lokalhistoriewiki.no:Diskusjonsforum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

I diskusjonsforumet kan du lufte idéer og ta opp saker av interesse for deg selv og andre brukere på wikien. Det hender at administratorene flytter diskusjoner herfra til andre diskusjonssider eller arkiverer gamle innlegg.

Andre diskusjonssider på wikien:

  • De nyeste innleggene på diskusjonssider knyttet til artikler og bilder
  • Enkeltbrukeres samtalesider: Når du vil kommunisere med en bestemt bruker.
  • Enkeltartiklers samtalesider: Når du vil legge igjen en bemerkning om eller diskutere en bestemt artikkel.
  • Diskusjonsforumarkiv.


Legg inn nytt tema

(For å signere innlegget ditt klikker du på denne knappen Button sig.png som du finner i knapperaden over redigeringsvinduet).



Heimar og folk i Bykle

Eg vil gjerne takke for jobben som er gjort med å legge inn teksten til Heimar og folk i Bykle her på lokalhistoriewiki. Å ha alt dette stoffet søkbart er veldig bra, og å ha høve til å endre i artiklane er også eit gode. Når alle bileta etter kvart kjem på plass, vert dette ei flott kjelde for alle som er glad i lokalhistorisk stoff. Eg vonar at også andre lokalhistoriske bøker frå Setesdal kan bli lagde inn, det vil gje auka høve til å binde saman stoff, slik som bygdene og folka jo er bunde saman gjennom familie og slekt. Vil Lokalhistorisk institutt ta kontakt med Valle for å få eit tilsvarande samarbeid med den kommunen? Deira bygdebøker er jo eldre enn Byklebøkene, så dei treng endå meir til å verte oppdaterte i stoffet. --Harald Haugland (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 15:31 (CET)

Hei, fint å høyre at du sett pris på at vi har fått bygdeboka ut på LW. Vi er i kontakt med ein sentral person i Valle, og det er planar om å sjå nærare på ei oppdatering av bøkene der. Resten av bileta frå Byklesoga blir lagt ut i januar, og då er det på tide å byrje å oppsummere erfaringane og sjå på kva som kan gjerast for Valle sin del. Valle og Bykle har ei felles historie, for det var eitt prestegjeld, og også ein kommune fram til 1902, så sjølv om det går ei soknegrense der var dei to kommunane også ei felles eining. så dette kjem vi til å følgje opp framover. Vallebøkene er utmerka, og ei digitalisering av dei ville vere eit særs godt utgangspunkt for å oppdatere soga frå den kommunen. Ein annan spanande ting er at vi no også har eit samarbeid med Tinn kommune, der historielaget med kommunal støtte skal lage bygdesoge på Lokalhistoriewiki. Der finn vi også ein del lenkjer frå Bykle, og kan sjå enda betre korleis det vil fungere når vi har artiklar frå både kommunar. Det endelege målet - på laaaang sikt - kan vere å få til ei landsdekkjande samling bygdebøker på wikien slik at ein kan følgje folk og ætt på tvers av bygder og kommunar. Chris Nyborg (diskusjon) 18. des. 2014 kl. 16:27 (CET)

Wikimaps hackathon og seminar i Helsinki 5.–8. februar

Wikimedia Finland har satt i gang prosjektet Wikimaps Nordic, som har som mål å gjøre digitaliserte historiske kart og historisk stedfestet informasjon tilgjengelig for alle på Wikimedia Commons. Dette gjøres ved å at opplastede kart på Commons gjennom et webgrensesnitt kan tilføres koordinater (dvs. georefereres) og at bildefilene kan justeres for å sammenfalle med geografien i følge moderne og bedre oppmålte kart (såkalt rektifisering, eller "warping"). Å tilføre historisk stedfestet informasjon til wikiprosjektene åpner opp for en rekke spennende muligheter. Noen eksempler tatt fra egen fantasi:

