Lokalhistoriewiki:Brukerne, lokalhistoriewikien og kunnskapsallmenningen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Innledning holdt på seminaret «lokalhistoriewiki.no, status og muligheter», 4.-5. september 2009, av Marianne Wiig.

Globalt, nasjonalt og lokalt

Stadig flere av nettstedene i kunnskapsallmenningen får brukergenerert innhold. Noen nøyer seg med å la brukerne slippe til med kommentarer, mens andre er brukerstyrte. Våre to store generelle leksika på nett, Wikipedia og Store norske leksikon, har begge lokalhistorisk stoff. Det har også de tematiske, nasjonale nettstedene, som Kulturminneløypa og Digitalt fortalt. Og selvsagt har vi mange lokale og regionale nettsteder med brukerinnhold som har lokalhistorie enten er hoved- eller deltema, slik som WikiStrinda, Kodal bygdeleksikon og mange flere. Og så er det oss, da, lokalhistoriewiki.no, med et slags nettverk av lokale ståsteder.

En kan spørre seg om det er plass til alle disse nettstedene og om det finnes nok aktive brukere til dem. Risikerer vi samme innhold og lite nyskapning på mange beslektede nettsteder? Burde flere av oss heller samarbeide enn å utvikle og lansere stadig nye nettsteder? Vårt forsøk på å bidra til samordning, er for det første å tilby plass for mange småprosjekter under en felles paraply og for det andre å satse på en velprøvd teknologi med stor utbredelse, nemlig wikiteknologi, nærmere bestemt programmet Wikimedia, som bl.a. Wikipedia også bruker.

Å jobbe på nett

Nettstedene lokalhistorie.no og lokalhistoriewiki.no drives begge av NLI, men representerer to ulike teknologier. Det første skapes lokalt på en pc, det andre direkte på nett. Mange av oss som er her i dag er kanskje mest vant med den første varianten. Vi vil ha programmer som ligner på og oppfører seg som word. Fordypet i vår kjære, personlige datamaskin, vil vi kunne flikke på ting og holde dem for oss selv helt til de er modne nok til å slippes løs på andre. Og det kan ta tid… Det å jobbe direkte på nett, slik vi gjør i wikien, føles derimot skummelt og frustrerende. Har man flaks, blir hver minste, dumme feil man gjør umiddelbart synlig for hele verden. Har man uflaks blir ingenting synlig, fordi noe har gått skeis med lagringen...

De fleste under 30 pendler i dag relativt ubesværet mellom programmer, og det å tilpasse seg raske tekniske endringer er en del av hverdagen. De er vant med den direkte formen, vil ha reaksjoner fra andre umiddelbart og se resultater med en gang. For dem er også det å være synlige på nett en del av hverdagen. Det er antagelig ikke disse og heller ikke de over 30 som fikser wikiarbeidet, som er vår utfordring, men de førstnevnte. ”Jeg lar meg ikke fornærme av en datamaskin”, sier mannen min og forlater den i protest. Han, og flere med ham, ville kanskje ha forlatt maskinen allerede før de hadde fått registrert seg som brukere. Eller muligens holdt ut litt lenger, men gitt opp før de virkelig hadde fått prøvd seg. Andre kan være erfarne databrukere, men likevel raskt miste tålmodigheten fordi de syns det blir for mye mekking. Vår utfordring er å få med og holde på også disse brukergruppene, som sikkert har interessant innhold å bidra med, men som altså ikke kommer seg forbi den første bøygen.

