdres:

Det fortelles at for å få innarbeidet bryggeriets produkter i Valdres tok direksjonen en sommer en tur opp gjennom bygdene der, men de reiste enkeltvis, og valdrisene som ikke kjente dem, mente de var turister som skulle til fjells. Overalt hvor de var innom, spurte de etter totenøl, men i alminnelighet fik de det svaret at totenøl hadde de ikke. Men da de samme herrer kom forbi på nedtur, var det totenøl overalt.[10]

Totningene forsøkte seg også med eksport, da med det engelske navnet Thotens Brewery. Pale ale var blant ølslaga de forsøkte å eksportere. I markedsføringa ble det brukt som kvalitetsstempel at bryggeriet hadde fått ærerik omtale under Stockholmsutstillinga i 1866. Her deltok 3800 utstillere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.[11]

Det er usikkert hvor vellykka eksportframstøtet var. Flere norske bryggerier, deriblant de store Schous og Frydenlund, satsa på eksport til blant annet Sør-Amerika på 1870-tallet. De ble imidlertid utkonkurrert på pris da øl fra de tyske bryggeriene kom på markedet.[12]

Nedlegging

Bryggeriene på Hamar og Lillehammer samarbeida om å bli kvitt brysomme konkurrenter. I 1905 gikk de to ølprodusentene i hop om å kjøpe Nederkværn Bryggeri i Brumunddalen, og deretter ble bryggeriet lagt ned. Historikeren Trond Feiring skriver at også Totens Bryggeri ble ramma av samme aggressive politikk. I 1918 ble Toten-bedriften lagt ned, og Hamar og Lillehammer bryggerier kjøpte bryggerirettighetene. Inventaret ble solgt på auksjon.[13] Dette skjedde like etter at generalforsamlinga i bryggeriet på Toten hadde vedtatt å utvide produksjonen, «da Valdres-hotellerne har tegnet sig for et forbruk på 150,000 flasker denne sommer.»[14] Tallet på norske bryggerier falt dramatisk tidlig på 1900-tallet, blant annet gjennom oppkjøp.

Fruktmat, bilopphogging og bruktmarked

Faksmilie fra Totens bygdebok. Norsk Fruktmat tok over bryggeribygningene.

Interessentselskapet Totens Bryggeri solgte i 1920 bygningene til det nystarta selskapet A/S Vestopland Garveri og Skofabrik. På grunn av trøblete tider kom imidlertid ikke bedriften i gang, og Totens Sparebank måtte ta over.

Banken solgte i 1932 bryggerieiendommen til Skreia-kjøpmannen Conrad Lie,[15] som alt året etter overdrog den til Norsk Fruktmat A/S. Dette var en ny bedrift, med Freia Chocoladefabrik i Oslo som hovedaksjonær. Norsk Fruktmat konserverte grønnsaker og framstilte syltetøy basert på ny konserveringsteknologi, under ledelse av Torleif Sangnæs. Bedriften, som i 1939 ble solgt til Oslo-mannen Thor Hannevig, hadde betydning lokalt på Toten, da den tok imot hageprodukter og skogsbær, og dessuten hadde stort behov for arbeidsfolk i sesongene. I den travleste tida på året var om lag 60-70 personer sysselsatt her (ca. 1950).[16]

I 1954 kjøpte Sørsdal (?) Skofabrikk i Oslo en del av fabrikkomplekset for å flytte produksjonen til Toten.[17] I seinere tid har den gamle bryggerieiendommen blitt brukt som bilopphoggeri og verksted, eid av Gunnar Alm og seinere Tor Alm.[18]

Lenge etter at bryggeriet ble nedlagt, var det mulig å finne gamle, spennende saker på tomta. Henning Hovelsrud vokste opp i nabolaget, og som smågutt var han og andre unger ofte på bryggeritomta for å finne gamle ting som etiketter og liknende. Mange år seinere, på et bruktmarked på Blikket i Vardal i 2012, kom han over ei ølkasse som var merka «Toten Bryggeri».[19]

Bryggerimestere

Bokholdere

Referanser

  1. ↑ Panteregisteret (Digitalarkivet)
  2. ↑ Tollersrud 1952, s. 438-439. I 1865-folketellinga for Østre Toten eies garden Øver-Alm av gardbruker og bryggerimester Haagen Paulsen, som sikkert er identisk med Haagen Kjølseth.
  3. ↑ Bolin, i Norsk biografisk leksikon
  4. ↑ Folketellinga 1910 for Østre Toten. I denne tellinga et totalt fire menn og ei kvinne titulert som bryggeriarbeidere. Se også Tollersrud 1952, s. 438.
  5. ↑ Listerud 1995, s. 78.
  6. ↑ Granvin 1914, s. 31.
  7. ↑ Tollersrud 1952, s. 438. Se også bilde av flaske med lagerøl samt etikett fra pale ale-flaske.
  8. ↑ Granvin 1914, s. 31.
  9. ↑ Listerud 1995, s. 74 og 78.
  10. ↑ Tollersrud 1952, s. 439.
  11. ↑ Se etikett brukt som illustrasjon og artikkel om utstillinga på svensk Wikipedia. Dette var Sveriges første industri- og kunstutstilling etter europeisk mønster, og ble holdt i en midlertidig bygning ved Kungsträdgården.
  12. ↑ Vogt 1922, s. 30.
  13. ↑ Feiring 2008. Se også Tollersrud 1952, s. 439.
  14. ↑ Norske Intelligenssedler, 13. mai 1918.
  15. ↑ Aftenposten, 7. januar 1932.
  16. ↑ Tollersrud 1952, s. 439-440.
  17. ↑ Aftenposten, 30. desember 1954.
  18. ↑ Listerud 1995, s. 79; Oppland Arbeiderblad, 12. januar 2011.
  19. ↑ Oppland Arbeiderblad, 22. oktober 2012.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Totens_Bryggeri&oldid=2100497»