1909

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 6. jan. 2011 kl. 01:16 av Olve Utne (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Gå til: navigasjon, søk
1909
MCMIX

| 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre |

| 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene |

◄ ◄ | | 1904 | 1905 | 1906 | 1907 | 1908 | ◄ 1909 ► | 1910 | 1911 | 1912 | 1913 | 1914 | | ► ►

Begivenheter i 1909
Dødsfall - Fødsler
Etableringer - Opphør
Fotografi fra 1909


Artikler

 

Dødsfall

Karl Seip.

Karl Seip (født 5. april 1850 i Christiania, død 16. september 1909 i Lillehammer) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år. Karl Seip vokste opp i Gausdal, hvor faren ble prest i 1855, og i Odalen, der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på Nissens skole i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos Christopher BruunVonheim folkehøgskole i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården Aulestad til salgs. Seip kjente Bjørnstjerne Bjørnson og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Seip var misjonslærer ved Botsfengselet i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved Den kvinnelige industriskole og Ihles pikeskole. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i Åfjord, hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i Frosta.

Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i Trondhjems stift, en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.

  Les mer …

Emil Michelet eide og bodde på Nedre Furuset i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Cæsar Emil Ramel Michelet (født 20. juni 1834 i Trøgstad, død 10. juli 1909 i Kristiania) var fabrikk- og gårdeier i Kristiania. Han er særlig kjent som eier av Christiania Pudretfabrikk, som lagde gjødsel. Han brukte selv gjerne navnet Emil Michelet. Han var sønn av Michael Sundt Tuchsen Michelet (1801–1876) og Karen Sofie Michelet f. Sørensen (1799–1884), og vokste opp på Nordre Strønæs i Trøgstad. Foreldrenes ekteskap var ikke lykkelig, og i 1838 gikk de fra hverandre. Faren bosatte seg på Hersæter i Trøgstad, som han også eide, mens mora ble boende på Nordre Strønæs som hadde tilhørt hennes far. I 1841, da Emil Michelet var sju år gammel, solgte hun gården.   Les mer …

Abraham Hesselberg fotografert ca. 1885.
Foto: Carl Christian Wischmann/Oslo Museum.

Abraham Hesselberg (født 19. mars 1817 i Tønsberg, død 18. januar 1895) var opprinnelig skipsfører, men etablerte seg som forretningsmann i Kristiania på 1850-tallet. Sammen med blant andre Mads Ellef Langaard etablerte Hesselberg Frydenlunds bryggeri i 1859. Hesselberg var også med på å etablere Follum tresliperi i 1873, også her sammen med blant andre Mads Langaard. Hesselberg var også en av de første aksjonærene i Nylands verksted.

Ved folketellingen for Christiania i 1865 er Hesselberg oppført som Kjøbmand med adresse Kirkegata 6. Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er han oppført som grosserer på samme adresse, som er spesifisert som 6b.   Les mer …

Sandtorgholmen handelssted juni 2010.
Foto: Tor Ivar Hansen
Othelius Hildebrandt Gotaas (født 1. mai 1841 i Meløy kommune, død 2. april 1909Sandtorg i Trondenes kommune) var en svært aktiv skikkelse i nordnorsk forretningsliv på slutten av 1800-tallet og de første årene etter århundreskiftet. Othelius Gotaas hadde bakgrunn fra en innflytelsesrik slekt i nordnorsk handelsliv. Med hjelp fra sin onkel Erasmus ZahlKjerringøy overtok han handelsstedet Sandtorgholmen i 1869 etter at den forrige handelsmannen, Christen Peder Christensen, hadde gått konkurs. Til handelsstedet hørte også et av regionens største gårdsbruk.   Les mer …

Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder.
Foto: Jorun Vang (2008)
Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend.   Les mer …

Paléet. Karl Johans gate 37. Bygningen er oppført av Thorvald Meyer og var hans privatbolig.

Thorvald Meyer (1818–1909) var født 23. september 1818 i Christiania som sønn av skipsrederen, trelast- og forretningsmannen Jacob Peter Meyer og kona Ingeborg Marie (født Barth Muus). Som sønn av en velhavende forretningsmann fikk han sin utdannelse i Frankrike og England, mens hans øvrige liv var nært knyttet til Christiania. Etter utdannelsen gikk han inn i farens firma og i 1848 innvilget magistraten ham borgerskap.