  • Hvis de historiske kartene ikke bare er ustedfestede bilder, men stefesta kart vil de kunne legges oppå modere kart slik at en kan bla seg gjennom kartlag mellom moderne og historiske kart. Siden det er åpne data kan kartene da kunne videreformidles av prosjekter som Lokalhistoriewiki, Wikipedia, OpenStreetMap eller vises som lag i GoogleEarth.
  • Det kan lages mobilapper som viser hvordan stedet du befinner deg på var i tidligere tider og som blander dette med tekst fra stedfestede Wikipedia-artikler. Gjerne også utvidet virkelighet. Kan bli datakilde for interessante formidlings- og integrasjonsprosjekt som Kultur- og naturreise.
  • Artikler vil i fremtiden (semi-)automatisk illustreres med kartutsnitt som viser geografien i tidligere tider. Rike muligheter for både Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Dette er en mye mye mer effektiv måte å illustrere med kart på enn å lage en masse enkeltfiler manuelt med kartutsnitt fra store bildefiler uten koordinater.
  • Historiske kart vil gjennom nettdugnad kunne tagges opp med gamle stedsnavn, slik at disse blir søkbare slik at en kan spole bakover i tid på stedsnavnene. Dette gir muligheter for å dokumentere stedsnavnhistorie i wikiartikler og refere til kartutsnitt.

Wikimaps Nordic har i første omgang to hovedmålgrupper: Arkiver/biblioteker/museer som har historisk kartsamlinger de ønsker å formidle, samt geomatikk- og IT-kyndige som kan utvikle nettjenestene som skal gjøre det enkelt for brukere å foredle digitaliserte kart.

Wikimaps Nordic arrangerer hackaton i Helsinki. Arrangementet innledes av et seminar Torsdag 5. februar etterfulgt av et hackaton fra fredag 6. februar og resten av helga.

Er det noen fra Norge som kunne tenkt seg å delta? Eller noen som kjenner til noen som burde deltatt? Wikimaps Nordic har fått litt støtte av Nordisk råd, så personer som har gode faglige forutsetninger for å bidra, vil kunne spørre om et reisestipend fra Wikimap Nordics entusiastiske prosjektleder Susanna Ånäs. .

Mer informasjon på programmet for seminaret og hackatonet. Harald (diskusjon) 22. jan. 2015 kl. 12:56 (CET)

Takk for info og oppfordring, Harald! Dette høres interessant ut også for Lokalhistoriewiki. Vi skal "kolla läget" og kommer uansett til å følge med på dette prosjektet framover. --Marianne Wiig 22. jan. 2015 kl. 14:00 (CET)

Wikiarrangementer i Oslo og Tromsø

Nasjonalbiblioteket arrangerer 28. januar wikiverksted med tema utvandring, som er åpent for alle som ønsker å skrive om dette på Lokalhistoriewiki og/eller Wikipedia. Mer informasjon og påmelding.

Riksarkivet arrangerer omvisning med fokus på materiale fra andre verdenskrig og landssvikarkivet 4. mars. Omvisningen er åpen for brukere på Wikipedia og Lokalhistoriewiki. Info om påmelding.

Wikimedia Norge og UiT Norges arktiske universitet inviterer til innsending av vitenskaplige foredrag om ulike aspekter ved Wikipedia til Wikipedia-akademiet 23.-24. april.

--Marianne Wiig 22. jan. 2015 kl. 14:14 (CET)

Beregning av alder

Hei ! er det mulig å få beregnet alder automatisk ved å legg inn fødselsår og dødsår ? mvh --Pmt (diskusjon) 6. feb. 2015 kl. 18:10 (CET)

Narvik 1940 og de som deltok

Bergartilleribataljon nr 3 Jeg søker nærmere informasjon om Bergartilleribataljon nr 3 som deltok i kampene ved Narvik i 1940. I litteraturen som er skrevet i ettertid omtales noen av bataljonene og kompaniene ofte, mens andre nesten ikke nevnes i det hele tatt. Jeg finner lite om Bergbatteribataljon nr 3, kun i bisetninger. Er det noen som vet noe mer om denne bataljonen? På en nettside har jeg funnet oversikt over hele 6. divisjon, de ulike gruppene/bataljonen med antall soldater, befal, kjøretøy og hester. Det står også om antall falne, og hvorfor. Bergartilleribataljon nr 3 hadde som sjef Aksel Kongslien. Det kan virke som om litteraturen om disse krigsmånedene i stor grad er skrevet av tidligere offiserer/befal eller pårørende/etterlatte av de involverte soldatene. Da vil fokus nødvendigvis være der en selv har størst interesse. Selve 6. divisjons innsats og betydning som helhet er godt beskrevet, men noen enkeltgrupper får tydeligvis mer oppmerksomhet enn andre.