Wikien som samarbeidsarena

For om vi hadde fått dem forbi denne bøygen, ville de nemlig fått hjelp! De kunne faktisk bare limt inn en word-tekst, så hadde andre brukere hjulpet dem med resten! Og dette er jo nesten ikke til å tro, for folk som har vært vant til å slåss alene mot enda en ny og unødvendig versjon av word. Men wikien er altså velsignet med både digitale og andre typer samaritaner. Og dette er den virkelige styrken til wikiformatet. Her kan folk med ulik bakgrunn, kompetanse og geografisk ståsted samarbeide og bidra med det de er best på, enten det er historie og tilgrensende fag, rettskrivning, tekniske løsninger eller kategorisering. Med på laget har vi nå både tradisjonelle lokalhistorikere i utradisjonelle omgivelser, profesjonelle så vel som amatører med lokal spisskompetanse. Dessuten folk som aldri har vært "institusjonalisert" verken yrkesmessig eller i historielagsbevegelsen, men som er interessert i og har kompetanse på lokalhistorie og som i tillegg behersker wikiformatet. Og det er et poeng for oss at alle disse skal bidra på de samme artiklene, slik at vi ikke får noe A- og B-lag, men et felleslag som til sammen lager bedre artikler enn de kunne laget hver for seg. For å få med "alles" historie i wikien, trenger vi å få "alle" med som bidragsytere. Dit er det nok ennå et stykke igjen. Hvorfor er det f.eks. så få kvinnelige bidragsytere? Er det slik på Wikipedia og i Store norske leksikon også eller er dette noe spesielt for lokalhistorien?!

Nettsamfunn og diskusjonsarena

Når så mange mennesker skal samarbeide, trengs det møteplasser der en kan spørre, svare og diskutere, og dette er innebygd i wikiformatet. I tillegg til et generelt diskusjonsforum for overordnede spørsmål, har alle artikler og alle brukere egne diskusjonssider. Også forsidene har egne diskusjonssider, og her ser vi kimer til "lokale" nettsamfunn. I tilknytning til forsiden for Harstad, har vi f.eks. Pengelaushjørnet, der både faghistorikere, historielagsfolk og folk med wikierfaring deltar. Her finner vi både utflyttede, tilflyttede og ikke-flyttede harstadværinger. Og det er ikke noen motsetning mellom småsamfunnene og det store wikisamfunnet. Harstad-gjengen deltar også i storsamfunnet. Derimot ser det ut til å gå et skille mellom de som tar diskusjonssider i bruk og de som ikke gjør det. Kanskje har dette også å gjøre med hvor vant man er til å delta på nett? Å skrive eller laste opp bilder er en ting. Å blottlegge sine meninger i full offentlighet kan være noe helt annet. Eller kanskje er det bare det at man er blitt vant til å sende e-post. Gudmund Hernes har vel et poeng når han sier at hovedproblemet med ny teknologi ikke nødvendigvis er ”… å gå inn i det nye, men å forlate det gamle”.

Brukerne i storm og stille

Brukerne har altså egne diskusjonssider og dessuten en brukerside der de kan presentere seg selv. Vi har ikke noen forhåndssiling av brukere. Nåløyet er stort nok for alle. Gode papirer er ikke nødvendigvis noen garanti for gode artikler, mens dårlige eller manglende papirer kan gi glimrende artikler og andre typer bidrag. Alle skal få en sjanse til å vise i praksis hva de duger til. Men vi krever at brukerne registrerer seg med e-postadresse, og de må være innlogget for å kunne bidra. Vi oppfordrer dessuten alle til å bruke fullt navn enten som brukernavn, som signatur eller på brukersiden. At brukere oppgir fullt navn er selvsagt ingen garanti for at de leverer bra innhold, og kanskje går vi også glipp av noen gode bidragsytere som av ulike grunner foretrekker å være anonyme, men samtidig opplever vi kanskje mindre vandalisme og færre konflikter og ufine diskusjoner?

Nå er vi jo foreløpig ganske små, så det er litt tidlig å konkludere, men hittil har vi i hvert vært forskånet for direkte vandalisme, og diskusjonene i wikien har stort sett holdt seg innen sømmelighetens grenser. Vi har hatt noen opphavsrettsbrudd og noen konflikter mellom brukere, men heldigvis har vi ikke måttet ty til så mange av de kontrollverktøyene som finnes i systemet. Det har vel stort sett vært snakk om sletting av artikler, tilbakestilling av redigeringer og et par blokkeringer av brukere.