Thorvald Meyer giftet seg 4. oktober 1841 med Annichen Mathea («Thea») Tofte, datteren til Andreas Tofte som drev med handelsvirksomhet og ble Christianias første ordfører. Han ble opptatt som kompanjong i sin svigerfars forretning. Han arvet senere også farens firma. Thorvald Meyer var svoger av Thomas Johannessen Heftye, svigerfar til godseier på Bogstad gård, Herman Wedel Jarlsberg, samt til Axel Heiberg og politikeren Christian Schweigaard.   Les mer …

Anne omkring 1860-61 med sønnen Ola, født mars 1859.
Anne Olsdatter Evenstad (1830-1909) var husmannsjenta som ble husfrue på en av Østerdalens største gårder, som Ola Klefsås så treffende har beskrevet henne i Norsk biografisk leksikon.Anne ble født på husmannsplassen Kjølhammaren under Atneosen i Stor-Elvdal 17.12.1830. Foreldrene var Ole Olsen (1790-1867) og Sigrid Olsdatter (1795-1891). Etter å ha vært tjenestejente på storgården Atneosen kom hun i tjeneste på Evenstad, hvor hun ble forlovet med odelsgutten Ole Olsen Evenstad (1827-1859). Ole Olsen døde kort før vielsen, og Anne fødte sønnen Ole (1859-1891), før hun giftet seg med Erik Bergersen Messelt (1825-1867) og overtok Evenstad. Etter sønnens død i 1891 satt Anne Evenstad som enearving til hele Evenstad-eiendommen. Allerede i 1859 hadde hun opprettet legatet ”Ole og Anne Evenstads Minde, til værdige Trængende og til Almueoplysningens Fremme i Storelvedalens Sogn”, på 5000 Spesidaler. I 1899 fordelte hun hele 1 million kroner i sitt testamente (til sammenlikning var statens samlede skatteinntekter samme år på 43 mill.) Legatet ”Marit Øvergaards Minde til understøttelse eller uddannelse for unge eller gamle, ugifte kvinder inden Storelvedalens herred” ble opprettet med 50 000 kr.   Les mer …

Kristoffer Holsts maleri av Samasjøen i 1903.
Kristoffer Holst, kunstmaler. Født 12. august 1884 på gården Sama i Trondenes kommune, døde 10. juli 1909. Han var bror av bl.a. Elias Weltzien Holst og Kristian Holst. Kristoffer var bare 25 år gammel da han druknet under bading i Hagavannet.

Tross sin unge alder var han en aktiv og talentfull maler. Som 17-åring reiste han til Kristiania for å gå på Den kongelige tegneskole. Han var i denne tiden elev av både Knud Bergslien og Eivind Nielsen. Han var også på studietur til München og Bretagne, hvor han jobbet sammen med Severin Grande (1869-1934).

I sitt siste leveår var han elev hos den berømte franske maleren Henri Mathisse (1869-1954), som regnes som en av de største blant de tidlige modernistene.   Les mer …

Opphør

 

Fødsler

Alf Engen
Foto: Eiker Erkiv

Alf Engen var en av tidenes mest allsidige skiløpere. Han ble født i Mjøndalen 15. mai 1909, som den eldste av de tre verdensberømte Engenbrødrene. I hopp, langrenn, utfor, og slalåm, var Alf amerikansk mester, i alt 16 ganger! Han satte verdensrekord i hopp, og var nordamerikansk mester i 1937. En gang satte han ny verdensrekord to ganger i løpet av en dag.

Han var trener for den amerikanske skitroppen til OL i 1948. Alf Engen døde i 1997.   Les mer …

Rolf Jørgen Fuglesang (født 1909, død 1988) var jurist og politiker i Nasjonal Samling.

Fuglesang ble NS' partisekretær i 1934. Den 25. september 1940 ble han statsrådssekretær for Josef Terbovens kommissariske statsråder. Da Quisling opprettet sin regjering 1. februar 1942 ble han partiminister, en posisjon han hadde til november samme år. Han ble da kulturminister etter Gulbrand Lundes død, og hadde den posisjonen til frigjøringen. Han regnes som sentral i oppbyggingen av både partiet og det nazistiske maktapparatet under krigen.

Under landsvikoppgjøret ble han i 1946 dømt til livsvarig fengsel. Han ble løslatt i 1956.   Les mer …

Etableringer