Kirsten Elise Johannessen Tromsø

Du kan jo forsøke å søke i lokalavisene, muligens i tilknytning til jubileumsfeiringer. Eller det her [1] Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 11. apr 2015 kl. 15:17 (CEST)

Bergartilleribataljon nr 3 sin historie er utgitt i 1962. den er ikke digitalisert i Nasjonalbiblioteket sin base. Tittel Bergartilleribataljon nr 3's historie gjennom 50 år : (1911-1961) Medvirker:Kvam, S[verre] E[ysteinson] Publisert:Oslo, 1962

mvh --Pmt (diskusjon) 23. des. 2015 kl. 22:52 (CET)




Omfang:

Harmoniumbilde?

Eg har nettopp begynt på artikkelen «Harmonium», og det hadde vore veldig fint med bilde av fleire harmonium (trøorgel) der. Alle som liker å fotografere er hermed inviterte til å vera med på harmonium-fotojakt! Håpar på bilde av mange harmonium — det var mange produksjonsstader for slike kring i Norge. -- Olve Utne (diskusjon) 17. apr. 2015 kl. 13:29 (CEST)

Jeg legger ut et av harmoniet i Åsnes Finnskog kirke nå. Chris Nyborg (diskusjon) 17. apr. 2015 kl. 13:53 (CEST)

Ulike wikier - Avgrensning, samarbeid, rollefordeling, ....

Hei! Det er artig å pusle sammen og inn nytt om gammelt her på LHW!

Jeg har gravd mye om norsk speiderhistorie på speidermuseets wikileksikon. Og derfor grubler jeg ofte på hvor stoff bør plasseres. Her eller der? Er dette et uløselig spørsmål? Er det "anarki"? Det er jo mange organisasjoner som gjør tilsvarende. Ref også f.eks Norsk slektshistorisk forenings slektswiki og (selvfølgelig) Wikipedia.

En ting er hvordan vi som brukere og dere som tilretteleggere organiserer dette. Men er det noe sted drøftet tekniske løsninger for en eller annen teknisk løsning som kan vise wikiartikler - fra ulike wikier - i ett felles bilde? Vet ikke om jeg egentlig håper på det, men hadde vært interessant å høre hva som blir drøftet; argumenter og teknisk handlingsrom.

(Flytt gjerne dette spørsmålet om det passer et annet sted eller er drøftet tidligere)

Jarl V. Erichsen (diskusjon) 28. jan. 2016 kl. 16:08 (CET)

Hei! Fint at du trives med arbeidet i wikien! Og fint at du tar opp samspillet mellom ulike wikier. LW har helt fra starten av vært opptatt av hvordan vi på den ene siden kan samarbeide best mulig med de generelle nettleksikonene (WP, Store norske, Allkunne) og på den andre siden med mindre spesialwikier med steder eller temaer som ramme, og vi har kommunisert med de fleste av dem om dette.
Når det gjelder hvor stoff bør plasseres, så er det nok uunngåelig (men forsåvidt ikke noe problem) at det blir noe overlapp mellom ulike typer wikier. Samtidig er det greit med en viss arbeidsdeling. Det er flere forskjeller mellom oss og Wikipedia, men ift hva en kan skrive hvor, er nok de viktigste at WP opererer med notabilitet, dvs. at noe må være globalt/nasjonalt eller regionalt betydningsfullt for å få plass i wikien, og dessuten at vi, i motsetning til dem, tillater (og oppmuntrer til) forskning. Grenseoppgangene mot de mindre wikiene er nok mindre tydelige, i og med at ingenting er for smått for LW (se Hva kan jeg skrive om?).
WP har et system (såkalt interwiki) som lenker mellom artikler i de ulike lands wikier, men det vil være mye større sprik i artikkeltitler mellom ulike temawikier, og interwikilenking vil derfor ikke gi samme uttelling som på WP. Vi har foreløpig ikke prioritert å sette opp noen automatiserte funksjoner, men i stedet brukt vanlige lenker på artikkelnivå (Se også, Eksterne ressurser) og, der det er relevant, fra forsider. --Marianne Wiig 29. jan. 2016 kl. 17:01 (CET)
Takk for greit svar! En eller annen gang kan det jo være at det dukker opp nye tekniske/tankemessige muligheter for allianser, men jeg lever greit med dette. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 29. jan. 2016 kl. 19:42 (CET)

Fotoarkiv her?