NLIs rolle

NLI driver wikien og har et overordnet ansvar for den. Alle som bidrar i wikien er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med gjeldende lovgivning og med wikiens retningslinjer, som NLI står bak. Men om noen skulle oppdage brudd på opphavsrett eller personvern eller bli utsatt for utilbørlig oppførsel på wikien, er det NLIs ansvar å rydde opp.

En særlig utfordring i forhold til dette ansvaret er at wikiens og NLIs åpningstider ikke alltid faller sammen. Selv forbinder jeg stadig ferie og fritid med nettfrihet, men jeg har skjønt at det begynner å bli sært. Det finnes sjelden noen tekniske unnskyldninger for å være frakoblet, og knapt nok noen praktiske. Vi får jo nå oppdatereringer av twitter-profiler direkte fra fødestuen… For å bidra til den døgnåpne stat, burde vi nok ideelt sett hatt vaktordninger i ferietiden og utenom normal arbeidstid, men til det er vi nok litt for få ansatte.

Wikiens administrasjon

Så om vi ikke hadde hatt så dyktige administratorer, ville nok ikke dette gått. Helst skulle vi hatt så mange av dem at de til sammen dekket hele døgnet og alle dager i året. Administratorene er en slags vaktmestere i wikien. De følger med på og godkjenner nye bidrag, ”wikifiserer” dem om nødvendig, hjelper nye brukere til rette og sørger for ro og orden i wikien. Noen av administratorene er lønnet av NLI for å sikre kontinuitet i overvåkningen, mens andre har påtatt seg dette frivillig. Administratorene fungerer også som en slags førstelinjetjeneste i forhold til det historiefaglige innholdet. De fanger f.eks. opp brukere som er slumsete med kilder eller som ikke vinkler stoffet lokalhistorisk. Og så spiller de ballen over til wikiens veiledere.

Veiledere

Veilederne velges ut av NLI på grunnlag av kompetanse vist gjennom aktivitet i wikien og gjerne også formell utdannelse. Deres oppgave er å vurdere om en artikkel er lokalhistorisk relevant, om den holder mål etter historiefaglige kriterier, om det som står i den virker rimelig osv. Blant dagens veiledere finner vi historikere, men også folk med annen relevant fagkompetanse. Dessuten med kompetanse på ulike geografiske områder. Men vi skulle gjerne hatt flere av dem også! Minst én pr fylke og gjerne én pr kommune.

Deling, ikke stjeling

Historiefaget har tradisjon for individuelle forfatterskap med tilhørende eierskap. Det kan nok være en utfordring for historikerne både å skulle samarbeide og å dele innhold. NLI og lokalhistoriewikien ønsker i hvert fall å være med på en utvikling mot friest mulig tilgang til materiale som er falt i det fri, som er produsert av det offentlige eller av folk som ikke ønsker eller har behov for å tjene penger på materialet. På nett opererer man med ulike såkalte lisenser for bruk av innhold. Lokalhistoriewikien krever at alt nyprodusert materiale legges ut under en av de frieste lisensene, som tillater at det kan gjenbrukes og bearbeides.

Det siste punktet, bearbeidingen, får nok mange til å stusse. I lokalhistoriewikien har vi jo både kildetekster, som ikke kan omskrives, og historiske bilder, som ikke kan manipuleres. Nå er det slik at de frie lisensene ikke ekskluderer øvrig lovverk. Det ÅVL sier om at eventuell endring ikke skal krenke verkets egenart, gjelder altså også i lokalhistoriewikien. For bilder kan man ellers velge mindre frie lisenser. Vi vurderer dessuten å åpne for lisenser som hindrer at materialet kan gjenbrukes i kommersiell sammenheng, men dette vil kunne legge unødvendige hindringer i veien for å gjenbruke dem i f.eks. årbøker, siden disse har abonnementsinntekter. Derfor har vi så langt valgt ikke å tilby brukerne denne muligheten.