Dette er egentlig to spørsmål:

  • I mitt lokale historielag (Fjære historielag) har vi skannet/avfotografert noen fotosamlinger av ivrige/halvproffe fotografer fra en generasjon eller to siden. Er det relevant å bruke denne wikien som base for deling av disse?
  • Hvis vi skal laste opp noen hundre foto med - i utgangspunktet - lik fotograf/lisens/innledende beskrivelse, - finnes det noen "batch-opplasting", eller må dette gjøres manuelt for ett og ett bilde....?

Jarl V. Erichsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 15:52 (CET)

På det første spørsmålet: Ja, det virker relevant - enkelt sagt, hvis det er relevant for et historielag er det relevant for wikien. Til det andre spørsmålet: Det finnes en løsning som Nasjonalbiblioteket bruker til dette. Hvor enkel den er å ta i bruk er jeg usikker på, men jeg kan snakke med han som laster opp derfra, siden vi uansett treffes tidlig i neste uke. Måten det gjøres på der er at fotograf og beskrivelse legges inn i metadata (det kan gjøres felles for alle bilder) og de kategoriene som er felles legges inn automatisk (f. eks. kommunekategori). Andre relevante kategorier må legges inn manuelt, men det er en jobb som kan gjøres over tid, slik vi gjør det med bildene fra Nasjonalbiblioteket. Chris Nyborg (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 16:23 (CET)
Jatakk, dette høres veldig interessant ut. Avventer din vurdering/info senere. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 19. feb. 2016 kl. 19:20 (CET)

Sidevisningsteller?

Nederst på sidene - men ikke på alle - er det en sidevisningsteller. Er den falt bort fra nyere sider? Sitter med en følelse av at den ikke alltid virker på enkelte sider? Vi skriver ikke nødvendigvis for å få mange følgere, men relevant å følge med på hva som blir sett på. --Jarl V. Erichsen (diskusjon) 20. feb. 2016 kl. 11:50 (CET)

Vi har nylig blitt klar over at telleverket er en funksjon som forsvinner med neste oppgradering av Mediawiki, og at tillegget vi har brukt er så krevende for serveren at den blir tregere. Det har også vært en del problemer med at den ikke teller riktig. I og med at det forsvinner i nær framtid måtte vi begynne å fase det ut, og valgte å trappe gradvis ned. Nå har vi tatt det helt vekk, fordi det ikke fungerte som det skulle lenger, selv om vi også gjerne skulle hatt telleverk på hver enkelt side.
Det er kjedelig når det skjer ting som ligger utenfor vår kontroll, men i dette tilfellet har det ført med seg noe vi mener er veldig positivt. På forsidene for kommuner og emner har vi hatt en oversikt over de mest leste artiklene. Den fungerte bra til å begynne med, men etter hvert ble det en statisk oversikt. Gamle artikler hadde nemlig fått så mange visninger at det på mange forsider ble nesten umulig for nye artikler å ta igjen forspranget. Det ble en selvforsterkende effekt, hvor artikler som allerede var mye lest fikk enda flere visninger. Nye artikler derimot ble ikke vist fram. Fordi telleverket forsvinner måtte vi tenke nytt, og vi har nå i stedet lagt inn seksjonen ”andre artikler”, som viser et tilfeldig utvalg på femti artikler fra kategorien. Den oppdaterer seg automatisk og fanger opp både nye og gamle artikler. Vi tror det vil bidra til at flere lesere blir kjent med bredden og veksten på Lokalhistoriewiki. Det vil også være tilfredsstillende for nye brukere at artikler de har jobbet med kommer opp på listen. Og selvsagt for gamle brukere at det nye de har arbeidet med også får oppmerksomhet. --Marianne Wiig 23. feb. 2016 kl. 13:35 (CET)
OK, da er det tenkt på og ikke bare en tilfeldighet. Blir spennende å følge videre arbeid. Takk for svar. Jarl V. Erichsen (diskusjon) 23. feb. 2016 kl. 14:04 (CET)

Ny mal?

For arbeid på den nye bibliotekhistoriske avdelinga hadde det kanskje vært lurt med en egen kildemal? http://bibliotekhistorie.no/index.php/Hovedside Men er det en ulempe at denne kilden før eller seinere vil bli stengt? Usikkert når Utforming av denne malen bør noen med mer erfaring stå for

her bør vi nok bruke {{Norsk bibliotekhistorie}} - den forteller hvor det kommer fra, og lenker til en artikkel vi må få på plass om prosjektet som forklarer hvorfor dette er en grei kilde. I tillegg plasserer den artiklene i Kategori:Norsk bibliotekhistorie. Chris Nyborg (diskusjon) 9. mar. 2016 kl. 18:13 (CET)

tilsynsmann for RFA

Hei. Jeg holder på med å skrive av en nekrolog fra en lokalavis til bruk i Årbok for Mosvik historielag 2016. Det står om ordfører Jørginus Stavrum (1849-1923) at han var tilsynsmann for R.F.A.. Jeg vet ikke var dette er, men ser at det samme sies om Eilert Horvik (1865-1933).

Jeg antar dette er et samvirkeforetak eller en liten offentlig etat med tilsynsmenn/kontakter i hvert herred. («Rådet for alderstrygden»? «Riksnemnda [for] Fe-Avl»? «Riksforsikringsanstalten»?!) Noen som vet? Mvh --Morten O. Haugen (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 14:29 (CEST)

Riksforsikringsanstalten hadde egne tilsynsmenn - se Paal Berg her: [[2]] Jarl V. Erichsen (diskusjon) 1. mai 2016 kl. 16:33 (CEST)

Artikkeldiskusjonssider på Google?

Ved et tilfeldighet oppdaget jeg at noe av min kommentar om Lingemedaljen dukket opp på Google under et søk på Lingemedaljen. Er det formålstjenelig at Lokalhistoriewikis diskusjonssider vises på søkemotorer? Jeg mener nei. KjellG (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 18:57 (CEST)

De skal egentlig ikke vises; vi har lagt inn kode slik at de ikke skal indekseres. De er sjelden gode treff, og det er en ekstra belastning at de bli indeksert. Men dessverre er det ikke alltid at Google og andre søkemotorer følger instruksene som er koda inn, hvorfor aner jeg ikke. Det er dessverre ikke mye vi kan gjøre, annet en å rapportere inn hvert treff vi får til Google som en feilindeksering, og det blir fort mye arbeid uten at det er noen særlig sjanse for at de gjør noe med det. Chris Nyborg (diskusjon) 24. mai 2016 kl. 21:57 (CEST)

Lenke til blogginnlegg på wikiartiklar?

Hei - eg har følt behov for å utdjupe eigen synspunkt på lokalhistoriefeltet i ein eigen blogg: http://arnfinnkjelland.blogspot.no/

Det er muleg å lenke til enkeltinnlegg frå denne bloggen, t.d. dette innlegget som kunne vore lagt under metodeartikkelen om gards- og slektshistorie - men spørsmålet er om det er interessant å lenke wikien opp til denne kategorien stoff?

Mvh --Arnfinn Kjelland (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 11:50 (CEST)

Eg tillet meg å føre opp blogginnlegget i litteraturlista i artikkelen Gards- og slektshistorie. Det bør absolutt refererast frå wikien til relevante artiklar på andre nettstader. Det er ikkje minst viktig under metodeartiklar. NLIs håp er at metodeartiklane kan supplere og forbetre den rettleiingstenesta som instituttet heile tida har hatt som sentral oppgåve. Openberre fordelar med metode-/rettleiingsartiklar på wikien er at her kan fleire røyster høyrast. Anna kompetanse enn instituttets kan gjere seg gjeldande. Og ikkje minst: råd og metodeoppskrifter kan diskuterast (historisk metode er alltid diskutabelt). --Hans P. Hosar (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 08:48 (CEST)