Noe av materialet i wikien er opphavsrettsbeskyttet. Det gjelder artikler, kart og tegninger i Norsk historisk leksikon. Dette er materiale vi har fått tillatelse fra Cappelen akademisk forlag til å legge ut i wikien under forutsetning av at det opphavsrettsbeskyttes. Vi ser imidlertid tydelig hvor begrensende det er ikke å kunne bearbeide disse artiklene. Det som nå skjer er at folk skriver søsterartikler i Allmenningen som blomstrer og utvikler seg, mens vi risikerer at NHL-artiklene i beste fall stagnerer, i verste fall konserverer feil. Antagelig må vi gå en ny runde med forlaget på dette. Med mindre leksikonet i løpet av kort tid skulle bli utkonkurrert av de åpne artiklene og gjøre seg selv overflødig.

Kreditering av bidragsytere

Hvis andre vil gjenbruke bilder fra vår wiki, må de kreditere opphavspersonen hvis ikke han eller hun har fraskrevet seg denne retten. Dessuten må de lenke til lisensen, og den finner de når de klikker seg inn på bildet. Når det gjelder tekster, må de også oppgi lisensen og dessuten lenke til artikkelen, der opphavspersonene vil fremgå av historikken.

Under utviklingen av wikien, hadde vi en teori om at mange i dens målgruppe gjerne ville bli tydelig kreditert for det de skrev. Derfor opprettet vi en egen krediteringsboks under artiklene. Dessverre har ikke dette fungert helt etter intensjonen, og vi ser at det kan bli vanskelig å få dette rettferdig. Er det den som opprettet artikkelen som er viktigst eller de som har bidratt med flest tegn? Er kvantitet synonymt med kvalitet? Skal også små bidrag komme med i boksen, eller kan det snarere få folk til å kvie seg for å gjøre mindre korreksjoner? Kanskje er det like greit å fjerne hele boksen og bare vise til historikken, som jo egentlig er kreditering i en annen form? Fra historikken kan man klikke seg inn på hver enkelt endring og se hva akkurat den består i. Men skjønner folk flest det? Og hvis ikke: Hvordan kan vi tydeliggjøre det? Teorien vi hadde i oppstartfasen har i hvert fall vist seg ikke å slå helt til. Kreditering synes å være mindre viktig for bidragsyterne enn vi hadde trodd. Når de først er blitt bitt av dugnadsbasillen, ser nemlig helheten ut til å føles viktigere enn den enkeltes bidrag.

Kvalitetsmerking av artikler

En annen form for "belønning" av bidragsytere er kvalitetsmerking av artikler. I lokalhistoriewikien kaller vi det utplukksmerking, fordi hovedpoenget er å få opp smakebiter av artikler på forsidene, og formen teller foreløpig mer enn innholdet. Etter hvert som utvalget av artikler blir større, vil vi kunne utvide utplukksmerkingen, slik at innholdet kommer mer i fokus. Merkingen er i dag brukerstyrt, og det tror jeg den bør fortsette å være. I et dugnadsprosjekt som NLI og brukerne er sammen om vil det kunne virke uheldig om vi skulle dele ut karakterer. Dessuten sitter kompetansen på det lokale stoffet ikke nødvendigvis hos oss, men hos bidragsyterne til de ulike forsidene. Antagelig vil bredt sammensatte brukergrupper knyttet til de enkelte forsidene, slik vi så for Harstad, være det som best sikrer kvaliteten på forsideartiklene. Slike grupper vil kunne bli enige om hvilke artikler som bør oppgraderes eller nedgraderes gjennom forsidens diskusjonssider. I det hele tatt har vi stor tro på at slike lokalt eller tematisk orienterte brukergrupper generelt vil gi god kvalitetssikring av innholdet i wikien.