Vulkan jernstøberi og mekaniske verksted

Er det noen som kjenner til mulige kilder om Vulkan jernstøberi og mekaniske verksteds aller tidligste historie? Vulkan ble startet i 1873, men jeg finner ikke detaljer om de første årene. I følge Kristiania adressebok var min oldefar Ferdinand Ludvig Vibe "værkseier" og "indehv." av Vulkan i årene 1879 til 1882. I 1883 var han "ingeniør Vulkan" og i 1884 bare "ingeniør". Jeg vet at familiens eiendom i Rosenborggaten 11 kom på tvangsauksjon i desember 1884, så det er vel rimelig å anta at han gikk konkurs og at både Vulkan og R11 gikk med i dragsuget. Om min oldefar var en av stifterne av Vulkan vet jeg altså ikke, men han må tydeligvis ha vært med fra de første årene.

mvh

Nils Vibe

Hei, du kan jo gjøre et søk her: Vulkan jernstøberi eller her: Vulkan jernstøperi i Nasjonalbiblioteket. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 1. juni 2016 kl. 20.36 (CEST)
Står en Vulkan dampmaskin 4 hk på Fetsund lenser fra ca 1891. Likens den båten den sto i, også døpt Vulkan. KjellG (diskusjon) 29. jun. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Biermanns gate 6

Jeg har skrevet en artikkel om denne staselige murbygningen i kveld, men har oppdaget motstridende opplysninger om hvem som overtok bygningen etter Amund Ringnes' død. En kilde skriver at den ble kjøpt av bryggeriet i 1915, men en annen kilde skriver at arvingene solgte den i 1917. Kunne noen undersøke dette for meg i tinglysingen? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 22:31 (CEST)

Uttesting av visuell redigering

For å bruke visuell redigering, trykk på blyantikonet i redigeringsvinduet.

Vi har nå installert et tillegg for visuell redigering, som vi tror vil gjøre det enklere å gjøre endringer i wikiartikler. Tillegget har foreløpig status som eksperimentelt. Det betyr at vi verken kan garantere at det vil fungere perfekt fra første stund eller love at det blir en permanent løsning, men vi syns det virker lovende. Det er snakk om en såkalt WYSIWYG (what you see is what you get) editor som gjør det mulig å redigere på "forsiden" av artikkelen.

Slik gjør du det: Når du er innlogget og går inn på Rediger, vil du finne et blyant-ikon (ligner kanskje mer på en fargestift?) til høyre i rammen over skrivevinduet. Når du holder musa over, kommer "Bytt til visuell redigering" opp og når du klikker på ikonet, får du opp artikkelen slik den ser ut i lese-versjon. Nå kan du gjøre endringer direkte i teksten og deretter klikke på den blå "Lagre"-knappen øverst i høyre hjørne. Vi skal få opp en mer utførlig hjelpeartikkel om dette etter hvert. Marianne Wiig 17. aug. 2016 kl. 16:30 (CEST)

Da eg nettopp prøvde på Ner-Brøste_(Rauma) ser det ut til at redigeringa gjekk bra, men etter lagring på nymåten fekk eg windows-meldinga "Er du sikker på at du vil forlate siden" + noe om at det ikke var sikkert endringane var lagra. Da eg likevel gjekk ut, vart eg kasta ut av heile lokalhistoriewikien (fana). Men redigeringane vart lagra. Mvh Arnfinn
Hei Arnfinn! Litt uheldig bivirkning det der... Vi merker oss dette og ser etter løsninger! Marianne Wiig 19. aug. 2016 kl. 11:18 (CEST)

Roan kirke

Er det noen som har tilgang til et bilde av Roan kirke med åpen lisens? Skulle gjerne brukt et slikt i artikkelen Bjørnør kommune, som igjen er aktuell i og med kommunereformen 2018. -- Olve Utne (diskusjon) 26. aug. 2016 kl. 13:42 (CEST)

Lokalhistoriewikiseminar 22. oktober

Lørdag 22. oktober arrangerer NLI seminar om Lokalhistoriewiki. Her blir rom både for teoretisk refleksjon og utveksling av erfaringer om praktisk wikiarbeid. Blant spørsmålene vi ønsker å få belyst er: Hvem deltar og hvem deltar ikke på nett? Reproduserer vi historiefagets kjønnsubalanse på nettet? Og med utgangspunkt i konkrete prosjekter vil vi ta opp: Hvordan organisere wikiprosjekter? Hvordan rekruttere brukere? Hvordan finne og bruke kilder? Hvordan kan historie på nett og på trykk utfylle hverandre? Programmet for seminaret kommer snart! Marianne Wiig 26. aug. 2016 kl. 17:34 (CEST)

Se programmet for wikiseminaret og meld deg på! Marianne Wiig 19. sep. 2016 kl. 11:17 (CEST)


DigitaltMuseum

DigitaltMuseum har forvirret meg den senere tiden. Se på dette bildet: [3] Som dere ser, er det lagt ut en funksjon som gjør at en blant annet kan dele det på Facebook. Likevel står det under at det er underlagt copyright. Under et annet bilde, som også har en slik funksjon, stod det man fikk vite lisensen gjennom kontakt med opphavspersonen. Spørsmålet blir da: Er det greit å dele disse bildene på FB eller ikke? Takknemlig for svar. På forhånd takk og med ønske om en fortsatt god jul. Mvh.Mbakkel2 25. desember 2016 kl. 13:59 (CEST)

Hvis bildet ikke er fritt, er det ikke greit å dele det på Facebook. Selv om Digitalt museum gir inntrykk av at det er i orden, er det egentlig ikke det, og det er den som deler som sitter med ansvaret. Nå er det nok en del av bildene som er merka som ufrie som egentlig kan deles, fordi rettighetene har utløpt, men da må man i så fall forsikre seg om det selv. Det eksempelet du har lagt inn er ikke fritt, og kan ikke deles, ettersom Egil M. Kristiansen lever - da må han gi tillatelse (NB1 lenkene til Egil Kristiansen under bildet fører til feil person, det er automatiske Wikipedia-lenker som bommer på målet). Merking med "opphavsrett" er forøvrig egentlig nokså meningsløst - alle fotografier er underlagt opphavsrett, det spørs bare om retten til å lage kopier (publisere, trykke opp osv.) har utløpt eller ikke, eller om opphavspersonen har lagt på en fri lisens. Dette gjør det dessverre ofte vanskelig å vite hvordan man skal håndtere bilder fra Digitalt Museum. Ha en riktig god jul du også! Chris Nyborg (diskusjon) 25. des. 2016 kl. 15:26 (CET)
Takk skal du ha, Cnyborg. Jeg har kontaktet de ulike arkivene og museene som har disse fotografiene. Mvh. Mbakkel2 26. desember 2016 kl. 01:20 (CEST)

Kafé Bomben i Søndre gate, Grünerløkka, Oslo?

Jeg jobber i en helt annen sammenheng med den svenske lyrikeren Nils Ferlin. Han gikk "på loffen" i Norge med en kamerat i 1917. For å treffe Kristianiabohemen, men de viste seg å være utrydda... Men han skal ha vært på en kafé "Bomben" i "Söndergaten" der det "ibland gick så hätt till att bara fönsterbågarna blev kvar" (Häggqvist, Arne: Ferlin, Sthlm, 1942). Har noen peiling på denne?

De stakk, klokelig, derfra, men havna i dårlig selskap med noen norske karer, som stal en motorbåt for å stjele langs fjorden. Svenskene skjønte tegninga og krevde å bli satt i land, men det ble ”… på otillåtet område vid Dröbaks fästning”, altså Oscarsborg. Som var i full beredskap pga krigen. De ble jaga og skutt etter og redda seg i land etter en ”äventyrlig simtur”, for øvrig i for så å bli sendt hjem på konsulatets bekostning (Westerström, Jenny: Nils Ferlin : ett diktarliv. Sthlm, 1998.)

Jeg har sett på adressebøker for 1916 og 1918 (1917 mangler på Digitalarkivet), og i begge finner jeg et par avholdskaféer. Ingen «Bomben», men det kan jo ha vært et kallenavn. Og avholdskaféer var ikke alltid alkoholfrie... Hvis dette virkelig var et sted der det gikk hardt for seg finnes det trolig noe i et arkiv, og jeg lurer på om det ikke er lurt å høre med Oslo byarkiv om de kan sitte på noe. Det høres jo ut som et ordensproblem, og de har det med å havne både hos politiet og i bystyret. Chris Nyborg (diskusjon) 10. jan. 2017 kl. 08:53 (CET)

Sletting av side

Hei! kan dere slette siden Gater og veier i Ålesund kommune da den er flettet sammen med Gater og veger i Ålesund mvh Pmt (diskusjon) 22. jan. 2017 kl. 12:46 (CET)

Den er sletta - men er allikevel blå i linja over, ettersom det er lagt inn en omdirigering slik at man får den opp også om man skriver «veier» i søkefeltet. Chris Nyborg (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 14:21 (CET)

Misjonsforeninger

Jeg gleder meg over at dere har fått lange kategorioversikter med misjonsforeninger fra VID. Kanskje kan også denne delen av historien bli mer synlig. Etter det jeg kan se av listene, gjelder det foreninger for Det Norske Misjonsselskap (NMS). Men det er/var mange andre misjonsorganisasjoner, noen av dem hadde nesten like mange foreninger. Indremisjonsselskapet, Misjonssambandet, Santalmisjonen, Israelsmisjonen. I den tiden Organisasjonenes Fellesråd (OF) fungerte med sine Geilomøter (jeg vet ikke om den fremdeles fungerer, men geilomøtene tror jeg er historie nå) var det 11 organisasjoner med, det var de største, og så var det mange små. Jeg tenker derfor at overordnet kategori trolig burde være misjonsforeninger, men så burde alle kategoriseres etter hvilke(n) organisasjoner de sluttet seg til. Ofte hadde de like navn, for eksempel etter sted. Av den grunn synes jeg at titlene i kategorien VID historiske arkiv blir feil. Om det er slik jeg antar, bør avklares med VID. Kanskje sidene heller burde hete NMS-foreninger i Akershus, osv.? Harald Haugland (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 13:19 (CET)

Flott at du blir engasjert av dette. Det vi tenker - og som VID er enige i - er at dette er starten på mer fullstendige lister. Derfor ba de om å få inn en kolonne for «organisasjonstilhørighet», hvor det kan markeres om det er NMS eller en av de andre misjonsorganisasjonene de tilhører. Jeg tror de har rett i at det er en fordel å samle alt ett sted, for de som leter etter en forening vil ofte bare vite navn og sted, og knapt nok det - og ikke hvilken organisasjon foreninga tilhørte. Da vil vi få en mest mulig fullstendig oversikt over aktiviteten i et område. Det vil også gjøre det lettere for bidragsytere å legge inn foreninger når alt samles på ett sted. I og med at det er sorterbare tabeller kan man da også sortere etter organisasjon hvis man vil, og slik få ut oversikter over hver enkelt av dem. Noen av listene er lange, og vil bli betydelig lenger, men de er fortsatt innafor det vi klarer å håndtere. Dersom noen skulle vise seg å bli for store når vi får inn andre organisasjonene tror jeg heller løsningen er å splitte opp på kommuner, framfor å dele etter organisasjoner. Jeg tenker i hvert fall at dette er en grei måte å starte på, og så må vi se på ting etterhvert som vi får inn stoff.
Kategorisering etter organisasjon virker hensiktsmessig, ettersom dette kan bli et stort antall. Da vil vi også få en ekstra vei inn til stoffet. Den overordna kategorien er fin for å kunne sortere ut alle misjonsforeninger uavhengig av tilhørighet, men med begge kategorier på plass vil vi få et system som tillater flere mulige sorteringer og utplukk.
En ting som kan være greit å gjøre er å legge inn et ekstra avsnitt i innledninga på hver fylkesliste, slik at dette du tar opp forklares. Jeg sitter midt i noe annet nå, og skal holde et foredrag i morgen, men jeg skal kunne få skrevet og klistra inn det på torsdag. Chris Nyborg (diskusjon) 7. feb. 2017 kl. 14:15 (CET)